Hytteeiere fortviler: - Bor der ulovlig

Ifølge Norges Hytteforbund bor det folk permanent på opp mot 10 000 hytter i Norge, uten at husene er registrert som bolig. - Kommunene har latt det skje, mener styreleder i forbundet, Trond G. Hagen.

HYTTELIV: Ifølge Norges Hytteforbund får de stadig henvendelser fra fortvilte hytteeiere som har bodd på hytta i en årrekke, og som har det som sin eneste bolig, men som likevel ikke får strømstøtte. Her fra Lindøya i indre Oslofjord. Foto: Fredrik Varfjell / NTB
HYTTELIV: Ifølge Norges Hytteforbund får de stadig henvendelser fra fortvilte hytteeiere som har bodd på hytta i en årrekke, og som har det som sin eneste bolig, men som likevel ikke får strømstøtte. Her fra Lindøya i indre Oslofjord. Foto: Fredrik Varfjell / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Fram til i høst fikk de som har bostedsadresse på hytta strømstøtte fra staten, som gjorde at flere valgte å melde flytting til fritidsboligen.

Nå har strømselskapene fått kontrabeskjed fra staten: hyttene som skal få støtte må være registrert som bolig, og ikke fritidsbolig.

Det reagerer Norges Hytteforbund på.

- Det finnes mange hytter i Norge som folk bor på permanent, og det er den eneste boligen de har. De har bodd der i mange år, noen i så mange som 15 år - lenge før strømkrisen oppsto, sier Trond G. Hagen, styreleder i Norges Hytteforbund til Børsen.

HYTTEMARKEDET I INDRE OSLOFJORD: Hyttemegler Marius Berge tror denne hytta på Nakholmen vil sette ny prisrekord i indre Oslofjord. Video: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Har godkjent bruksendring

Hytteforbundet mener at dette gjelder opp mot 10 000 hytter i Norge, og at «kommunene har latt det skje». Hytteboerne har betalt skatter og avgifter til kommunen, selv om de i henhold til loven skulle ha meldt om bruksendring først.

- Kommunen har i praksis godkjent bruksendring, siden de ikke har reagert. Det er først nå, på grunn av strømstøtten, eller den manglende strømstøtten, at dette har blitt oppdaget. De bor der ulovlig, sier han.

Å søke om bruksendring til bolig koster rundt 30 000 kroner, ifølge Hagen. Og man er ikke garantert at man får det godkjent.

- Selv om hytteeierne er ansvarlig, så har kommunen et moralsk ansvar for å sørge for at det går i orden. De har tillatt at de har bodd der i mange år, og kan ikke bare fraskrive seg det. De har tatt imot skattepenger i årevis, sier Hagen.

Hagen og forbundet mener at saksbehandlingsgebyret må bli fjernet, og at søknadene om bruksendring må bli godkjent.

En av dem som også er kritisk til denne ordningen, er partiet Rødts Sofie Marhaug, som i en kronikk på TV 2.no torsdag gikk hardt ut mot hvordan strømstøtten treffer.

- Kommunene som behandler søknader

Olje- og energidepartementet legger ansvaret for dette over på kommunene.

- Etter plan- og bygningslovgivningen stilles det krav til hva som kan brukes som helårsbolig. Det er kommunene som behandler søknader om bruksendringstillatelse fra fritidsbolig til bolig innenfor rammene av dette regelverket. Det er ikke naturlig for Olje- og energidepartementet å kommentere kommunenes saksbehandling av slike søknader, skriver kommunikasjonsrådgiver i Olje- og energidepartementet Benedicte Øhren Danielsen i en epost til Børsen.

Kommunikasjonsdirektør i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, Kjetil Bjørnsrud, skriver i en epost til Børsen at han ikke mener at Oslo er en typisk hyttekommune, og at henvendelsen heller burde gå til en annen kommune. Og siden strømstøtten er statlig, er det ikke naturlig for ham å kommentere den, skriver han.

- Når det gjelder Oslo kommunes gebyrer i byggesaksbehandling, så er den basert på selvkostprinsippet, nedfelt i plan- og bygningsloven og forskrift for Oslo kommune og vedtatt av Oslos politikere. Et bortfall av gebyrer så hytteeiere skal få gratis saksbehandling, er et politisk spørsmål, skriver han.

- Ulovlig

Ifølge Norges Hytteforbund gjelder dette mange hytter på Nesodden. Nesodden kommune syns ikke forslaget til forbundet er en god idé.

- Den løsningen som Norges Hytteforbund tar til orde for er dessverre ikke en farbar vei. Det ville være ulovlig å gjøre det de foreslår, skriver en av deres rådgivere i en e-post, og viser til strømstøtteloven § 4.

Kommunen skriver videre at bruksendring av fritidsboliger er «ingen enkel sak», på grunn av kravene plan- og bygningsloven stiller til både bygningsmasse og infrastruktur.

- Kommunen mener at dette problemet må løses ved å «ta tyren ved hornene», og se på strømstøtteloven og fortolkningen av den, fremfor å gjøre dette til et plan- og bygningsrettslig spørsmål, skriver de, og legger til:

- En mulig løsning vil være at nettselskapene krever bostedsbevis som grunnlag for å gi strømstøtte til de boligene som i dag ikke får. Dette vil gjøre at også disse husholdningene får akseptable strømkostnader slik intensjonen i strømstøtteloven er.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer