Hytteparadis til gigant­søksmål mot Oslo kommune

600 hytteeiere i Oslofjordens indrefilet har hyret toppadvokater i oppgjøret mot kommunen.

LUKSUS: Hytteeiere i Oslofjordens indrefilet varsler gigantsøksmål mot Oslo kommune. Foto: Espen Bratlie / Samfoto
LUKSUS: Hytteeiere i Oslofjordens indrefilet varsler gigantsøksmål mot Oslo kommune. Foto: Espen Bratlie / Samfoto Vis mer
Publisert

600 hytteeiere i Indre Oslofjord varsler at de går til søksmål mot Oslo kommune. Bakteppet er en betent strid om hvorvidt private utbygginger er lovlige.

- Dette dreier seg om byggesaker på øyene i Oslofjorden fra 1990-tallet og utover, altså før en ny reguleringsplan ble vedtatt. Vi hevder at tiltakene de nå mener er ulovlige, ikke var søknadspliktig den gang, sier Hanne Finstad til Børsen.

Hun er leder i Lindøya Vel og i fellesstyret for de tre velforeningene som sammen går til krig mot kommunen. Det er fremmet søksmål på vegne av 314 hytteeiere på Lindøya, 186 Nakholmen, og 93 på Bleikøya - også kjent som Oslofjordens indrefilet.

Populære hytter

Mange av mikrohyttene i fjorden er kjent for å ha enkel standard, uten innlagt vann og felles utedo. Børsen har tidligere omtalt flere av objektene, som selges til svimlende summer.

Ifølge Avisa Oslo, som først omtalte saken, er hyttene fra 1920 og 30-tallet, og opp gjennom de siste 100 åra har hytteeierne gjort mange tilpasninger på hyttene. Og det i god tro.

- Vi har besluttet å gå til søksmål, fordi vi mener å ha argumentene på vår side, fortsetter Finstad.

Det skal være kostbare advokater i firmaet Bahr hytteeierne har satt på saken.

Byggekomité

For i alle år har hytteeierne søkt til øyenes interne byggekomité om å få lov til å bygge ut på hyttene sine.

Med godkjenning fra denne komiteen har hytteeierne trodd det var helt greit å bygge plattinger, balkonger, overbygde inngangspartier, levegger, støttemurer, hekker, blomsterbed, partytelt og mye annet.

Ved større inngrep, blant annet på fasade, skal man imidlertid ha trengt klarsignal fra plan- og bygningsetaten (PBE). Avisa Oslo skriver videre at denne praksisen var det Oslo kommune som vedtok og praktiserte.

Dette skal imidlertid ha vært i strid med plan- og bygningsloven.

Finstad mener at aktørene i dag står milevis unna hverandre i tolkningen av regelverket.

- Her har det eksistert en saksbehandlingsrutine mellom kommunen og velforeningene i årtier. Men nå vil ikke kommunen anerkjenne det byggereglementet de selv praktiserte da disse byggesakene ble oppført. Det skaper problemer, sier Finstad.

Kommunen med skrekkbeskjed

Kommunen kjenner seg ikke igjen i dette narrativet.

- Plan- og bygningsetaten har siden vi startet ulovlighetsoppfølgingen i 2005 gitt hytteeierne beskjed om at tiltak som er godkjent av den interne byggekomiteen, ikke er gyldige. Slike saker har vært prøvd av Statsforvalteren flere ganger, som har vært enige med etatens vedtak hver gang, forteller direktør i plan- og bygningsetaten Anne-Marie Vikla, til Børsen.

- Da reguleringsplanen i 2018 ble vedtatt, informerte kommunen hytteeierne bredt om hva som er lov og ikke lov på øyene, legger hun til.

Nå følger de opp med «pålegg om fjerning av eldre ulovligheter». Dersom utbyggingene ikke fjernes innen en gitt frist, ventes en saftig tvangsmulkt.

Opptil 70 000 kroner

- Ifølge PBE dreier det seg nå om 44 ulovlighetsforhold, der tvangsmulkten ligger på om lag 20 000 kroner per tiltak. Enkelte trues med tvangsmulkt på nærmere 70 000 kroner, hevder Finstad.

Ifølge direktør Vikla har plan- og bygningsetaten «formidlet ulovlighetene overfor hytteeierne i lang, lang tid», så langt tilbake som 2005.

- Vi har gjennom de siste ti åra hatt en direkte dialog med velforeningene, både i form av møter, befaringer og brev.

Vinn-vinn-situasjon

Til Børsen sier Vikla at Oslo kommune skal sikre allmennhetens interesser og fri ferdsel på øyene, men er opptatt av en vinn-vinn-situasjon i møte med hytteeierne.

- Reguleringsplanen har gitt hytteeierne rett i å ha hytta, vi erkjenner det. Intensjonen i planen for øyene er at bebyggelsen skal kunne opprettholdes uten at det går på bekostning av naturmangfoldet og allmennhetens interesser, sier direktøren.

Hun legger til at øyene er statlig eid, og har vært regulert til friluftsområde siden 1977.

- Befolkningen skal kunne ferdes fritt på øyene og ha tilgang til strandområdene. Du og jeg, og folk flest, skal kunne ferdes her langs stranda for å nyte naturen eller for å bade. Men hvis området framstår som privatisert, vil du da ferdes der? Vi er opptatt av at hytteeierne skal få ha sine hytter, men at man ikke privatiserer mer enn nødvendig.

Hun opplyser at kommuneadvokaten nå jobber med et tilsvar til søksmålet.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer