Økonomisk krig:

- I drøyeste laget

En atommakt i økonomisk kollaps er «ukjent farvann», advarer NTNU-professor, som mener retorikken nå bærer preg av å være følelsesladd og lite gjennomtenkt.

KRIG: Sanksjoner som rammer vanlige russere er noe Putin kan vinne oppslutning på, sier norsk ekspert. - Her må man tenke konsekvenser. Hvis man klarer å innføre målrettede sanksjoner som rammer eliten rundt Putin, kan det ha virkningen man ønsker. Foto: Alexei Nikolsky / AP / NTB
KRIG: Sanksjoner som rammer vanlige russere er noe Putin kan vinne oppslutning på, sier norsk ekspert. - Her må man tenke konsekvenser. Hvis man klarer å innføre målrettede sanksjoner som rammer eliten rundt Putin, kan det ha virkningen man ønsker. Foto: Alexei Nikolsky / AP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Det er svært viktig nå å holde hodet kaldt, og tenke på hva som virker. Ikke bare på hva som føles godt, sier statsviter og forsker ved Oslomet, Jørn Holm-Hansen, til Børsen.

Så lenge den russiske krigsmaskinen herjer nabolandet med full kraft, er det ventet at Vesten - med EU, USA og Storbritannia i spissen - vil innføre stadig tøffere sanksjoner.

Harde sanksjoner

De harde tiltakene har så langt ført til et voldsomt rubelfall og en russisk renteheving til 20 prosent, blant annet.

- Her må man tenke konsekvenser. Hvis man klarer å innføre målrettede sanksjoner som rammer eliten rundt Putin, kan det ha virkningen man ønsker. Men hvis man rammer vanlige mennesker primært, vil det kunne føre til at man gir Putin økt støtte, sier Holm-Hansen.

Da kan Putin fortelle sitt folk at «Vesten slår hardt ned på oss, og så herdes vi». Og dette narrativet kan presidenten vinne oppslutning på, påpeker han.

- Det er en fare. Alle økonomiske sanksjoner som rammer vanlige mennesker vil kunne ha denne konsekvensen.

Fører «økonomisk krig»

Det er nå langt på vei en ordkrig som utspiller seg mellom øst og vest. Tirsdag rykket den franske finansministeren Bruno Le Maire ut med denne beskjeden:

«Sanksjonene som er pålagt Russland er ekstremt effektive. Vi fører total økonomisk og finansiell krig mot Russland. Vi kommer til å forårsake kollaps av den russiske økonomien», meldte Le Maire.

Den tidligere russiske presidenten Dimitrij Medvedev rykket ut med et motangrep i samme medium:

«I dag har en fransk minister sagt at de har erklært en økonomisk krig mot Russland. Pass på hva dere sier, mine herrer! Og ikke glem at i menneskers historie har økonomisk krig ganske ofte blitt til ekte kriger», skriver han.

Denne uttalelsen føyer seg ganske naturlig inn i situasjonen sånn den har eskalert de siste fem dagene, ifølge NTNU-professor ved Institutt for Statsvitenskap, Jo Jakobsen.

- Når den franske ordbruken er såpass direkte og bruker en slik krigsmetafor, så er det nesten automatikk i at det svaret som kommer fra Russland vil være truende, sier Jakobsen til Børsen.

- Da er det litt sånn utilslørt skremselstrussel om at «hvis dere i Europa går den veien, så har dere en militær krig med Russland, før dere vet ordet av det», legger han til.

- Lite gjennomtenkt retorikk

I slike situasjoner som nå er ekstreme trusler ganske vanlige, ifølge Jakobsen. Fra Russlands side ønsker man å sende et signal om at man ikke har et stort problem med å gå inn i en militærkonflikt, påpeker han.

- Så spørs det hvor mye substans eller troverdighet det er i det. For det ligger i bånn her, hos begge parter, at man på død og liv ønsker å unngå en militær konfrontasjon mellom Russland og Nato, enten det er Frankrike eller et annet land.

Jakobsen mener det nå bygger seg opp retorikk og handlinger som bærer preg av å være «lite gjennomtenkt».

- Jeg synes noen av de handlingene vi ser fra Europa er i drøyeste laget. Jeg er usikker på hvor gjennomtenkte de er. Det dreier seg ikke først og fremst om det retoriske. Men det har med «hvor langt har man tenkt å gå», sier han og fortsetter:

- Det er forståelig at man prøver å bruke de verktøyene man har. Det er ingenting Europa har mer av enn det økonomiske. Samtidig gjøres dette i en opphetet følelsesladd situasjon der Europa gjør helomvending – Frankrike, Tyskland og Italia har vært moderate tidligere fordi de må leve med Russland. Nå snur de tvert om. Nå er det kappløp om å straffe Russland mest, og innføre de hardeste sanksjonene.

Dette merker vi også i Norge, ifølge professoren.

- Det er ganske naturlig. Men det finnes et punkt hvor man tar risiko hvor konsekvensene er potensielt katastrofale. Vi snakker i ytterste konsekvens om en atomkrig eller bruk av atomvåpen. Det er den potensielle endestasjonen. Det er også grunnen til at NATO har vært ganske tydelig på at man ikke skal sende soldater til Ukraina, sier Jakobsen og legger til:

- Hvis de økonomiske reaksjonene blir så store at først økonomien, og så Putins regime kollapser, da er vi inne i en situasjon vi ikke har vært i før. Altså at du har en gedigen atommakt hvor lederen av regimet, og for så vidt staten, er i stor krise at de ikke har så mye mer å tape. Da er vi ukjent farvann.

- Viktig å tenke på

Oslomet-forsker Holm-Hansen mener det er viktig å tenke på hva som er i Europas interesse.

- At Støre nå sender våpen til Ukraina, vil få noen konsekvenser. Det er ikke sikkert det bidrar til å løse konflikten. Man må også tenke på egen interesse: Europa skal bestå etter dette her. Da er det først og fremst viktig å ikke støtte Putin. Og viktig å ikke kjøre seg oppi en enda verre situasjon, og at det sprer seg. Det er litt kynisk, men sånn er det.

Holm-Hansen snakker med Børsen fra Romania. Der falt diktatoren i landet, Nicolae Ceausescu, i 1989 etter at eliten i landet vendte seg mot ham.

«70 prosent av alle autoritære ledere som faller, gjør det som et resultat av elitesplittelse», sa også FFI-forsker Tor Bukkvoll til Dagsavisen forrige uke.

- De turte det fordi folket turte det. Elitesprekken er avhengig av at man har befolkningen med seg, sier Holm Hansen.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer