Stortingsvalget 2021

- I ferd med å miste grepet

Høyt utdannede vender Arbeiderpartiet ryggen. - Vi blir bevisst ignorert, sier Akademikernes leder.

FLUKT: Ap-leder Jonas Gahr Støre har normalt et godt grep om velgere med høyere utdanning. Nå sliter han voldsomt i denne velgergruppen. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
FLUKT: Ap-leder Jonas Gahr Støre har normalt et godt grep om velgere med høyere utdanning. Nå sliter han voldsomt i denne velgergruppen. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Publisert

- Arbeiderpartiet ser ikke på oss som en attraktiv velgergruppe. Det signalet har våre medlemmer tatt. Ap er i ferd med å miste grepet om de høyt utdannede, fastslår Akademikernes leder Kari Sollien.

- Feilslutning, kontrer Nina Sandberg, Arbeiderpartiets talsperson for høyere utdanning og forskning.

Hele tilsvaret følger lenger ned i saken.

Arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne har spurt folk med høyere utdannelse om hvilket parti de ville stemt på dersom det var stortingsvalg i morgen. Svarene overrasker.

- Både Høyre og Arbeiderpartiet taper oppslutning blant de høyest utdannede. Men særlig har Ap vært veldig tydelig i sin valgkampstrategi om at høyt utdannede ikke lenger er i deres målgruppe, sier Sollien.

Rødere og grønnere

Tallene viser at Akademikernes 230 000 medlemmer stemmer betydelig rødere og grønnere enn befolkningen som helhet. Og dessuten at de vender ryggen til de tradisjonelle styringspartiene Ap og Høyre.

valgomat logo

Hvilket parti passer for deg?

Start testen

Respons Analyse har på oppdrag fra Akademikerne spurt folk med mastergrad eller høyere hvilket parti de vil stemme på. Her er svarene - med gjennomsnittet av nasjonale meningsmålinger i parentes:

  • Ap 16,6 (23,4)
  • Høyre 19,3 (20,0)
  • SV 15,1 (10,1)
  • MDG 14,8 (5,2)
  • Sp 7,5 (11,9)
  • Venstre 9,1 (4,7)
  • Rødt 8,5 (5,1)
  • KrF 2,4 (4,2)
  • Frp 4,3 (11,2)

Målingen er tatt opp 12. - 23. august. 1193 personer er spurt.

- Ved forrige valg stemte rundt 60 prosent av Akademikernes medlemmer enten på Ap eller på Høyre. Nå er den samlede oppslutningen om de to styringspartiene 35 prosent, oppsummerer Sollien.

GLEMT: Akademikernes leder Kari Sollien mener Ap bevisst har glemt velgere med høyere utdanning i årets valgkamp.
GLEMT: Akademikernes leder Kari Sollien mener Ap bevisst har glemt velgere med høyere utdanning i årets valgkamp. Vis mer

- Dine medlemmer ligger dessuten langt høyere for MDG, SV, Venstre og Rødt enn snittet av målingene?

- Jeg tror nok at FNs klimarapport er en viktig forklaring bak noen av disse store endringene, men det er langt fra den eneste forklaringen.

Sliter hos LO også

Arbeiderpartiet ser ellers også ut til å slite med å samle den forventede støtten blant LOs medlemmer.

I hvert fall viste en måling som ble tatt opp i mai, på oppdrag fra Rødt, at Ap da lå på 30 prosent oppslutning i den mest tradisjonelle delen av fagbevegelsen.

Youngstorgets uttalte mål er 50 prosent oppslutning blant LOs medlemmer.

I den målingen var det videre nærmest dødt løp mellom Sp (13), SV (13), Høyre (11) og Rødt (11).

I 2017 endte Ap på 27,4 prosent i stortingsvalget. Da var Ap-andelen blant LOs medlemmer 38 prosent. I kommunevalget i 2019, som ga 24,3 prosent for Ap, falt andelen til 33 prosent.

- Aktivt ignorert

Akademikernes leder Kari Sollien mener at hun enkelt kan underbygge påstanden om at Ap bevisst ignorerer folk med høyere utdanning i årets valgkamp.

VALG: Tre partiledere vil bli Norges neste statsminister. Vi forklarer og legger regjeringskabalen. Laget av Marte Nyløkken Helseth og Marie Røssland. Vis mer

- Slagordet er at det er vanlige folks tur. På Aps hjemmeside viser partiet fram en rekke eksempler på vanlige folk. Ingen av dem har en mastergrad. Så det er ganske eksplisitt.

- Du tenker at også akademikere er vanlige folk?

- Det er stort lønnsspenn i vår medlemsmasse. Men flertallet tjener under 750 000 kroner i året, som Ap selv har satt som en grense.

- Hva har skjedd, tror du?

- Jeg antar at de hadde tenkt at de skulle beholde oss, men vi kan altså ikke tas som en selvfølge. For her blir vi aktivt ignorert, både i valgkampretorikk og i 100-dagersplanen.

Midlertidig-miss

Sollien forteller at i tillegg til miljø og utdanning, er arbeidsliv på topp 3-listen over saker som er viktigst for Akademikerne i årets valgkamp. Og for sistnevnte er det spesielt en sak som peker seg ut - i klar negativ retning for Aps del. Nemlig kampen mot midlertidighet i arbeidslivet.

MENINGSMÅLING: Dagbladet har utført ny valgmåling 26. august 2021. Video: Dagbladet TV / Vegard Krüger / Reporter: Steinar Suvatne / Marie Simonsen Vis mer

- Ap lover å fjerne midlertidig-paragrafen i arbeidsmiljøloven som ble innført under Erna Solberg. Det støtter vi. Men Ap overser glatt at midlertidigheten i høyskole- og universitetssektoren er dobbelt så høy som i arbeidslivet ellers. De løfter ikke en finger for å gjøre noe med det som dermed er det reelle midlertidig-problemet i norsk arbeidsliv, raser Kari Sollien.

Nesten 2000 personer (13,2 prosent) var midlertidig ansatt ved norske høyskoler og universiteter i 2020. Samme året var midlertidig-andelen i hele arbeidslivet 7,7 prosent, ifølge SSB.

Selv om Akademikerne støtter Ap når de vil fjerne midlertidigparagrafen, så betyr det svært lite, framholder Sollien.

- Det er mest symbolpolitikk, for den paragrafen har ikke utgjort noen forskjell. Høyre mente det skulle bidra til å få flere inn i arbeidslivet. Det har ikke skjedd. Og Ap fryktet en voldsom vekst i antall midlertidige. Det har ikke skjedd. Så da er det grunn til å tro at en fjerning av paragrafen heller ikke vil ha noen stor betydning, sier hun.

Derimot trengs det å sette en oppdatert arbeidsmiljølov over høyskoleloven - og på den måten sikre at faste ansettelser blir vanligere på høyskoler og universiteter, fremholder Sollien.

- Dels handler det om lovregulering, dels om en stor misforståelse innen sektoren. En utbredt holdning er at dersom et forskningsprosjekt er prosjektbasert, så er stillingen også midlertidig. Resultatet er at vi har medlemmer som har gått opptil 40 år som midlertidige. Og at mange unge velger bort en forskerkarriere, blant annet fordi du jo ikke får boliglån uten fast jobb og fast inntekt. Da snakker vi ikke bare om en utfordring for den enkelte, men også et potensielt samfunnsproblem, understreker Akademikernes leder.

- Feil framstilt

Nina Sandberg er Arbeiderpartiets talsperson for forskning og høyere utdanning.

- Sollien gjør en feilslutning når hun hevder at Arbeiderpartiet ignorerer folk med høyere utdanning i valgkampen. Tvert imot, vanlige folk er et inkluderende begrep, og Ap går til valg på en kraftig styrking av høyere utdanning i hele landet, mer tillitsbasert styring, bedre studentvelferd og en styrking av forskningen for å møte de store samfunnsutfordringene, sier hun i en e-post til Dagbladets finansnettsted Børsen.

TRONDHEIM: Erna Solberg deler sin mening om one night stand i pandemien under folkemøte i Trondheim torsdag 2. september. VIDEO: NRK. Vis mer

Hun avviser framstillingen av at Ap bare vil fjerne midlertidigparagrafen i arbeidsmiljøloven.

- Vi vil også gjøre en rekke andre endringer som bedre regulering av ordninger med praktikant og internships, som er spesielt relevante for Akademikernes medlemmer. Dessuten har vi senest denne våren foreslått å stramme inn universitets- og høyskoleloven, etterlyst en konkret plan på å få ned midlertidigheten, foreslått en utredning av forskeres arbeidsvilkår og karrieremuligheter og sagt dette bør være en del av langtidsplanen for høyere utdanning og forskning. Alt dette har regjeringspartiene avvist, framholder Sandberg.

- Her bør Kari Sollien faktisk lese vår politikk, og rette kritikken der den hører hjemme – mot høyrepartiene, sier Ap-representanten.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer