Da den fire dager lange storstreiken ble avblåst med et lønnsoppgjør på 5,2 prosent tidligere i vår, var fasiten at de fleste av oss skulle få reallønnsvekst i år.
Til grunn lå en antatt prisvekst på 4,9 prosent for 2023.
De siste inflasjonstallene fra Statistisk sentralbyrå peker i en helt annen retning. Rekordhøy prisvekst på 6,4 prosent fra juni i fjor til juni i år, bærer bud om at det blir nok et år med reallønnsnedgang i Norge.
- Det var ikke dette vi så for oss da vi landet lønnsoppgjøret, sier streikegeneral og Fellesforbundets mektige leder Jørn Eggum til Børsen.

Rekordhøyt: - Trist og utfordrende
- Dersom dette fortsetter, spises hele lønnsveksten opp, fastslår han.
Eggum påpeker at deler av norsk næringsliv fortsatt går godt, mens det er nær bråstopp i for eksempel byggebransjen. Konsekvensene blir økte forskjeller, advarer han.
- Med en så sterk inflasjon som vi ser nå, kan det bli vanskelig for folk å betale regninger og de stadig høyere rentene. Ikke minst dersom Norges Bank slår til med en dobbel renteheving i august, legger han til.
Hever rentetoppen
Og nettopp dobbel renteheving er det nå stadig flere sjeføkonomer som sier vil være sannsynlig rett over sommerferien.
Prisene steg med 6,4 prosent i juni sammenliknet med samme måned i fjor og kjerneinflasjon (KPI-JAE) steg 7,0 prosent samme periode, viser SSBs tall som ble lagt fram mandag.
Det er rekord for andre måned på rad.
- Det er en risiko for 4,5 prosent som rentetopp, og ikke 4,25 prosent som Norges Bank har varsla til nå, sa sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov, til Børsen mandag.
Har tatt stort ansvar
LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad retter en advarende pekefinger i retning sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
- Nå synes jeg det er på tide at vi tar inn over oss realitetene og løsriver oss fra dogmene. Prisveksten er utenfor vår kontroll. Vi er ikke isolert fra omverden, sier Bjørnstad og utdyper:

- Prisveksten fra norske bedrifter er langt under inflasjonsmålet og arbeidstakerne har for lengst tatt et stort ansvar og kostnad for å sikre norsk økonomi oppi dette. Det er helt unødvendig, og dessuten et tillitsbrudd mot norske lønnstakere, å kjøre norsk økonomi i grøfta da, mener han.
Bjørnstad mener det er på høy tid å justere kursen på pengepolitikken, der sentralbankens mandat er å svare med nye rentehevninger for å presse prisveksten ned til målet om 2 prosent prisvekst.
- Hvis ikke regjeringen vil gjøre det, bør Norges Bank spørre om å få presisert mandatet, som jo var utformet for en annen tid, sier Bjørnstad til Børsen.
Hjelper ikke
Jørn Eggum sier på sin side at han er forsiktig optimist, og mener at prisveksten for 2023 fortsatt kan komme under 6 prosent.
- Men de ferske inflasjonstallene viser at det blir ikke lett å oppnå reallønnsvekst i år. Med lokale forhandlinger i privat sektor, og store forskjeller mellom ulike bransjer, frykter jeg at det blir større forskjeller mellom folk. Ikke minst er jeg veldig bekymret for byggebransjen, sier Eggum.

Skjebnetall: - Norge i alvorlig situasjon
- Noen konkrete råd til regjeringen?
- Jeg pleier å si til arbeidsministeren at selv om vi har lav arbeidsledighet, så hjelper ikke det for de som jobber i bygg- og anlegg. Det blir som om du har en fot i en bøtte med isvann og en fot i en bøtte med kokende vann. Gjennomsnittlig har du grei temperatur, men realiteten er en helt annen. Her må regjeringen blant annet se på permitteringsregelverket, sier Eggum.