Corona og karantenefritak

- Ikke latt oss presse

Helse- og omsorgsminister Bent Høie avviser karantenekritikken. Norsk Industri mener det hastet med å få utenlandsk arbeidskraft over grensa da det omstridte unntaket ble innført.

JULA: Helseminister Bent Høie måtte knuse drømmen om en normal julefeiring. Video: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Til tross for helsefaglige advarsler om importsmitte valgte regjeringen i juni å gi titusener av arbeidsinnvandrere fritak fra ti dagers karantene.

Importsmitten ble en av årsakene til den andre bølgen i Norge, skriver Aftenposten, som avslører prosessene bak beslutningen.

SMS-er avisa har fått innsyn i, viser hvordan Norsk Industri presset på for at regjeringen skulle åpne opp for fritaket.

Overfor Børsen forteller Knut E. Sunde, bransje- og industripolitisk direktør i Norsk Industri, om hvorfor det hastet å få utenlandsk arbeidskraft over norgesgrensa.

  • Les intervju med Sunde lenger ned i saken.

- Faller som et korthus

Overfor Dagbladet har Ap-leder Jonas Gahr Støre, byrådsleder Raymond Johansen i Oslo, SV-leder Audun Lysbakken og Rødt-leder Bjørnar Moxnes gitt uttrykk for at de reagerer kraftig på avsløringen.

Nå avviser helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) kritikken.

- Denne unntaksregelen har ikke drevet den andre smittebølgen. Ifølge Folkehelseinstituttet er erfaringen at utbruddene på disse industriarbeidsplassene i hovedsak fører til smitte mellom arbeidskolleger og i liten grad den alminnelige befolkningen i lokalsamfunnene, skriver han i en e-post til Børsen.

Dermed «faller kritikken sammen som et korthus», mener han.

- Regjeringen har hørt på helsemyndighetene, og vi har ikke latt oss presse.

AVVISER KRITIKKEN: Helse- og omsorgsminister Bent Høie mener helt andre faktorer enn de nomstridte unntaksregelen har drevet de nandre smittebølgen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
AVVISER KRITIKKEN: Helse- og omsorgsminister Bent Høie mener helt andre faktorer enn de nomstridte unntaksregelen har drevet de nandre smittebølgen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer

Videre skriver han at det aktuelle unntaket ble gitt i ei tid da smitteutviklingen i Europa «generelt sett var positiv».

- Smittevernloven gir ikke hjemmel for å ha strengere tiltak enn strengt nødvendig. Da smittesituasjonen endret seg for Europa utover høsten, innførte regjeringen tidlig en rekke tiltak for å unngå smitteimport og å hindre smittespredning i Norge. Sammen med Finland har vi de strengeste tiltakene for å unngå importsmitte.

- Ikke latt oss presse

Høie avviser at det har oppstått en pressituasjon mellom Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Norsk Industri, eller mellom HOD og de øvrige helsemyndighetene.

- Vi har ikke latt oss presse. Da unntaket ble gitt, gikk smitteutviklingen i positiv retning i Europa, og ulike aktører i næringslivet ønsket tilpasninger slik at de fikk benyttet utenlandsk arbeidskraft igjen. Det var aldri aktuelt å gjøre endringer som ikke var smittevernfaglig forsvarlige. Nettopp derfor ga vi oppdrag til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet om å vurdere et unntak fra innreisekarantene ved bruk av testing.

Overfor TV 2 presiserer Høie at arbeidsinnvandrere ikke fikk et generelt unntak fra karantene:

KJEMPET FOR KARANTENEFRITAK: Knut E. Sunde, bransje- og industripolitisk direktør i Norsk Industri. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
KJEMPET FOR KARANTENEFRITAK: Knut E. Sunde, bransje- og industripolitisk direktør i Norsk Industri. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer

- Dette var et unntak for bedriftene som kunne stille forsvarlig karantenested til disposisjon, og som kunne teste sine ansatte når de kom til Norge og underveis, sier helseministeren.

Endringen i covid-19-forskriften 22. juni viser at arbeidsinnvandrere fra Schengen- og EØS-områdene kunne unntas fra karanteneplikt ved to negative coronatester.

  • Fram til første negative test gjaldt karanteneplikt.
  • Etter første negative test gjaldt bare fritidskarantene.
  • Etter to negative tester var personen unntatt fra karanteneplikt både i arbeid og på fritida.

26. oktober strammet regjeringen inn reglene for arbeidsinnvandring.

Derfor hastet det

Knut E. Sunde i Norsk Industri var en sentral skikkelse i arbeidet med å få på plass regelendringen i juni, blant annet gjennom dialog med Bent Høies statssekretær Anne Grethe Erlandsen.

Overfor Børsen forklarer Sunde at de akkurat hadde fått på plass oljeskattepakken, som gjorde det mer lønnsomt å investere i olje og gass, og dermed stimulerte til økt aktivitet på norske offshoreverft.

I tillegg var det høyt pågående aktivitetsnivå i skips- og offshoreverft som måtte videreføres, forteller Sunde.

Dermed hastet det å hente inn arbeidskraft.

Sunde forklarer at verftene har få, men store oppdrag i løpet av et år. De har noen perioder med lite aktivitet, og andre perioder med ekstremt behov for arbeidskraft. Derfor er bransjen i stor grad basert på innleid bemanning, primært fra Polen.

- Si at du skal ha 250 industrielektrikere i fire måneder. For det første får du ikke tak i det i Norge. Og for det andre ingen som vil være fast ansatt i fire måneder og så få sparken. Da er det rasjonelt å leie inn for en periode.

Overfor Aftenposten sier Sunde at smitten blant deres medlemsbedrifter utgjør «en svært liten del av importsmitte», og at de største verftene «har hatt stålkontroll».

- Jeg er nok litt for høflig til å peke på hvilke bransjer jeg mener ikke har vært så opptatt av covid-19 som industrien har vært, sier han til Børsen.

«Enorm sysselsettingsmotor»

Sunde mener at behovet for utenlandsk arbeidskraft ble dokumentert i mars, da Norge stengte ned og mange polakker dro hjem.

- På flere verft prøvde man febrilsk å få tak i flere nordmenn, men det var ikke mulig å få tak i. Da stoppet flere av de store verftene delvis opp.

Det var denne realiteten Sunde hadde i bakhodet da han jobbet for at arbeidsinnvandrere skulle slippe arbeidskarantene etter en negativ coronatest.

Han beskriver verftene som en «enorm sysselsettingsmotor» med en omfangsrik norsk underleverandør-industri.

- Vi fryktet at mye av dette ville gå i stå, sier Sunde i dag.

Krevende avveining

Bransjedirektøren understreker at beslutningene som ble tatt i juni må sees i lys av faktagrunnlaget man hadde den gang.

- Dette var på et tidspunkt der smitten var fallende i Europa, og man begynte å åpne opp i alle land. Fokuset var ikke på importsmitte - smitten i Europa var sterkt på vei ned. Da hadde vi en dialog om at det var helsefaglig forsvarlig å jobbe etter å ha tatt en test, sier Sunde.

Han understreker at de gikk inn for fritidskarantene for arbeiderne fram til en andre negativ test var avlagt.

Sunde erkjenner at avveiningen mellom helse og verdiskapning er krevende.

- Det er mange som mener man burde skjønt at det ville komme en annen bølge. Det var ikke gitt. Det slår motsatt vei også: Hvis man stenger ned, kan det få irreversible skader.

- Når vi nå ser hvordan importsmitte har bidratt til smitteøkningen i Norge, tenker du at dere ikke burde ha presset på for å få endret karantenereglene?

- Beslutningstakere tar beslutninger på bakgrunn av faktagrunnlaget de har til enhver tid.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer