- Jeg ser ikke noe poeng i å pine og plage barnefamiliene, og belønne pensjonistene, som allerede sitter fint i det, sier sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, til Børsen.

Han kan best beskrives som en motstrømsstemme i sjiktet av norske sjeføkonomer, og har lenge vært en uttalt motstander av Norges Banks stadige rentehevinger.

Nedslående tall: - Urovekkende

Høye inflasjonstall

Inflasjonstallene som kom fredag morgen viste at konsumprisindeksen (KPI) steg 4,0 prosent fra oktober 2022 til oktober 2023. Kjerneinflasjonen endte på 6 prosent.

Prisutviklingen på strøm og mat bidrar mest til oppgangen i tolvmånedersveksten fra september til oktober.

De siste åra har inflasjonen i Norge vært skyhøy. De siste månedene var trenden tilsynelatende i ferd med å snu og ved forrige måling var prisveksten ned på 3,3 prosent.

Oppgangen i oktober får mange eksperter til å konkludere med at man ikke lenger trenger å lure på om Norges Bank hever styringsrenta igjen i desember. Det er de nemlig helt sikre på at de kommer til å gjøre.

Refser bankene: - Utnytter situasjonen

- Unødvendig og skadelig

Også Andreassen tror det er det som faktisk kommer til å skje.

- Jeg er enig i at det styrker deres argumentasjon for en renteheving, men det er veldig unødvendig og skadelig for norsk økonomi. Det er mer enn nok avkjøling nå, sier Andreassen.

Ifølge sjeføkonomen vil vi få mye ledighet i bygg- og anleggsbransjen i vinter. Han er heller ikke sikker på om ytterligere renteheving vil bidra til å styrke krona, som har blitt klart svekket det siste året.

- Det er ikke opplagt at om vi hever renta litt, og skader økonomien mye, så er det bra for krona på lang sikt. Vi vil få flere konkurser, større arbeidsledighet og mindre grunn til å investere i Norge, sier Andreassen.

Tjener rått på rentebrems

- Ikke mye å glede seg over

En som ikke er like kritisk til rentehevinger er Sparebank 1 Markets' sjeføkonom Harald Magnus Andreassen, selv om inflasjonstallene var litt overraskende.

- De var godt høyere enn noen ventet, sier Andreassen.

Han påpeker at tallene, etter å ha overrasket på nedsiden i september, nå er på linje med Norges Banks anslag fra tidligere i år.

Om veien videre for renta, sier Andreassen:

- Mye kan skje, med kronekurs og verden og alt, ingenting er bestemt. Men ut fra det vi vet i dag, er det klart mest sannsynlig med en heving i desember.

Det kommer én ny prisvekstmåling før Norges Bank tar sin beslutning i desember.

- Hva skal til for at det ikke blir ny heving i desember?

- Det er ikke godt å si. Prisveksten må bremses på bred front. Problemet nå er en så stor del av prisveksten er høyere enn 2 prosent. Det er bare 15 prosent av indeksen som er på 2 prosent eller lavere. 84 prosent av delkomponentene stiger mer enn 2, og over halvparten stiger med mer enn 5. Så det er ikke bare noen få ting, som vi kan bortforklare, det er det ikke. Det er veldig bredt.

- Det er ikke så mye å glede seg over når det gjelder prisene.

Hudflettes: - Så feigt

- Utspilt sin rolle som virkemiddel

Sparebank 1s sjeføkonom argumenterer med å vise til de ferske tallene for lønnsveksten som kom i går.

- Lønnsveksten har tiltatt gjennom året, det er det andre. Det tredje er at antallet ledige stillinger ikke falt i tredje kvartal, som mange hadde trodd. Det er det nest høyeste noen gang. For hver arbeidsledig er det to ubesatte stillinger.

Andreassen i Eika Gruppen går på sin side så langt som å si at «renteheving som virkemiddel har utspilt sin rolle».

- Det er ingen vekst i norsk økonomi for tida. Tredje kvartal er svakt, og fjerde kvartal blir antakelig negativt. Ordrebøkene for bygg og anlegg er tomme, og det vil de være uansett om man holder renta uendret, sier Andreassen.

Dermed ser han altså ingen grunn til å «pine og plage» folk med ytterligere rentehevinger.

Varsler stup

- Tror dette blir toppen

Andreassen i Sparebank 1 mener derimot at den svake kronekursen er et argument for et nytt rentehopp.

- Jeg tror likevel at den renta vi har i dag er mer enn høy nok til å bremse norsk økonomi tilstrekkelig over tid. Vi ser det allerede på boligbygging, bilsalg og vareforbruk.

Andreassen viser til at det har vært reallønnsvekst i september og oktober.

- Så dyrtida, den er bak oss, på den måten at lønn og pensjon stiger klart raskere enn prisene. Det er ikke de høye prisene som har tatt knekken på folk flests økonomi. De fleste ville ikke merket det hvis det ikke var en måling av KPI, sier han.

For de fattige, som bruker mer av inntekten på mat og strøm, merkes det imidlertid mer, poengterer Andreassen.

- Men det folk flest merker, er noe helt annet. Det er at rentekostnadene har steget kraftig. Det merker alle som har gjeld. På en helt annen måte enn tapt kjøpekraft.

På spørsmål om renta bare kan fortsette å stige, også etter en eventuell heving i desember, sier Andreassen at «ingenting kan utelukkes».

- Jeg tror mest på at dette blir toppen. Når det gjelder andre land, blir det kanskje en i Sverige, men det er nok det hele. Ikke i USA og eurosonen. Vi har nok lagt det meste bak oss.