«Den globale økonomien halter videre, den sprinter ikke», lyder konklusjonen til Det internasjonale pengefondet (IMF) i deres kvartalsvise rapport World Economic Outlook.
De siste åra har det ene sjokket etter det andre truffet verdensøkonomien. Første påførte coronapandemien verdensøkonomien det største økonomiske sjokket på flere tiår, før krigen i Ukraina førte til nye tøffe utfordringer for land over hele verden.
Falt med 1,9 prosent
Inflasjonen faller gradvis
Inflasjonen nådde skyhøye nivåer, men er på vei ned igjen nå. Ifølge IMFs anslag vil den globale inflasjonen synke jevnt og trutt - fra 8,7 prosent i 2022 til 6,9 prosent i 2023 og 5,8 prosent i 2024.
«Men prognosene for 2023 og 2024 er revidert opp med 0,1 prosentpoeng og 0,6 prosentpoeng, og i de fleste tilfeller forventes det ikke at man når inflasjonsmålet før i 2025», lyder IMFs konklusjon.
Med andre ord må man leve med en forhøyet inflasjon i to år til.
På tross av alle de økonomiske sjokkene de siste åra, mener IMF at den globale økonomien har vært «bemerkelsesverdig motstandsdyktig». Det betyr likevel ikke at de mener at alt ser lyst ut.
- Arrogant og litt rart
Veksten svekkes
Den økonomiske veksten er lav og ujevn, noe som kan føre til større forskjeller.
Den globale veksten vil ifølge IMFs anslag falle fra 3,5 prosent i 2022, til 3 prosent i inneværende år, og videre ned til 2,9 prosent i 2025.
«Anslag for den globale veksten på mellomlang sikt - 3,1 prosent - er den laveste på flere tiår, og utsiktene for land til å komme seg opp på en høyere levestandard er svake», heter det i rapporten.
IMF konkluderer med at sannsynligheten for en myk landing har økt - noe som altså betyr at de ser for seg at man de fleste steder vil komme seg ut av den skyhøye inflasjonen uten at økonomien går inn i en resesjon.
Pengefondet ser seg likevel nødt til å anlegge en advarende tone, for det kan bli mer turbulent.
«Råvareprisene kan bli mer volatile som følge av klima- og geopolitiske sjokk, en alvorlig fare mot disinflasjon», skriver IMFs sjeføkonom, Pierre-Olivier Gourinchas.
Med andre ord: Det kan føre til inflasjonen ikke faller slik IMF ser for seg i sine anslag. Disinflasjon betyr rett og slett av inflasjonen, altså prisveksten, har synkende veksttakt. Prisene stiger fremdeles, men stigningene blir stadig lavere.
Gourinchas peker blant annet på oljeprisen, som steg rundt 25 prosent fra juni til september, før den falt 11 prosent igjen.
«Matvareprisene er fremdeles høye og kan bli ytterligere forstyrret av en eskalering av krigen i Ukraina og påføre mange lavinntektsland mer lidelse», skriver Gourinchas.
Sentralbanker over hele verden har skrudd rentene kraftig opp for å bekjempe inflasjonen, og IMF ser det fremdeles, på tross av farene, som mest sannsynlig at inflasjonen fortsetter å synke.
«Når disinflasjonsprosessen er veletablert, med synkende inflasjonsforventning på kort sikt og inflasjonsmålet innen rekkevidde, vil det være hensiktsmessig å gradvis kutte styringsrenta, samtidig som en forpliktelse til prisstabilitet opprettholdes», lyder Gourinchas råd.
Gladmelding: Godt nytt for nordmenn
Sjeføkonom advarer
Det som bekymrer sjeføkonomen mest er de svekkede utsiktene på mellomlang sikt.
«De globale vekstutsiktene er svake, spesielt for framvoksende markeder og utviklingsøkonomier. Det har store implikasjoner: Det vil gå mye langsommere å nærme seg levestandarden til avanserte økonomier, redusert finanspolitisk handlingsrom, økt gjeldssårbarhet og eksponering for sjokk, og reduserte muligheter til å overvinne arrdannelsen etter pandemien og krigen», skriver Gourinchas.
Sjeføkonomen understreker at det er svært viktig med samarbeid på tvers av landegrensene, slik at man kan bedre vekstutsiktene.
«Land bør unngå å implementere politikk som strider mot Verdens handelsorganisasjons regler og forvansker internasjonal handel», advarer Gourinchas.
IMF påpeker også at det er noen momenter som kan trekke veksten ned, og peker da spesielt på Kina. Der utgjør krisen i eiendomssektoren en «stor fare for den globale økonomien».
«Krisa i den kinesiske eiendomssektoren kan bli verre, med global smitteeffekt, spesielt for eksportører av handelsvarer», heter det i rapporten.
