Verdensøkonomi

Inflasjons-alarm: - Dragen har våknet

Eksperter mener sterke grep må til for å sikre verdensøkonomien.

USIKRE TIDER: Inflasjonen øker både i USA og Europa, og eksperter mener sentralbankene må heve renta betraktelig. Foto: Reuters/Antonio Bronic/NTB Scanpix
USIKRE TIDER: Inflasjonen øker både i USA og Europa, og eksperter mener sentralbankene må heve renta betraktelig. Foto: Reuters/Antonio Bronic/NTB Scanpix Vis mer
Publisert

Én av toppene i Den amerikanske sentralbanken (Fed) mener at en moderat renteoppgang ikke kommer til å temme inflasjonen i landet. Det skriver Financial Times.

Det er James Bullard, som er president i St. Louis-delen av sentralbanken, som mener dette.

- Det er en fantasi i politikken til sentralbanker nå, sier han til avisa.

Han mener at den amerikanske sentralbanken må trå sterkere til for å få bukt med den høyeste inflasjonen USA har sett på flere tiår, og heve renta betraktelig.

Kan miste kredibilitet

Det var tirsdag morgen at tallene kom: Prisene i USA steg med hele 8,5 prosent i mars på årsbasis. Det er den raskeste årlige stigningen siden desember 1981, og noe høyere enn hva som var estimert, og strateger advarer mot en resesjon.

Den markante prisøkningen kommer etter at energi- og matvarepriser har skutt fart i kjølvannet av Ukraina-krigen. For å bekjempe økningen har sentralbanken hevet renta, og varslet at det vil komme flere rentehevinger i tida som kommer.

Bullard antyder at en renteheving på hele tre prosentpoeng i mai må til for å få økonomien på rett kjøl.

TURER: Tidligere russisk president Medvedev truer med å nasjonalisere eiendom, sjeføkonom Kari Due-Andersen tror det vil gå ut over økonomien til vestlige land. Programleder: Steinar Suvatne Vis mer

- Hvis markeder og husholdninger begynner å tenke at sentralbanken ikke gjør det riktige og ikke får inflasjonen under kontroll, så må man få kredibilitet ved å faktisk gjøre det rette for å vise dem at man er seriøs, sier han til avisa.

Han viser til at tidligere sentralbanksjef Paul Volcker så seg nødt til å heve renta til 20 prosent tidlig på 1980-tallet, som holdt inflasjonen nede, men samtidig resulterte i en økonomisk krise som førte til stor arbeidsledighet.

Sjeføkonom i Akershus Eiendom, Kari Due-Andresen, tror det kommer til å bli rentehevinger i USA framover.

- Antakelig kommer det en renteheving på 50 punkter på det neste møtet som er i mai, sier hun.

Hun støtter James Bullards utsagn, om at inflasjonsforventningene ikke må bli for høye.

- Da kan man få en selvforsterkende prisvekst. Hvis folk tror at prisveksten kommer til å være høy, så kan det bli vanskelig for sentralbanken. Da er det viktig å være i forkant for å dempe prisveksten framover, sier hun.

- Dragen har våknet

Det er ikke bare i USA at inflasjonstallene har skutt i været den siste tida. Også i Tyskland er prisveksten høyere enn man har sett på 40 år. Otmar Issing, som også blir kalt «euroens skaper» og som var den første sjeføkonomen i Den europeiske sentralbanken (ESB), er bekymret over inflasjonstallene i Tyskland.

- Den europeiske sentralbanken har bidratt til denne fella vi nå er i, fordi vi beveger oss mot en risiko for et stagflasjonsmiljø, sier han til Financial Times.

Stagflasjon vil si at den økonomiske veksten stagnerer, kombinert med høy inflasjon. Han kritiserer Den europeiske sentralbanken for å være for seine på ballen med å heve renta etter corona-pandemien.

- Inflasjonen var en sovende drage, og nå har dragen våknet, sier han til avisa.

Kari Due-Andresen forteller at inflasjonen i eurosonen nå er overraskende høy.

- Det har vært litt typisk at tyskerne har vært blant de mest haukaktige i forhold til synet på sentralbanken, mens andre land i eurosonen har vært mer interessert i å holde igjen. Men situasjonen som er nå tilsier at ESB må begynne å stramme inn, sier hun.

Annen situasjon i Norge

Også i Norge er det forventet at Norges Bank hever renten framover. I mars varslet Nordea at de forventer at Norges Bank hever renten åtte ganger i løpet av de neste to åra, og at styringsrenta dermed ender på 2,5 prosent ved utgangen av 2023.

Due-Andresen mener likevel at situasjonen i Norge er annerledes enn i USA og eurosonen.

- Inflasjonen i Norge er lavere enn ventet. Det tar noe av presset på Norges Bank om å ytterligere justere opp renteprognosen noe, sier hun, og legger til:

- Men det har kommet en prognose som var ganske frisk, med at rentene skal opp, og man har også prognoser som indikerer at lønnsveksten i år blir enda høyere enn Norges Bank har antatt, som i seg selv kan bidra til at Norges Bank må justere opp enda mer.

- Et press i økonomien

Lars Mouland, strateg i Nordea Markets, tror også på renteøkninger i tida framover.

- Man må få opp rentene for å dempe etterspørselen. Det er det som er hovedgrunnen til at vi har så høy prisvekst, veksten ser ikke ut til å gå ned av seg selv, sier han.

Han mener grunnen til veksten er at renta har vært kunstig lav under corona-pandemien.

- Arbeidsledigheten er rekordlav, og prisveksten er rekordhøy. Det er et press i økonomien med for mye etterspørsel, det tar tid å få opp tilbudet for å klare å matche etterspørselen, sier han, og legger til:

- Man kan risikere å komme i en situasjon med vedvarende høy pris og lønnsvekst.

Norges Bank har varslet at de skal heve styringsrenta i 2,5 prosentpoeng, noe Nordea-strategen er usikker på om er nok.

- Det virker som om sentralbankene føler seg litt fram her. De strammer til, og så holder de på med det helt til de ser at det får effekt på etterspørselen, sier han.

Han er likevel enig med Due-Andersen i at det er stor forskjell på økonomien i Norge og USA.

- Norske bedrifter låner stort sett en flytende rente som responderer veldig på Norges Banks grep. I USA har de fleste fastrentelån, som betyr at den amerikanske sentralbanken nok må stramme til enda litt hardere for at det skal få ordentlig gjennomslag i økonomien, sier han.

- Renta skal tilbake

Han påpeker at Norges Bank også var tidligere ute med å stramme til renta enn sentralbanken i USA var.

- Det er en mye mer aggressiv ordbruk i USA. Der er også prisveksten mye høyere, og det er et stort politisk problem. Folk begynner å bli misfornøyd med Biden og sentralbanken fordi de er for seint ute. I Norge har vi ikke høy inflasjon, men det er en risiko at den kan bli for høy hvis lønnsveksten blir altfor høy, sier han.

Likevel mener han vi må være forberedt på renteøkninger også i Norge.

- Vi kutta rentene i bånn under pandemien, for da var usikkerheten stor. Nå har man funnet ut at det er et helt feil rentenivå, det er en kriserente. Men renta skal ikke bare tilbake til der vi var før pandemien, den skal nok en god del høyere enn det. Vi kan titte på før finanskrisen, sier han.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer