Da landet stengte ned 12. mars i fjor, jobbet myndighetene på høygir for å rulle ut støtteordninger for å redde næringslivet og støtte permitterte.
En av disse var den såkalte lønnskompensasjonsordningen, en ordning som skulle sikre penger til permitterte ansatte i den første perioden (se fakta). Pengene kunne både betales rett til de ansatte, eller via bedriften.
Dagbladets gjennomgang av støtteordningene viser nå at en rekke firmaer har fått slik støtte, selv om de ikke hadde registrerte ansatte i mars da krisa satte inn.
Gjennom datakjøringer har vi sammenholdt listen over dem som har fått coronastøtte med opplysninger fra Brønnøysundregistrene.
Over 1400 selskaper som fikk lønnskompensasjon for til sammen 4300 ansatte, hadde ingen ansatte i mars.
Dagbladet vet ikke hvor mye som faktisk ble utbetalt, men dette kan tilsvare inntil 181 millioner kroner i støtte.
102 selskaper hadde verken ansatte registrert i mars eller i desember 2020, og har likevel fått støtte for til sammen 385 ansatte.
Dagbladet hevder ikke at alle disse har jukset, det kan for eksempel finnes feilregistreringer. Men mye tyder på at det finnes et betydelig antall bedrifter som har operert med «spøkelsesansatte», og dermed ikke hatt krav på støtten.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
