«Ingen» møtte dem: - Bitter

Europa er bekymret for Kina og Russlands økende innflytelse i Afrika. Men når afrikanske ledere kommer til Europa, glimrer europeiske statsledere stort sett med sitt fravær.

FÅ MØTTE OPP: Da afrikanske statsledere kom til Rotterdam i forrige uke, møtte få europeiske statsledere opp. Nederlands statsminister Mark Rutte (i midten foran) var imidlertid til stede, flankert av (f.v.) Nana Akufo-Addo, president i Ghana, Macky Sall, president i Senegal og Felix Tshisekedi, president i Kongo. Også Norges utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) var på plass (til venstre bak Rutte). Foto: Jeroen Jumelet / ANP / AFP / NTB
FÅ MØTTE OPP: Da afrikanske statsledere kom til Rotterdam i forrige uke, møtte få europeiske statsledere opp. Nederlands statsminister Mark Rutte (i midten foran) var imidlertid til stede, flankert av (f.v.) Nana Akufo-Addo, president i Ghana, Macky Sall, president i Senegal og Felix Tshisekedi, president i Kongo. Også Norges utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) var på plass (til venstre bak Rutte). Foto: Jeroen Jumelet / ANP / AFP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

En økende bekymring i Europa er at Russland og Kina stadig får mer innflytelse i Afrika.

Spesielt Kina investerer store summer i Afrika. På tross av dette ser det ikke ut til at så mange europeiske ledere jobber så hardt for å bedre sin innflytelse på kontinentet.

- Vond smak i munnen

I forrige uke ble African Adaptation Summit holdt i Rotterdam. Der var det knapt en eneste europeisk leder til stede under møtet, som handlet om finansiering av afrikanske klimaprosjekter, skriver South China Morning Post.

- Jeg hadde gjerne sett at flere av mine europeiske kolleger var her, sa Nederlands statsminister, Mark Rutte, den eneste europeiske lederen som var til stede.

Også Norges utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) var på plass.

Fra Afrika hadde det blant annet kommet seks statsoverhoder, inkludert leder for den afrikanske unionen og president i Sengal, Macky Sall, så vel som ledere fra Ghana, Gabon, Kongo og Etiopia.

- Jeg kan ikke unngå å notere meg, med litt bitterhet, fraværet til lederne i den industrielle verden. Jeg tenker at dersom vi har lagt ned innsatsen med å reise fra Afrika for å komme til Rotterdam, så er det lettere for europeere og andre å være her, bemerket Sall, og la til:

- Vi får en vond smak i munnen. Jeg er litt skuffet, for å være ærlig.

- Tar Afrika for gitt

Morten Bøås, seniorforsker og Afrika-ekspert ved NUPI, skjønner godt at de afrikanske lederne får en litt bitter smak i munnen.

- Det ligger nok noe i at vi opererer med et hierarki av hvem som er viktige, og da kommer ikke afrikanske statsledere på besøk i Europa så høyt opp, sier Bøås til Børsen.

På den andre siden så er land som Kina, Russland og India flinkere til å slå på stortromma når de får besøk av statsledere fra det afrikanske kontinentet.

- Det går tilbake til at man i Europa fremdeles tar Afrika litt for gitt, og ikke har tatt innover seg den utviklingen som har vært over lengre tid, uavhengig av Ukraina-krigen, at afrikanske land, uavhengig av styreform, har bevisst meislet ut mer autonome posisjoner på utenrikspolitikk og utenriksøkonomi, sier Bøås.

Etter møtet i forrige uke, la imidlertid utviklingsminister Beathe Tvinnereim ut en kronikk i Bistandsaktuelt, med tittelen «Norge lyttet til afrikanske ledere». Og hun bemerket også:

«Til tross for at Den afrikanske union hadde lagt møtet til Nederland for å gjøre det enkelt for europeiske ledere å delta, og til tross for at de selv stilte med stats- og regjeringssjefer, var statsministeren fra Nederland, Ville Skinnari fra Finland og jeg de eneste europeiske statsrådene som deltok.

Det gikk ikke upåaktet hen».

- Klarer ikke holde løftene

For det er en voksende følelse i afrikanske land at EU ikke er i stand til å innfri de løftene de har gitt til Afrika, og de ambisjoner de har for innflytelse på kontinentet, ifølge Geert Laporte, direktør for European Think Tanks Group.

Ifølge ham mener flere afrikanske ledere at Europa er «nedlatende, lover for mye og leverer for lite».

- EU kopierer Kina og andre globale aktører med store lovnader om finansiering, i hovedsak i infrastrukturinitiativer. Men med krigen på hjemmebane er det ikke åpenbart at EU vil klare å holde sine løfter, sier Laporte.

Under en digital konferanse i forrige måned sa for eksempel Kinas utenriksminister Wang Yi at Kina så langt har utbetalt tre av de ti milliardene som er lovet i lånefinansiering til afrikanske finansinstitusjoner.

I tillegg har Kina lånt ut 2,5 milliarder dollar til prioriterte afrikanske prosjekter, de har gitt ti milliarder til handelsfinansiering og har importert afrikanske varer for 70,6 milliarder dollar de første sju månedene i år.

USA og EU på den annen side snakker mer enn de handler, mener Adams Bodomo, Afrika-ekspert ved universitetet i Vienna.

- Kina planlegger og bygger, men amerikanerne planlegger og bomber, sier Bodomo.

- Gir blaffen i prinsipper

I mars fikk man også et konkret eksempel på at afrikanerne ikke danser etter Vestens pipe. Da FN skulle stemme over en fordømmelse av Russlands invasjon av Ukraina, avsto flere afrikanske land fra å stemme.

- Det viser kanskje at vi ikke kan ta deres støtte for gitt, men akkurat den episoden har kanskje ikke ført til at vi har tatt innover oss at vi må ta dem mer på alvor når de kommer på besøk, sier Bøås.

Seniorforskeren mener dette er en del av en trend som har pågått lenge, og som viser at afrikanske land er mer opptatt av å ta vare på det de oppfatter som nasjonale interesser - enten de sammenfaller med Vestens interesser eller ikke.

- Det ser vi tydelig med Ukraina-krigen. De gir blaffen når vi maser om prinsipper. Da ler de og så sier de «Libya, Afghanistan og Irak». Vi møter oss selv i døra når vi forsøker å argumentere prinsipielt, sier Bøås, og fortsetter.

- Det er ikke deres krig, men de betaler en høy pris og vil ha slutt på den. Om den slutter med at Russland trekker seg ut, eller om slutten er at vi forhandler fram en løsning, enten den Russland vil ha eller et kompromiss, det er ikke så farlig for dem.

Den mørke forhistorien

Det er heller ikke til å stikke under stol at Europa har en mørk forhistorie med kolonisering. Bøås påpeker at det er en forhistorie man ikke kan unnslippe, og at det ikke holder å si at det er over 70 år siden.

- Man må ikke gå rundt og be om unnskyldning hver dag, men det er en sensitivitet som vi ikke får med oss. Det gjenspeiler seg når de kommer på besøk. «Har vi tid til dette?» kan de tenke om presidenten fra Gabon kommer på besøk, sier Bøås.

Han viser til den famøse uttalelsen til tidligere statsminister Thorbjørn Jagland, som omtalte Gabons president Omar Bongo for «Bongo fra Kongo» i 2001.

- Den harseleringen hadde ikke gått i dag, men likevel er det litt undertekst og det er noe stilltiende som ligger der - at dette ikke er så viktig. Vi har ikke tid. Vi er opptatt med energi, EU, Russland og USA, dere får treffe kommunalministeren eller en statssekretær.

Selv om de afrikanske landene ikke legger seg like tett opp til Vestens interesser som de tradisjonelt har gjort, så betyr ikke det at de er i ferd med å bli allierte av Russland og Kina.

- Vi må forholde oss til dem som partnere og spillere i et globalt landskap som blir mer multilateralt og også ganske fragmentert og kaotisk, påpeker Bøås.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer