Nicolai Tangen:

- Jeg går rundt med pisken

2023 ble det godt år for Oljefondet, som fikk god drahjelp av sine teknologiinvesteringer. Det kan tilskrives framveksten av teknologi for kunstig intelligens, som Oljefondet selv er ivrig bruker av.

REKORDÅR: Oljefond-sjef Nicolai Tangen tror synkende inflasjon og kunstig intelligens kan være noen av årsakene til oljefondets rekordår. Video: Lars Eivind Bones. Reporter: Lars Martin Gimse. Vis mer
Publisert

Kort fortalt

  • Oljefondet opplevde et rekordår i 2023, med en kroneavkastning på 16,1 prosent, tilsvarende 2222 milliarder kroner.
  • Dette skyldes i stor grad fondets investeringer i teknologi, spesielt kunstig intelligens.
  • Oljefondssjef Nicolai Tangen mener kunstig intelligens vil fortsette å påvirke markedet positivt, men advarer om potensielle verdivurderingsutfordringer.
  • Fondet bruker også kunstig intelligens som et verktøy i sitt daglige arbeid.
  • For Oljefondet, eller Norges pensjonsfond utland - som er det offisielle navnet, ble 2023 et rekordår.

    De fikk tidenes høyeste kroneavkastning på 16,1 prosent - noe som utgjør 2222 milliarder kroner.

    - Veldig positivt

    Dette på tross av at mange, også oljefondssjef Nicolai Tangen selv, mente at det kunne bli kunne bli et krevende år, blant annet preget av stor geopolitisk spenning.

    - Jeg tenker at det som gjorde at det var bedre enn forventet var at inflasjonen kom ned mer enn mange hadde fryktet. Den var jo på et veldig høyt nivå da vi gikk inn i året, men så kom den ned. Så tror jeg det som har skjedd i teknologisektoren - med kunstig intelligens - virkelig har dratt til her og virket på kursene, sier Tangen til Børsen.

    Det gir tallene oljefondssjefen rett i. Oljefondets investeringer i teknologiaksjer ga nemlig en avkastning på 21,3 prosent i fjor.

    - Kunstig intelligens er positivt for markedet, for man seg jo for seg at man kan bli mer produktiv og få mer ut av det man gjør, påpeker Tangen.

    Det store spørsmålet da er om dette er et tre som fortsetter å vokse mot himmelen, eller om man her kan få en bråbrems etter hvert.

    - Det er veldig reelt det som skjer i kunstig intelligens. Jeg tror effekten kommer til å komme, men det kan være det tar litt tid. Spørsmålet er hva som skjer med verdivurderingen i disse selskapene, sier Tangen, som peker tilbake på dotcom-perioden, eller «dot com-bobla» som den oftest omtales som.

    - Hadde fått pisken

    Det var en periode fra 1995 til 2001 da aksjemarkedene i vestlige land opplevde en voldsom vekst i den da splitter nye internettsektoren, da en stor mengde ny nettselskaper, omtalt som dot com-selskaper, ble etablert.

    I 2001 sprakk bobla, og mange selskaper ble lagt ned eller slått konkurs.

    Det har Tangen i bakhodet når han snakker om framtida for kunstig intelligens.

    - Det var reelt at det kom til å komme et teknologiskifte, men det tok jo ti år. I mellomtida gikk aksjene ned i verdi. Den typen ting ser vi på nå.

    Men kunstig intelligens er ikke bare noe Oljefondet direkte eller indirekte investerer i - det brukes også som et nyttig arbeidsverktøy i deres daglige arbeid. Tangen mener de kan bruke det enda mer i tida framover.

    - Absolutt. Vi bruker det på mange forskjellige måter. Vi bruker det på hvordan vi investerer pengene våre og hvordan vi kan redusere det på den interne handelen vi driver med. Jeg går rundt her med pisken og sier at alle skal bli 20 prosent mer produktive, sier Tangen, før han gir Børsens utsendte et skeivt smil:

    - Så du kan være glad du ikke jobber her. Da hadde du fått pisken.

    Kan tape 5000 milliarder

    Oppgangen i aksjemarkedene for øvrig i 2023, og da særlig på tampen av året, har fortsatt inn i januar.

    Der Oljefondet var verdt 15 764 milliarder ved årslutt i fjor, har verdien nå steget til i overkant av 16 200 milliarder i skrivende stund.

    Det betyr ikke at Nicolai Tangen, og hans nestkommanderende Trond Grande, sine analyser kan slå fast at det blir bare sol og oppgangstider i tida framover.

    - Vi pleier aldri å bare melde godvær, sier Grande, før Tangen skyter inn:

    - Vi melder mye regn.

    Og litt rufsete vær har de saktens prøvd å se for seg da de i dag publiserte noen stresstester - tre scenarioer - som viser hva som kan treffe fondet og hva det vil bety for fondsverdien.

    - Og de scenarioene vi har presentert tilsier at fondet, på tre til fem års sikt, kan falle 30 - og vel så det - prosent, sier Grande.

    I kroner og øre utgjør et slikt fall rundt 5000 milliarder. To av scenarioene er makroøkonomiske og ett er geopolitisk, og at noen av dem skal inntreffe er på ingen måte usannsynlig.

    - Det er absolutt en reell mulighet. Tenk det at aksjemarkedet gikk opp 20 prosent i fjor. Da er et fall på 40 prosent absolutt ikke usannsynlig, fastslår oljefondssjefen.

    - Det uventede

    Den geopolitiske usikkerheten handler ikke bare om de to krigene som har preget verden de siste to åra - Ukraina-krigen og krigen på Gaza - men også om for eksempel forholdet mellom Kina og USA.

    Likevel er det ikke kriger i seg selv som er den største utfordringen for Oljefondet.

    - Det er noen kriger som vil være veldig dårlige for verdensøkonomien, men det mest utfordrende er de tingene vi ikke vet om. Vi så ikke for oss finanskrisen komme. Vi så ikke for oss covid. Det er den typen ting som du ikke har tenkt på i det hele tatt som virkelig kan slå negativt ut, sier Tangen, og fastslår at de tingene «kommer stadig vekk».