SVINESUND (Dagbladet): Det er en jevn strøm med mennesker utenfor Tobaksvagnen på Svinesund. Butikken, som nærmest har blitt som en Svinesund-institusjon å regne, har vært en del av den norske grensehandelen i over 40 år.
På parkeringen står Eddie Wiik og fyller Toyota Hiace-en sin med Pepsi Max. 180 liter - nok til over jul, er blant det som blir med hjem til Asker.
- Det går et par flasker til dagen, dette holder til jul. Hvor mange er det nå?, sier han, og ser bort på Tobaksvagnen-ansatte Albin Johansson som hjelper ham med å laste inn i bilen.
Wiik har vært fast kunde hos Tobaksvagnen «i alle fall i 20 år», anslår han.
- Dere kjenner meg igjen når jeg kommer?
- Vi hører når du kommer, også, svarer Johansson og ler.
Nå handler svenskene i Norge
- Billig og full fart
Selv om prisene har økt også i Sverige, er det fortsatt penger å spare, forteller Wiik, og gir norske priseksempler på samme produkt. Nok penger til at det er verdt å ta turen fra Asker til Svinesund, rundt 13 mil, for å handle brus.
- Det koster å kjøre til Oslo også. Dette er til mutter'n, sier han og peker på den store eska med konfektsjokolade.
- Det er jævlig billig her.
Henric Axelsson driver stedet, og var ung tenåringsgutt de første somrene han sto i det som da var en vogn. Faren hans startet bedriften i 1982. I år 2000 ble butikken bygget, og Svinesund var i ferd med å gå fra et rent markedsområde til å få flere butikker.
- Men vi vil fortsatt holde på markedsfølelsen. Det skal være billig og full fart.
Axelsson anslår at 99,9 prosent av kundene er nordmenn. Etter to og et halvt blytunge år under pandemien, har nordmenn begynt å finne veien over grensa igjen.
Slår tilbake: - Voldsom oppmerksomhet
- Tobakk det største
Dagen Dagbladet er innom, er det fint vær ute - og færre kunder. Gårsdagens regnvær medførte kaos hele dagen, ifølge Axelsson.
- Vi ligger nesten lengst inn i gata, men det kommer fortsatt mange folk - så noe riktig gjør vi. Pappa og onkel var her alltid, de kjente kundene og kundene kjente dem. Sånn er det ennå.
Selv om den originale tobakksvogna ikke lenger er i bruk, er filosofien den samme. De skal være billige og klare å konkurrere på pris, og tobakk er noe av det viktigste i butikken.
- Den største endringen siden vi fikk butikklokalet og fram til nå, er at vi har fått toaletter på innsida, sier butikksjefen og ler.
- Nei da. Men før solgte vi bare tobakk og sigaretter. Denne delen var ikke med, sier han og strekker hånda mot godteri-delen i lokalet, som er viet absolutt mest plass.
- Tobakk er fortsatt det største. Vi har alltid solgt mye snus.
800 kroner forskjell
Positivt med konkurranse
Da vogna åpnet lukene for første gang på tidlig 80-tall, gikk E6 rett utenfor. Så ble den nye E6-en flyttet et veistrekk bort, og nå går den nyeste europaveien også like ved. Tobaksvagnen har med andre ord alltid hatt en god beliggenhet, for reisende som krysser grensa.
Rundt en mil lenger inne i landet ruver Nordbycenteret, med kanskje Maximat som den største svenskehandel-attraksjonen. Axelsson ser likevel positivt på konkurrenten.
- Det har bare blitt bedre og bedre. Jo mer som bygges på Nordby, jo flere folk kommer til Sverige. Jeg leste en gammel artikkel fra kanskje 25 år siden, hvor de skrev at to av ti fra Østfold handler i Sverige. Da var det bare oss og et par til. Men da vi fikk konkurrenter ble det bare enda bedre. Nå er det kanskje åtte av ti fra Østfold som handler i Sverige. Det er mer trafikk og mer folk.
Nå har trenden snudd
- Kan ta slutt hvilken dag som helst
Nå er de rundt 25 ansatte som holder hjulene i gang i butikken. Alle ansatte beholdt jobbene sine gjennom pandemien, ifølge butikksjefen, og han estimerer at en normaldag innebærer mellom 1500 og 2000 kunder - omtrent alle av dem nordmenn.
- Men vi lever med vissheten om at det kan ta slutt hvilken dag som helst. Skulle Norge senke skatter og Sverige heve dem, så er det over. Men det har gått i 40 år, og går kanskje i 40 år til.
Foreløpig vitner tallene om at man er tilbake på et 2019-nivå, det siste normalåret før pandemien stengte grensene.
- Man har nesten glemt hvordan det var, men jeg satt her alene dag inn og dag ut. Man kunne slippe en femøring på parkeringen borte ved Maximat og så hørte jeg det bort hit. Det kosta oss masse, masse penger.
- Men framtida er lys. Vi kjører på, som vi alltid har gjort.
