Rekekvota ble satt ned 1. juli
fordi forskerne
mente det var for lite reke.

Samtidig økte fangsten av den best
betalte store reka.

- Miljøkriminalitet, mener Naturvernforbundet.

- Noen jukser med rekekvota

Publisert

En advarsel og en politianmeldelse fra Kystverket i 2023, tyder på at enkelte båter kaster småreke død på havet for å ilandføre en mer verdifull fangst - mer stor reke.

- Det er helt uansvarlig av de fiskerne som jukser. At de ikke bryr seg om kvoter og utkastforbud er svært alvorlig. Dette er grov miljøkriminalitet, sier lederen av Norges Naturvernforbund, Truls Gulowsen. Han mener noen av rekefiskerne jukser med kvoten.

Naturvernforbundet har sett på tallene for Skagerrak-området, tatt høyde for sesongvariasjoner og områder den enkelte båt tråler i, og er klar i sin konklusjon: Statistikken viser overbeskatning av rekebestanden og ulovlig utkast av småreke.

Forskerne er ikke like klare i sin konklusjon, men følger tallene med interesse.

Tallene tyder på juks, mener Gulowsen i Naturvernforbundet. Og om fiskere som kan ha jukset sier han:

- De ødelegger for rekebestanden, fiskeriforvaltningens troverdighet og andre fiskere som følger loven.

KYSTVOKTERE: Skipssjef på Kystvaktens båt Nornen, Stig André Salt Svanevik (t.h), vedlikeholdsansvarlig Magnus (t.v) og Magnus (nestkommanderende) inspiserer her reketrålere utenfor Hvaler i desember. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
KYSTVOKTERE: Skipssjef på Kystvaktens båt Nornen, Stig André Salt Svanevik (t.h), vedlikeholdsansvarlig Magnus (t.v) og Magnus (nestkommanderende) inspiserer her reketrålere utenfor Hvaler i desember. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet Vis mer

Må levere alt

Rekefiskerne har plikt til å levere alt de får i trålen. Det gjelder både stor reke og liten reke. Stor reke, eller såkalt kokreke, er det som selges på kaia og kilovis i butikken. Den lille reka går til pillerier og selges i bokser.

Stor reke er mye bedre betalt. Det fryktes derfor at noen rekebåter har drevet såkalt «highgrading», maksimert fangsten ulovlig, ved å kaste ut småreke og fiske mer av den store reka. Det er utkast av død småreke som er den store skrekken sett fra et miljøsynspunkt. Da forsvinner deler av framtidas rekebestand.

Tall Dagbladet har innhentet viser at andelen av den best betalte store reka i fangsten går dramatisk oppover i Skagerak i juli og august, sammenliknet med de to månedene før (se grafikk). Andelen store reker går så mye oppover at det samlet sett ble ilandført flere kilo stor reke i august enn i mai, til tross for at rekekvoten var satt ned med 40 prosent.

Ilandføringstallene fra salgslaget, Fiskehav, viser dessuten at det er noen håndfuller store båter som drar statistikken oppover. En rekke båter ligger «helt flatt» i miksen mellom store og små reker utover sommeren.

Det er kommet flere tips om at en del store båter har malt opp småreke og/eller kastet ut død småreke for å gjøre fangsten mer verdifull. Det bekrefter Fiskeridirektoratet. Men via sine kontroller i felt har direktoratet, i motsetning til Kystvakten, ikke avdekket konkrete tilfeller.

Salgslaget Fiskehav, som samler ilandføringstall for reke, ser endring i tallene ved kvoteendringer.

UNDERSØKT: Havområdet Skagerrak mellom Norge, Sverige og Danmark er undersøkt. Her fra Bamble i Telemark ut mot Stråholmen og Skagerrak. Foto: Geir Olsen / NTB
UNDERSØKT: Havområdet Skagerrak mellom Norge, Sverige og Danmark er undersøkt. Her fra Bamble i Telemark ut mot Stråholmen og Skagerrak. Foto: Geir Olsen / NTB Vis mer

- Vi ser at andelen store reker går opp ved kvotenedsettelser. Fiskerne er mer selektive på hvilke felt de fisker på, setter inn tiltak og endrer atferden når lønnsomheten går ned, sier direktør Kjell-Arild G. Tøfte i Fiskehav.

- Enkelte mener noen av båtene kaster ut småreker?

- Hvis det er urimelig store forskjeller, kan jeg forstå at slike mistanker kommer. Vi vet at risikoen for utkast øker når kvotene går ned.

Tøfte har ingen bestemt oppfatning av hva som har skjedd i 2023. Han understreker imidlertid at overgangen til større maskevidde (mindre småreker) på trålen har skjedd over flere år. Det var altså ikke noe som skjedde unisont 1. juli.

Mer stor reke

Båten «Emely Sør» har markant økt andel store reker etter 1. juli 2023. Halvparten av ilandføringene i juli og august hadde mer en 80 prosent stor reke, mens dette aldri forekom tidligere. (se grafikk)

- Det skyldes først og fremst at jeg har trålet andre områder for ikke å få så mye småreke, sier skipper Endre Langtveit på «Emely Sør».

Tjenesten Global Fish Watch viser at «Emely Sør» fisket på akkurat samme sted før og etter 1. juli. Til dette svarer Endre Langtveit:

- Hvis du går inn og ser på dybdekvotene i kartet er det veldig lite som skal til for å forandre 50-100 favner på dybde eller 100-200 meter. Dette gjør veldig stort utslag på forholdet mellom store og små reker. Så er det også på denne tida at små, «halvreke», blir akkurat stor nok til å bli med i de kokte rekene.

Tallene for dybde på Global Fish Watch viser at han gikk dypt også før 1. juli, men at «Emely Sør» gikk oftere i dybden etter at kvoten ble satt ned.

Skipper på rekebåten «Astrid Ann», som også har markert høyere andel stor reke etter 1. juli (se grafikk), sier endringen skyldes fiskeredskap.

- Det skyldes endret fiskeredskap, sier Agnar Langtveit på «Astrid Ann».

Han forteller at mange båter tok i bruk en ny «silingsmekanisme» inne i trålen da kvotenedsettelsen ble satt i verk, slik at småreker ble silt vekk i vannet - før de ble dratt opp.

Fiskeridirektoratet kommenterer tallene for landinger og egne kontroller slik:

- Vi kan vi ikke utelukke at highgrading skjer, men vi kan ikke fastslå̊ at det har skjedd i disse tilfellene. Kontrollene vi har gjort på norske fartøy har ikke avdekket noen ulovligheter. Rekefisket er utfordrende kontrollmessig og utkast eller highgrading er ikke mulig å fastslå̊ uten at det faktisk blir dokumentert, sier senior kommunikasjonsrådgiver Olav Lekve i Fiskeridirektoratet.

Havet langs Sør-Norge tappes for reke, mener svenske og norske forskere. Det var også bakgrunnen for at rekekvoten i Skagerak-området, sør for Oslofjorden, ble satt ned med 40 prosent fra 1. juli. Mye tyder på at den - av miljøhensyn - nedsatte kvoten til dels blir boikottet. Blant fiskerne er det en utbredt holdning at det er rikelig med reke.

BIFANGST: Reker kommer aldri helt uten bifangst. Men alt skal registreres. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
BIFANGST: Reker kommer aldri helt uten bifangst. Men alt skal registreres. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet Vis mer

Forskerne er nølende til å fastslå at det dreier seg om juks, men sier følgende etter å ha studert tallene:

- Vi kan ikke se noen biologisk årsak til at det skulle være mer stor reke i fangsten etter 1. juli. Derfor er det rart og uventet at en del båter plutselig har majoritet av store reker, sier fiskeriforsker Christopher Griffiths ved Sveriges Lantbruksuniversitet.

- Vi kjenner til en tallrik 2021-årgang med reker som blir voksne, men det kan ikke forklare en plutselig overgang til mye store reker i fangsten 1. juli. Tall fra svenske båter i Skagerak tilsier at det er mindre enn 5 prosents sjanse for over 80 prosent store reker i fangsten. Men for å fastslå at dette dreier seg om highgrading og ulovlig utkast trenger vi mer data, legger Griffiths til.

Hans norske kollega, Guldborg Søvik ved Havforskningsinstituttet, peker på at lite småreke, kan bety dårlig rekruttering til bestanden. Samtidig understreker hun at 2021-årgangen var tallrik og at det kan gi mange store reker etter 1. juli 2023.

Hun har ikke satt seg inn i hvor de enkelte båtene har drevet fangst, men understreker at andelen små og stor reke kan variere med område.

FANT IKKE JUKS: Fiskeridirektoratet på rekekontroll i Oslofjorden. Direktoratet fikk tips om juks med rekekvota , men påviste det ikke på sine kontroller. Foto: Jørgen Ree Wiig / Fiskeridirektoratet
FANT IKKE JUKS: Fiskeridirektoratet på rekekontroll i Oslofjorden. Direktoratet fikk tips om juks med rekekvota , men påviste det ikke på sine kontroller. Foto: Jørgen Ree Wiig / Fiskeridirektoratet Vis mer

- Straffbart

Truls Gulowsen, leder i Norges Naturvernforbund, kommenterer saken slik:

- Sånn vi tolker disse tallene, ser det veldig ut som at man har opprettholdt det samme fisketrykket etter at kvoten ble satt ned, men bare dumpa de små rekene før levering. Det er jo forbudt og stikk i strid med hensikten. Det er straffbar miljøkriminalitet.

Han mener statistikken er svært overbevisende.

- Med så tydelig statistiske avvik, er det utrolig at Fiskeridirektoratet ikke har satt inn flere kontroller, mer etterforskning og gjerne kameraovervåking av fartøyene som ser ut til å jukse. Når kriminalitet skjer, er det myndighetenes oppgave å avsløre og straffe, ikke sitte passivt på sidelinja, sier Truls Gulowsen.

- Sånn vi tolker disse tallene, ser det veldig ut som at man har opprettholdt det samme fisvketrykket etter at kvota ble satt ned, sier Truls Gulowsen, leder Naturvernforbundet Foto: Emilie Holtet / NTB
- Sånn vi tolker disse tallene, ser det veldig ut som at man har opprettholdt det samme fisvketrykket etter at kvota ble satt ned, sier Truls Gulowsen, leder Naturvernforbundet Foto: Emilie Holtet / NTB Vis mer

Fiskeridirektoratet sier på sin side at det har handlet i dette tilfellet:

- I dette tilfellet har vi agert på tips og ut ifra vår årlige risikoanalyse. Statistikk alene er ikke grunnlag for å iverksette prosesser som kan lede til ulike former for sanksjoner. Det har også retten slått fast. Men statistikk eller annet tallmateriale kan danne grunnlag for tettere oppfølging av for eksempel rekefisket. Det betyr at vi merker oss tallmaterialet og vil følge med for å eventuelt aksjonere dersom vi finner det nødvendig, sier senior kommunikasjonsrådgiver Olav Lekve i Fiskeridirektoratet.

En internasjonal rapport om rekefisket i Skagerak og Norskedypet, fra International Counsil for the Exploration of the Sea (ICES), slår fast at et sted mellom 1,5 og 4 prosent av total fangst ble kastet ut i norsk farvann i perioden 2017-2022. Dette er ulovlig.

Også svensk problem

Svenskene, med båter opp mot det samme området rundt Skagerak, der nordmennene holder på, erkjenner et problem med det kontrollørene mener er ulovlig overfiske i svensk farvann. Det konkluderer svenskene med i oppsummeringen av sine 13 kontroller med reketrålere i 2023.

Kontrollørene fant store avvik i hvor stor andel småreke reketrålerne hadde ute i sjøen, mot hva de meldte inn ved landing av reke når de gikk til havn.

I de 13 sjøkontrollene er i snitt 38 prosent av fangsten stor reke. Men ved landing av reke og i skipets loggbok står det at hele 58 prosent av fangsten er stor reke – og altså bedre betalt.

Kontrollørene fant det samme mønsteret under kontroller året før, og mener, ifølge egne rapporter, at det er stor sannsynlighet for at dette dreier seg om ulovlig utkast av småreke.