Coronaviruset:

Jusprofessor om tiltakene: - Synsing

Kunnskapsgrunnlaget for dagens tiltak er for dårlig, mener Hans Petter Graver, som ber regjeringen lytte til flere fagstemmer enn FHI og Helsedirektoratet.

SKJENKESTOPP: Serveringssteder har med dagens tiltak ikke lov til å servere alkohol. Et ikke-forskningsbasert tiltak, påpeker jusprofessor Graver. Foto: Fredrik Varfjell / NTB
SKJENKESTOPP: Serveringssteder har med dagens tiltak ikke lov til å servere alkohol. Et ikke-forskningsbasert tiltak, påpeker jusprofessor Graver. Foto: Fredrik Varfjell / NTB Vis mer
Publisert

Tre uker etter at regjeringen strammet inn, raser debatten om dagens smitteverntiltak.

Tirsdag sto skjenkestopp for tur i NRKs Debatten. Fredag ettermiddag lovet statsminister Jonas Gahr Støre lettelser «på noen områder» neste uke.

Helseminister Ingvild Kjerkol forsvarte tiltaket og forsikret seerne om at hun og resten av regjeringen har lyttet til sine fagmyndigheter - altså Helsedirektoratet og FHI.

Det holder ikke, mener Hans Petter Graver, jusprofessor ved UiO og forfatteren bak «Pandemi og unntakstilstand».

- To år inn i pandemien har vi fortsatt ikke kunnskaper til å ha en fornuftig mening om tiltakene, sier han.

- Det er ingenting som tyder på at moderat skjenking av alkohol, særlig knyttet til spising, øker smitten. Det er ren synsing som ikke er forskningsbasert.

OPPGITT: Professor Hans Petter Graver ved Institutt for privatrett på Universitetet i Oslo. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
OPPGITT: Professor Hans Petter Graver ved Institutt for privatrett på Universitetet i Oslo. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Rart

Graver etterlyser involvering av flere fagmiljøer enn bare helse.

- Myndighetene har ikke gjort noe for å legge til rette for forskning på tiltak i et bredt utvalg av miljøer, sier professoren.

Konsekvensene av dette, mener han, er at regjeringen i dag «treffer tiltak mer eller mindre uten å vite kostnadene og konsekvensene av dem».

- Kunnskapsgrunnlaget er dårlig, så det blir mye innslag av synsing og rene politiske vurderinger.

- Det er litt rart at de ikke har forsøkt å supplere med ressurser og fagmiljøer på andre områder, slik de tidlig gjorde med Holden-utvalget for å beregne de økonomiske konsekvensene av tiltak.

- Regjeringen lytter allerede til aktører som rammes av tiltakene, og effekten av tiltakene ble drøftet i Koronakommisjonens rapport. Holder ikke det?

- Det ene er å lytte og innhente synspunkter, en helt annen ting er å innhente systematisk, forskningsbasert kunnskap. Det sistnevnte er en forutsetning for at de som blir spurt, kan uttale seg på et ordentlig grunnlag og vurdere standpunktene som kommer.

Uenig: - Blir feil å si

Bildet er ikke så svart-hvitt som Graver presenterer, sier Anne Kjersti Befring, førsteamanuensis med fagansvar for helserett og smittevern ved juridisk fakultet i Oslo.

Hun mener det blir for enkelt å alene gi myndighetene skylda for at det ikke har blitt forsket mer på tiltakene. Tre faktorer har ifølge Befring spilt inn:

  • Kapasitet til å forske i de samme forvaltningsorganene som skal følge pandemien
  • Rettslige barrierer i helseforskningsloven
  • Hvordan loven praktiseres, blant annet ved ulike tolkningen av EU-retten om hva man har lov til å gjøre

- Mye av dette ligger utenfor regjeringens område, men de er etter hvert nødt til å kunne se nærmere på både praksis og lovgivningen, sier førsteamanuensen, som også er nestleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM).

Ifølge Befring «blir det feil å si» at det ikke har blitt forsket på tiltak under pandemien. Hun viser til at det internasjonalt finnes et stort antall studier på viruset og på tiltak - blant annet på betydningen av munnbind ved luftsmitte.

SKJENKESTOPP: Avdelingsdirektør i FHI, Line Vold, sier at de er klare over at smitteverntiltakene medfører en stor byrde. Reporter: Edward Stenlund Vis mer

- Utfordringen er at man ikke i tilstrekkelig grad har undersøkt noen enkelttiltak man er usikre på.

Førsteamanuensen etterlyser en tydeligere begrunnelse av utradisjonelle smitteverntiltak.

- For eksempel det nasjonale skjenkeforbudet, altså hvorfor det gjøres nasjonalt og generelt, og ikke målrettet til de situasjoner der risikoen for nærkontakter er høy.

Graver og Befring er ikke de eneste som etterlyser bedre begrunnelser for coronatiltakene.

Fredag har Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet mottatt et brev fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

NIM er et uavhengig organ som er underlagt Stortinget.

De peker på at det under pandemien har vært varierende grad av åpenhet om begrunnelser for tiltakene, og anbefaler at det gjøres mer for å offentliggjøre begrunnelsene.

MÅTTE SVARE: Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) ble grillet om skjenkestopp på Stortinget tidligere i uken.Foto: Javad Parsa / NTB
MÅTTE SVARE: Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) ble grillet om skjenkestopp på Stortinget tidligere i uken.Foto: Javad Parsa / NTB Vis mer

Kjerkol: - En totalitet

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) avviser at kunnskapsgrunnlaget for tiltakene ikke er godt nok. Hun viser til at alle sektordepartementer er involvert i vurderingen av tiltak.

I tillegg, påpeker hun, har de kontakt med berørte bransjer og miljøer før tiltak besluttes.

Når det gjelder kritikken mot skjenkestopp, står Kjerkol fast ved at tiltaket bygger på grundige vurderinger fra Helsedirektoratet og FHI.

- Skjenkestopp er ett av flere tiltak som inngår i en totalitet for å oppnå et høyt beskyttelsesnivå med stor reduksjon i kontakt og mobilitet i befolkningen. Det var viktig i desember og det er viktig nå.

Statsråden sier at det er satt ned en tverrdepartemental gruppe som skal se på hvilke hinder som står i veien for forskning og kunnskapsutvikling på tvers av samfunnssektorer under kriser.

- FHI har etablert et Senter for forskning på epidemitiltak, som skal utføre tverrfaglig forskning på effekt av smitteverntiltak og styrke kunnskapsgrunnlaget for beslutninger om tiltak ved epidemier.

Lover lettelser

Fredag ettermiddag bekrefter statsminister Jonas Gahr Støre overfor TV 2 at det blir endringer i coronatiltakene. Samtidig lover han lettelser overfor Aftenposten.

Til TV 2 sier Støre at tiltakene har virket, og at de nå nøye vurderer det de har lært av det.

- Vi skal oppsummere og trekke nye og mer presise beslutninger.

- Jeg håper vi kan fatte vedtak som gir justering og noen lettelser, sier Støre til Aftenposten.

På spørsmål om han lover lettelser, svarer Støre:

- Ja, på noen områder. Så må vi se på helheten. For det å bekjempe smitte handler om nærhet, nærkontakter og avstand. Men vi må tilpasse det på en måte som gir minst belastning på barn og unge og minst belastning på muligheten til å gå på jobb. Og hverdagslivet til folk.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer