Lederlønninger:

«Kaksedagen»: - En blodig urettferdighet

Allerede 19 arbeidsdager inn i det nye året har toppsjefene tjent like mye som en vanlig ansatt tjener i løpet av et år. Det får Rødt-lederen til å hente fram kraftuttrykk.

Allerede 19 arbeidsdager inn i det nye året har toppsjefene tjent like mye som en vanlig ansatt tjener i løpet av et år. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Kort fortalt

  • I løpet av bare 19 arbeidsdager har toppsjefer i Norge tjente like mye som en gjennomsnittlig ansatt tjener på et år.
  • Dette har utløst sterke reaksjoner fra Rødt-leder Marie Sneve Martinussen, som kaller det «blodig urettferdig».
  • Gjennomsnittslønnen til toppsjefene i de 25 mest omsatte selskapene på Oslo Børs er 8,8 millioner kroner.
  • Martinussen mener at dette skaper et dårligere samfunn og bør gjøre folk forbanna.

- Å fy faen …

Utbruddet triller spontant ut av munnen på Rødt-leder Marie Sneve Martinussen når hun kaster et blikk på regnearket som viser at snittlønnen til toppsjefene i de 25 mest omsatte selskapene på Oslo Børs er 8,8 millioner kroner.

De høye lønningene medfører at de i løpet av relativt kort tid klarer å tjene det vanlige arbeidsfolk må bruke et helt år på å få inn, og den dagen de oppnår det har fått tilnavnet Kaksedagen.

- Blodig urettferdighet

I år faller den på fredag 26. januar - 19 arbeidsdager inn i året. Dermed kommer dagen én dag tidligere enn i fjor, da topplederne måtte jobbe 20 dager for å ha tjent en hel årslønn.

- Det betyr vel at topplederne jobber enda bedre da, er den syrlige kommentaren til Rødt-lederen.

- Men hva symboliserer dagen?

- Den symboliserer en blodig urettferdighet. Det er veldig mange som skaper verdiene i samfunnet - vanlige arbeidsfolk i vanlige yrker - de har langt igjen av året for å klare å få en ordinær årsinntekt.

KRITISK: Rødt-leder Marie Sneve Martinussen mener det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom høy lønn og det å gjøre en veldig god jobb. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
KRITISK: Rødt-leder Marie Sneve Martinussen mener det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom høy lønn og det å gjøre en veldig god jobb. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Regnestykket tar utgangspunkt i OBX-indeksen, som består av de 25 mest omsatte selskapene på Oslo Børs.

Her ligger sjefslønningene på 8,8 millioner kroner i gjennomsnitt. Det inkluderer bonuser, men ikke pensjonspoeng, opsjoner og andre tillegg.

- Bør gjøre folk forbanna

SSB beregner gjennomsnittslønna i Norge til 637 000 kroner. Dersom man forutsetter at sjefen har 260 arbeidsdager i løpet av et år, må han eller hun jobbe 19 dager for å tjene inn en vanlig arbeiderlønn, ifølge beregninger Rødt har gjort.

- Vi har de siste 30 åra hatt en forskjell i Norge som har økt enormt mye både på formue og inntekt, og de 10 prosentene på toppen har stukket av for lenge siden. Det bør gjøre folk forbanna, og det skaper et dårligere samfunn, mener jeg, sier Martinussen.

Medianlønna i Norge var 572 000 kroner i 2022. Det betyr at halvparten av Norges befolkningen tjener under dette beløpet.

Når det gjelder lønna til de 25 topplederne varierer den fra 3,2 millioner kroner til 15,3 millioner.

Sju av toppsjefene tjener over ti millioner kroner, mens flertallet ligger mellom seks og i overkant av ni millioner.

«Skal ikke være lønnsledende»

Mannen som troner på toppen av lista, og dermed eier lønnskontoen som mottar 15,3 millioner kroner, er Anders Opedal, toppsjefen i Equinor, der staten eier 67 prosent av aksjene.

«Konsernsjef Anders Opedal har ingen kommentar til egen lønn», skriver Sissel Rinde, informasjonsdirektør i Equinor, til Børsen.

Hun viser til at lønna settes av styret, og fastsettes ut fra gitte kriterier.

BEST BETALT: Konsernsjef i Equinor, Anders Opedal. Foto: Terje Bendiksby / NTB
BEST BETALT: Konsernsjef i Equinor, Anders Opedal. Foto: Terje Bendiksby / NTB Vis mer

Børsen har sendt ut spørsmål til de 25 topplederne med spørsmål om egen lønn og lederlønninger. Informasjonssjef i Telenor, David Fidjeland, skriver at lønnsnivået i Telenor er omtrent som i andre store selskap der staten er en stor eier. Telenor-topp Sigve Brekke tjente 9,4 millioner kroner.

«Telenor skal ikke være lønnsledende - og er det heller ikke. Utover det henvises det til styret, ettersom det er de som setter rammen for lederlønn», skriver Fidjeland.

Svaret fra Telenor er på mange måter representativt for svarene Børsen har fått. De fleste henviser til styret, og har ingen øvrig kommentar.

- Pekefingeren virker ikke

Begge de to nevnte selskapene er deleid av staten, og der mener Rødt regjeringen må være tydelige.

- Vestre har vært framme med pekefingeren, men den fungerer ikke så veldig godt, sier Martinussen.

- Hva kunne han ha gjort da?

- Når det gjelder selskaper staten eier, som DNB, Equinor og Telenor, så kan man jo legge press på styret. Det er ikke noe vits i at staten skal eie selskaper om de skal oppføres seg akkurat like kjipt som alle andre selskaper.

- Men litt bedre betalt må vel sjefer få?

- Ja, for all del. Rødt har aldri gått inn for noen ekstrem likelønnspolitikk, men dette er jo det motsatte; det er en ekstrem forskjellspolitikk.

- Gjør mange dumme ting

For ifølge Martinussen er det eneste som er sikkert med stillinger med høy lønn at de som blir ansatt der «har lyst på høy lønn».

- Noen mener at de har høy lønn fordi de gjør en så fantastisk god jobb, og der er jeg altså uenig. Det er så mange høytlønnede folk som gjør så mange dumme ting. Det viser konkursspalta i Finansavisen hver dag, sier Martinussen.

Martinussen mener nemlig det er litt mangel på magemål når lederlønningene fastsettes.

- Og de har tydeligvis en uendelig tiltro til sitt eget bidrag i samfunnet. Det er klart det skapes enorme verdier i disse selskapene. I Orkla skapes jo det av mennene og damene som står på fabrikken og lager Grandiosa - ikke av topplederen og heller ikke av eieren, sier Martinussen.