Strømkrisa

Kan bite seg fast

De siste dagenes rekordhøye strømpriser kan bite seg fast - og øke på - gjennom vinteren. De neste ukene blir helt avgjørende, ifølge analytikerne.

NORMALEN: De rekordhøye strømprisene de siste dagene kan bli normalen gjennom vinteren, ifølge kraftanalytiker. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
NORMALEN: De rekordhøye strømprisene de siste dagene kan bli normalen gjennom vinteren, ifølge kraftanalytiker. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer
Publisert

Tirsdag ble det notert ny prisrekord for strømprisene i Sør-Norge med en spotpris over to kroner for hver kilowattime fra 7 om morgenen til 19 om kvelden.

Dette kan bli det nye prisnivået gjennom vinteren, lyder den dystre prognosen fra kraftanalytiker og partner Marius Holm Rennesund i Thema Consulting Group.

- Vi står i en veldig spesiell situasjon. Vi kan ikke vente noen hjelp fra Europa, der det både er svært høye gasspriser og høy pris på CO₂. Dermed blir de neste ukene helt avgjørende for prisnivået gjennom vinteren, sier Rennesund til Børsen.

Avgjørende uker

Det haster nemlig om vi skal få et etterlengtet bidrag i form av nedbør som kan fylle opp vannmagasinene, framholder analytikeren.

- Basert på det jeg ser i markedet, tror aktørene nå at prisen totalt i hele Norden skal ned mot 70 øre gjennom vintermånedene. Men da vil den være betydelig høyere i Sør-Norge, trolig snakker vi om bortimot en krone. Så er det store spørsmålet hva som kommer av nedbør de neste ukene. Det blir helt avgjørende. Blir det veldig kaldt, vindstille og tørt framover, så vil nordiske priser nærme seg europeiske priser. Og da snakker vi om en spotpris på 2 kroner, sier Rennesund.

Med andre ord - et sprik i analytikerens anslag på 100 prosent.

- Utfallsrommet er gigantisk, sier Rennesund.

Inkludert avgifter vil prisene ut til forbrukerne kjapt ende over 3 kroner for en kilowattime - om vi da ikke får hjelp fra oven de neste dagene og ukene.

Rennesund minner om at det er i ferd med å bli knapt med tid.

- Kommer vi midtveis ut i november, så vil nedbøren trolig komme som snø. Den får vi ikke noe nytte av før det smelter til våren, understreker han.

2000 kroner ekstra

Rennesund får støtte av analytiker-kollega Tor Reier Lilleholt, i Voulue Insights, et uavhengig selskap som gir råd til aktører i strømmarkedet.

- Jeg tror ikke vi har sett den siste rekorden. Jeg forventer at det blir samme nivå og høyere gjenom hele vinteren og fram til våren. Forbruket har ikke startet ennå, men framover nå vil forbruke stige med nesten 30 prosent, som igjen vil trigge enda mer press på vannkraftsystemet, og da igjen høyere priser, sier Reier Lilleholt til Børsen.

Lilleholt følger strømprisene nøye, og har kommet fram til at en husstand i vinter må regne med «rundt 2000 kroner ekstra per måned i strømkostnader».

- Dette er noe en må regne med i forhold til prisene i forrige vinter. Jeg har hørt om kunder som hadde 500 kroner i strømregning i september i fjor og som nå har over 3000 kroner. Og det er bare nå, i oktober. Regningen vil stige framover, sier Lilleholt.

Snittprisen avgjør

Et poeng er at prisene kan variere svært mye fra time til time, men Rennesund i Thema Consulting Group advarer og mener det kan bli litt vel mye oppmerksomhet rundt hvor mye det er mulig å spare på for eksempel å ta klesvasken seint på kvelden.

- I det store bildet er det gjennomsnittsprisen som vil avgjøre hvor dyr strømmen blir for forbrukerne. Dette ikke minst fordi oppvarming utgjør størsteparten av regninga og det er begrenset hvor mye man rent faktisk kan gjøre av tilpasninger, sa Rennesund under et seminar i regi av bransjeorganisasjonen Energi Norge tirsdag.

Der gikk han også gjennom de viktigste årsakene til at vi i fjor kunne nyte godt av rekordlave strømpriser - mens det i disse dager noteres rekorder.

- Det aller viktigste er at fjoråret var vått, vindfullt og varmt. Det ble produsert mye strøm, og en relativt mild start på året gjorde at forbruket var lavt. Nå er dette snudd på hodet. Vi har hatt en tørr høst og det er blitt produsert lite vindkraft. I tillegg er strømprisene i Europa veldig høye, fordi det er ekstremt høye priser på gass og prisen på CO₂ også har steget mye. Når strømmen er dyrere i Europa enn her hjemme, blir det heller ikke noen drahjelp med import av strøm fra kontinentet, forklarer han Børsens lesere.

På toppen av dette har gass blitt en global vare. Store land som Kina og India importerer flytende gass (LNG) - og også der presses prisene opp som følge av økt etterspørsel blant annet fra industrien.

Trange kabler

I Midt-Norge og Nord-Norge er prisbildet langt hyggeligere. Analytikerne sier at det både har å gjøre med været og kapasiteten i nettet:

STORT SPENN: Vinterens strømpriser kan havne et sted mellom 1 krone og 2 kroner per kilowattime, pluss avgifter, anslår kraftanalytiker Marius Holm Rennesund i Thema Consulting Group.
STORT SPENN: Vinterens strømpriser kan havne et sted mellom 1 krone og 2 kroner per kilowattime, pluss avgifter, anslår kraftanalytiker Marius Holm Rennesund i Thema Consulting Group. Vis mer

- Det har kommet mer regn i nord og vannmagasinene er mer fylt opp. Så er det i tillegg begrenset kapasitet i ledningsnettet sørover, slik at det ikke er mulig å sende så mye strøm ut som det markedet etterspør, sier Rennesund.

Det er jo i utgangspunktet dårlig butikk for kraftselskapene. Men Rennesund mener at de ulike prisene i forskjellige deler av landet viser at systemet med regionale prisområder fungerer, fordi skjevhetene viser selskapene og markedet at det kan lønne seg å bygge ut infrastruktur.

- Nå har man overskudd av kraft i nordlige områder av Norge, men man klarer ikke å få nok strøm gjennom ledningsnettet sørover, sier han.

Tilfaller oss

- Uansett er det gode tider for kraftselskapene som drar inn rekordhøye priser. Hvem sitter egentlig igjen med storgevinsten her?

- Kraftprodusentene vil nok tjene på de høye prisene, men det er både en volumeffekt og en priseffekt her. De har for tida mindre vann å produsere for. Så produksjonsvolumet blir mindre, men prisen på det de produserer er høyere, sier Rennesund.

Som har et trøstende ord på tampen:

- De aller fleste kraftprodusentene er eid av kommune, fylkeskommune eller staten. Disse kan ta større utbytte til neste år dersom inntjeningen er god. Inntektene vil sånn sett til slutt tilfalle deg og meg igjennom de offentlige budsjettene.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer