USA og Kina kjemper intenst om å lede an i utviklingen av kunstig intelligens.

- Utviklingen på kunstig intelligens kan føre til en politisk og militær konfrontasjon, sier ekspert på Kina og kunstig intelligens, Jon Arild Johannessen.

Han sikter spesielt til den anspente situasjonen rundt Taiwan.

- Vil gjøre alt i sin makt

Taiwan står for over 60 prosent av produksjonen av halvlederchiper i verden, og over 90 prosent av de mest avanserte halvlederchipene. Disse chipene er «hjernen» i ny teknologi, og helt essensielle for kunstig intelligens.

Skulle Kina gå til krig mot Taiwan vil det utløse en større konflikt, ifølge Johannessen.

Dropper gigant

- Kina har siden 1949 ment at Taiwan tilhører dem. Jeg tror nok at Kina kommer til å ta Taiwan, men om det blir om 10, 20 eller 30 år, det vet ingen.

- Hva gjør USA da?

- Hvis USA innen den tid har fått på plass sin egen chip-produksjon på samme nivå som Taiwan, kan det tenkes at det ikke blir noen alvorlige konflikter. Har de ikke det, så tror jeg de vil gjøre alt i sin makt for å bevare Taiwan.

Ny Cubakrise

USA har allerede innført, og planlegger å innføre flere, restriksjoner på eksport av deres chip-produksjon til Kina, ifølge Wall Street Journal.

- Dette er en utvikling vi har sett siden 2011, da USA så at Kina begynte å få for mye økonomisk dominans i verden. USA begynte derfor å ta i bruk handelsblokader for å stanse den kinesiske veksten. Dette bidrar til å øke spenningene mellom USA og Kina, sier Johannesen.

Det er på grunn av den økte spenningen på Taiwan at Kina har plassert flere militærrådgivere på Cuba, ifølge Johannessen. Disse forhandler om å skape et kinesisk militært treningsanlegg på øya.

USAs utenriksminister Antony Blinken uttalte til Al Jazeera at han er «dypt bekymret» og at de «overvåker situasjonen veldig nøye».

- Vi ser nå at Taiwan blir en brikke for USA, og at Cuba begynner å bli en brikke for Kina. Ved å være til stede på Cuba prøver Kina å gjøre deres forhandlinger om Taiwan lettere, sier Johannessen og legger til:

- Det totale kaos

- Situasjonen minner om Cubakrisen.

Under Cubakrisen sto verden på randen av atomkrig, etter at USA oppdaget at Sovjetunionen hadde plassert kjernefysiske missiler på Cuba.

Krisen endte med at Sovjetunionen gikk med på å fjerne deres missiler på Cuba i bytte mot at USA lovet å ikke invadere Cuba og å fjerne sine missiler fra Tyrkia.

Kraftig nødrop: - Nå er det krise

- Vi kan tenke oss at Kina ønsker å få til noe liknende med å tvinge USA vekk fra å dominere i taiwanske områder i bytte mot at Kina trekker seg ut av Cuba, sier Johannessen.

Overvåker befolkningen

Stormaktskampen mellom USA og Kina representerer også en kamp mellom et demokratisk og et mer autoritært styre.

Johannessen er bekymret for hvordan kunstig intelligens kan brukes i autoritære regimer.

- Verst tenkelig tidspunkt

- Kina har allerede begynt å ta i bruk kunstig intelligens til autoritær styring, blant annet med bruk av ansiktsgjenkjenning til å samle data. På den måten har Kina et enormt potensial for overvåkning.

Han legger til:

- Kunstig intelligens er helt klart mer skummelt i autoritære regimer enn i den vestlige verden. Her kan vi tross alt kritisere ledelsen gjennom frie medier, sier Johannessen.

Maskinknusere

Selv om Johannessen er bekymret for de politiske konsekvensene av kunstig intelligens, advarer han mot for sterk regulering.

Rikingene flykter i hopetall

- Rundt den industrielle revolusjon var det såkalte maskinknusere, som gikk rundt omkring og knuste datidas høyteknologi, altså dampmaskinen, fordi de var redd for å miste jobbene sine, noe de for så vidt hadde rett i. Nåtidas maskinknusere er de som kjemper mot kunstig intelligens. Blant annet sto den avdøde fysikeren Stephen Hawking i spissen for et brev til offentligheten hvor de advarte mot kunstig intelligens, og flere universitetsprofessorer skrev under på dette.

Johannessen legger i stedet vekt på det enorme potensialet til kunstig intelligens.

- Det er riktig at man skal reflektere over bruken av kunstig intelligens. Samtidig tror jeg kunstig intelligens har så mange positive sider, for eksempel i medisinsk sammenheng, at man skal være forsiktig med å regulere det for mye, sier han.