Lakseaksjene har de siste ukene beveget seg som en jojo på børsen etter uttalelser fra fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap), leder av finanskomiteen Geir Pollestad (Sp) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) om den foreslåtte grunnrenteskatten på havbruk.

Fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) har påpekt overfor IntraFish at regjeringens utgangspunkt er at staten sikres inntekter på 3,65–3,8 milliarder kroner.

Pollestad sendte aksjekursen opp da han i Dagbladet sa det «helt sikkert» blir endringer i skatten, mens Vedum sendte aksjekursen ned da han i Finansavisen sa at modellen er viktigere enn hvor mye som dras inn i skatt.

Knallhardt oppgjør med matbaronene

Provenyet ikke «poenget»

Dagbladet har snakket med en rekke kilder med innsikt i arbeidet med den nye grunnrenteskatten for havbruk. Regjeringen skal etter planen legge fram et konkret forslag neste måned.

Hovedbudskapet til alle Dagbladet har snakket med er at Vedum og Pollestad har sagt det samme «hele tida». Det var Bjørnar Skjærans uttalelse om at «regjeringens utgangspunkt» var at skatten skulle drive inn 3,8 milliarder, som har skapt forvirring, påpekes det.

Bekymringen er at man lager en modell der næringen skattlegges hardt i dårlige år, derfor vil provenyet være langt lavere når inntjeningen er svak. Tilsvarende kan den også bli langt høyere i gode år, etter Dagbladets opplysninger.

Hemmlig beregning

Dagbladet har bedt Finansdepartementet om innsyn i beregningene som enten gir 3,65 eller 3,8 milliarder i proveny. Departementet avviser imidlertid å vise kortene for hvordan de har kommet fram til nivået på skatten.

- Finansdepartementet har basert provenyanslaget på skattedata fra Skattedirektoratet om havbruksnæringen. Skattedata for den enkelte virksomhet er underlagt taushetsplikt etter skatteforvaltningsloven, som departementet ikke kan gi innsyn i, skriver ekspedisjonssjef Siren Solhaug i et brev til Dagbladet.

Finansdepartementet viser videre til en historisk utvikling over grunnrenten i havbruket. Siden 2015 har den ligget over 10 milliarder kroner. Utgangspunktet for regjeringens beregning er en grunnrente på 15 milliarder, men den har de siste åra svingt mellom 10 og 20 milliarder.

Dagbladet er kjent med at Finansdepartementet har tatt utgangspunkt i snittprisen på laks over flere år i beregningen av størrelsen på grunnrenteskatten.

Departementet skriver videre at det er helt vanlig at det knyttes stor usikkerhet til en ny skatt.

- Provenyvirkninger og andre økonomiske virkninger av skatter og avgifter vil som regel bli beregnet på usikkert grunnlag og avhenge av en rekke forutsetninger. Usikkerheten i beregningene kan være spesielt store ved større endringer, som når en foreslår nye skatter og avgifter, skriver departementet.

- Kan bli 100 prosent skatt

Finansdepartementets svar får Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge til å se rødt. Regjeringen vet rett og slett ikke hvor mye de skal skattlegge Kyst-Norge, ifølge næringstoppen.

- Det er svært bekymringsfullt at Finansdepartementet svart på hvitt skriver at de ikke aner hvor mye distriktskapital de vil inndra med regjeringens foreslåtte lakseskatt. Det viser behovet for en skikkelig konsekvensutredning av regjeringens forslag, slik Sjømat Norge har foreslått, sier Ystmark.

Høringsfristen for den nye skatten gikk ut allerede 4. januar, etter at den ble foreslått - til stort sjokk fra næringen - 22. september.

- Enkelte aktører risikerer å betale over 100 prosent skatt til staten. Det er det ikke bare næringen som påpeker, sier Ystmark, og viser til DNBs høringsuttalelse.

- Tilliten er kraftig svekket

Lakseekspert: «Tenkt på et tall»

Dagbladet har forelagt Finansdepartementets forklaring på grunnrenteskatten for Bård Misund ved Universitetet i Stavanger, som er ekspert på næringen.

Han mener Finansdepartementets begrunnelse for hemmelighold ikke er relevant.

- Det er ikke nødvendig med innsyn i skattedata, som er taushetsbelagt. Det er ikke interessant med historiske skattedata, sier Misund til Dagbladet.

Misund mener regjeringen må vise følgende kort for beregningen av grunnrenten:

• Anslag på lakse-/ørretpris for 2023
• Anslag på produksjonskostnader for 2023
• Anslag på stor produksjonen av oppdrettet laks og ørret blir

- Dette vil gi et estimat på det samlede driftsresultatet for næringen i 2023. Ut fra det kan en beregne den samlede grunnrenteinntekten, og dermed kan en regne ut hva det forventede grunnrenten blir, sier Misund.

Misund sier det virker som Finansdepartementet har «tenkt på et tall» når de har presentert provenyet av skatten - som skaper stor usikkerhet.

- Jeg sitter med et inntrykk, som jeg ikke kan dokumentere, at de har bare valgt et tall uten egentlig å regne noe nærmere på det. Når de skriver at det forventede provenyet blir 15 milliarder kan det godt hende at dette er fordi 15 mrd. er et snitt av det laveste estimatet på 10 mrd. i 2020 og det høyeste på 20 mrd.

- Når Finansdepartementet ikke vil legge fram et mer detaljert beregningsgrunnlag er det kanskje fordi de har gjort det svært enkelt. Bare valgt et tall. De burde nok ha fortalt hvordan de har regnet. Det ville kanskje lagt diskusjonen død, sier Misund.

Geir Pollestad, finanspolitisk talsperson i Sp og leder av finanskomiteen, har ingen kommentar verken til provenyberegningen eller kritikken som blir framført.