- Kan bli svært krevende

Opptakten til lønnsoppgjøret er ikke det beste, ifølge sjeføkonom.

LØNNSOPPGJØR: I dag lag TBU fram sin foreløpige rapport. TBU-rapporten skal bidra til at partene i arbeidslivet og myndighetene har best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi før lønnsoppgjøret til våren. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB
LØNNSOPPGJØR: I dag lag TBU fram sin foreløpige rapport. TBU-rapporten skal bidra til at partene i arbeidslivet og myndighetene har best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi før lønnsoppgjøret til våren. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Mandag slapp Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) den foreløpige rapporten før vårens lønnsoppgjør.

For de største forhandlingsområdene samlet har utvalget foreløpig beregnet årslønnsveksten fra 2021 til 2022 til 4,1 prosent.

- Svært sjelden

Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i Sparebank 1 SR-Bank, viser til at inflasjonen i fjor var på 5,8 prosent. Det betyr at folk i fjor hadde 1,7 prosent nedgang i reallønnen i fjor.

- Dette skjer svært sjelden, bare et par ganger siden 1990-tallet, og gjør selvfølgelig at opptakten til lønnsoppgjøret ikke er det beste, sier Knudsen til Børsen.

TBU anslår nå en konsumprisvekst på 4,8 prosent i 2023.

- Det betyr altså at det skal svært mye til for at det blir særlig reallønnsøkning i år. Det tåler nemlig ikke norsk økonomi og norske bedrifter, hevder Knudsen.

- Fjorårets reallønnsnedgang og forventet inflasjon i år gjør derfor at årets lønnsoppgjør kan bli svært krevende. Jeg håper virkelig at trepartssamarbeidet fungerer og at tilliten mellom partene er sterk, sier økonomen videre.

- Økonomers verste mareritt

Siden arbeidsmarkedet er såpass godt, er det naturlig med høye forhåpninger om lønnsvekst, ifølge økonomen.

- Det gjør lønnsoppgjøret ekstra krevende. Det er svært viktig at forventningene kalibreres og at folk har forståelse for at moderat lønnsvekst i år er viktig for å bevare konkurransekraft og arbeidsplasser.

-Vi kan risikere at inflasjonen også i år blir høyere enn ventet og at lønnsveksten blir spist opp av prisveksten.

Hvis lønnsveksten blir for høy, vil det tvinge mange bedrifter til å sette opp prisene i takt med lønnsveksten - for ikke å gå med underskudd (eller måtte nedbemanne). Inflasjonen kan da øke videre og blir vanskelig å få ned igjen, mener Knudsen.

- Det kan igjen føre til at neste lønnsoppgjør blir enda høyere. Det er dette vi kaller pris- og lønnsgaloppen – og som er samfunnsøkonomers aller verste mareritt. Forrige gang vi hadde det var på 1980-tallet, noe som endte i den største økonomiske krisen siden krigen.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer