- Kan føre til komplett kaos

Hvem som står bak gasslekkasjene på Nord Stream-rørledningene, er så langt uvisst, men sjeføkonom mener han har funnet mulig motiv.

SABOTASJE: Nord Stream 1-ledningen begynte å lekke gass mandag kveld. Det samme gjorde Nord Stream 2. De fleste ekspert tror det dreier seg om sabotasje. Foto: John MACDOUGALL / AFP / NTB
SABOTASJE: Nord Stream 1-ledningen begynte å lekke gass mandag kveld. Det samme gjorde Nord Stream 2. De fleste ekspert tror det dreier seg om sabotasje. Foto: John MACDOUGALL / AFP / NTB Vis mer
Publisert

Det er foreløpig mye som ikke er sikkert om bruddet på de to gassledningene Nord Stream 1 og Nord Stream 2.

Gasslekkasjene ble oppdaget mandag kveld, og siden det har det lekket store mengder gass ut av rørene. Tirsdag ble det meldt om gassbobler på opp til 100 meter diameter som nådde overflaten i Østersjøen utenfor Bornholm.

Kraftige eksplosjoner

Den gjengse oppfatning er at det er noen som har sabotert rørledningene. Målestasjoner i både Sverige og Danmark registrerte nemlig kraftige undervannseksplosjoner i samme område som lekkasjene.

Foreløpig har de fleste vært svært forsiktige med å peke finger mot noen, for det er uvisst hvem som har noe å tjene på å sabotere de to gassledningene.

På tidspunktet for lekkasjen var det ingen gasseksport via de to rørledningene. Skandaleprosjektet Nord Stream 2 ble aldri tatt i bruk, på tross av at man har brukt 95 milliarder på å bygge den. Også gjennom Nord Stream 1 har det vært stans i gassflyten den siste tida.

Ukraina på sin side har anklaget Russland for å stå bak sabotasjen, og kaller det et terrorangrep.

«En av de mest skremmende dagene»

Sjeføkonom i Heimstad, eiendomsselskapet til den norske rikingen Ivar Tollfesen, danske Andreas Steno Larsen, tegner likevel opp et dystert bilde, der han tar utgangspunkt i at det er Russland som står bak.

Ifølge ham var tirsdagen «en av de mest skremmende dagene i den europeiske energiforsyningshistorien».

Han trekker fram den baltiske rørlinjen, som skal frakte store mengder gass fra Norge til Polen, som ble åpnet i går, mens hele verdens oppmerksomhet var rettet mot de to andre rørledningene.

En interessant timing, påpeker Steno Larsen, spesielt ettersom også den rørledningen går gjennom Østersjøen.

«Dersom Russland kan ramme Nord Stream 1 og Nord Stream 2, så kan de åpenbart ramme den baltiske rørledningen også, men hva med de norske rørledningene til Storbritannia og Tyskland?» skriver sjeføkonomen på Twitter.

«Vil føre til komplett kaos»

Etter at Russland har skrudd til gasskranene, er det Norge som er det landet som eksporterer mest gass til Europa.

«Et angrep på den norske rørledningsinfrastrukturen vil føre til komplett kaos i de europeiske energimarkedene og sannsynligvis tvinge politikere til å implementere industriell nedstengning over en lengre periode», skriver sjeføkonomen.

Han legger til at dersom Russland står bak sabotasjen mot Nord Stream-rørledningene, så vil det anses som en de facto aggresjon mot Nato.

«Dette er en alvorlig eskalering. Jeg har sannsynligvis aldri vært så bekymret for geopolitikk noen gang i mitt voksne liv», skriver sjeføkonomen.

Steno Larsen er ikke alene om å mene at timingen for den antatte sabotasjen er interessant.

- Lekkasjen på Nord Stream 2 er veldig tett på den nye baltiske rørledningen som vil bringe norsk gass til Polen for første gang. Så det er ganske tung symbolikk. For EUs gassimport er det en ny dag som gryr, mens for Russland går det mot natt, sier Tom Marzec-Manser ved energikonsulentselskapet ICIS til Financial Times.

Advarsel fra Gazprom

Ifølge Bloomberg kom det også en advarsel fra den russiske energigiganten Gazprom tirsdag. De uttalte at gasseksporten gjennom Ukraina kan strupes.

Ifølge Gazprom dreier det seg om en strid om transittavgifter, noe som, om Gazprom stenger kranene gjennom, kan føre til at den eneste gassen som kommer til Europa fra Russland er gjennom en gassledning til Tyrkia.

Mazec-Manser kobler det til sabotasjen i Østersjøen.

- Det virker som om Nord Stream 1 og 2 bare var et forspill til dette her. Om Russland struper flyten gjennom Ukraina kan EU ikke lenger håpe på en u-sving, sier han til Financial Times.

Han får støtte fra Eurasia Groups energisjef Henning Gloystein.

- Dette her kan være et tegn på at Moskva vurderer å stenge gassflyten til EU helt, muligens unntatt det lille gassmengden som fremdeles kommer via Tyrkia, sier Gloystein.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer