Kan ikke redde Putin

Russland skvises av vestlige sanksjoner, men kan ikke forvente å bli reddet av Kinas økonomiske muskler.

TETT SAMARBEID: På tross av at de siden 2012 har utviklet et nært samarbeid, kan ikke Vladimir Putin forvente at Kinas mektige leder, Xi Jinping, redder den russiske økonomien, som er i en kraftig skvis som følge av vestlige sanksjoner. Foto: Vyacheslav OSELEDKO / AFP / NTB
TETT SAMARBEID: På tross av at de siden 2012 har utviklet et nært samarbeid, kan ikke Vladimir Putin forvente at Kinas mektige leder, Xi Jinping, redder den russiske økonomien, som er i en kraftig skvis som følge av vestlige sanksjoner. Foto: Vyacheslav OSELEDKO / AFP / NTB Vis mer
Publisert

«Kan Kina, ved å tilby seg å være en alternativ handelspartner, redde Putins økonomi? Nei, det kan de ikke».

Slik lyder konklusjonen til den nobelprisvinnende økonomen Paul Krugman i en kronikk i New York Times.

Tøft sanksjonsregime

Knallharde sanksjoner, som blir tøffere og tøffere nærmest dag for dag, har en lammende effekt på russisk økonomi.

Vestlige selskaper forlater landet i strie strømmer, eller stenger forretningene sine midlertidig, og den russiske børsen har ikke vært åpen på halvannen uke.

Den russiske rubelen har stupt i verdi, banker har blitt kastet ut fra den internasjonale betalingsløsningen SWIFT, og store russiske verdier, deriblant minst halvparten av den russiske sentralbankens «krigskasse», på over 600 milliarder dollar, har blitt frosset.

Samtidig tar Vesten tøffe grep for å kutte avhengigheten av russisk gass og olje ganske raskt, noe som igjen vil legge ytterligere press på den russiske økonomien.

Akkurat hvor alvorlige konsekvensene blir for den russiske økonomien på lengre sikt, er det ingen som kan si sikkert.

SANKJONER: USAs president Joe Biden offentliggjorde at sanksjonene mot Russland nå utvides til at USA forbyr import av russisk olje til USA. Video: AP Vis mer

Får ingen livline

En del har likevel pekt på at den økonomiske stormakten Kina, som ikke er med på de vestlige sanksjonene, kan gi Putin og Russland en økonomisk livline.

Det kan de ikke, mener Krugman, som skisserer opp fire grunner til at det ikke lar seg gjøre.

  • På tross av at de er en økonomisk stormakt, så kan de ikke tilby Russland en del av varene de trenger, som reservedeler til vestlig produserte fly og høyteknologiske halvlederbrikker.
  • Kina er dypt integrert i verdensøkonomien, noe som gjør at kinesiske selskaper kan innføre selv-sanksjonering. I praksis betyr det at de er tilbakeholdne med å gjøre forretninger med Russland, av frykt for konsekvenser i viktigere markeder.
  • Handelssentrene i Russland og Kina er geografisk langt fra hverandre, selv om de deler grense. I Russland er det økonomiske maktsenteret vest for Ural-fjellet, mens det i Kina er nær Østkysten. Vareflyten går i stor grad på togskinner, og kapasiteten her er allerede på bristepunktet.
  • Den ekstreme forskjellen i økonomisk styrke mellom de to.

«En allianse mellom dem ville være en der Russland er en juniorpartner, rett og slett veldig tett på en kinesisk klientstat. Sannsynligvis er det ikke det Putin, med sine imperialistiske drømmer, har i tankene».

Asymmetrisk forhold

- Dette er forholdet mellom en gigant og en dverg, egentlig, konkluderer Asia-forsker Stein Tønnesson ved fredsforskningsinstituttet PRIO, overfor Børsen.

På tross av kinesernes økonomiske overlegenhet, er det all grunn til å tro at Kinas mektige leder, Xi Jinping, ser på situasjonen i Ukraina med dyp bekymring.

- Xi har investert enormt mye i forholdet til Russland. Allerede da han kom til makta i 2012 sa han at dette var det viktigste bilaterale forholdet i verden, forteller Tønnesson.

Den første utenlandsturen til Xi gikk også til Moskva, der han møtte Putin. Siden den gang har de møttes rundt 40 ganger, og har utviklet et tett økonomisk og institusjonelt samarbeid mellom de to landene.

KONSEKVENSER: Oljefondsjef Nicolai Tangen om krigens konsekvenser. Reporter: Jon Even Andersen. Video: Embla Augusta Hjort-Larsen. Vis mer

Og når det gjelder det økonomiske forholdet mellom de to landene er det asymmetrisk. Handel med Kina står for 16 prosent av Russlands utenlandshandel, mens for Kina betyr Russlands-handelen mindre, bare rundt 2 prosent av den totale handelen, viser anslag fra CNN.

Kineserne er «gniene»

Og med sanksjonene må altså Putin håpe på litt kinesisk hjelp for å få inn nødvendige varer, og for å få økt salg av gass, olje og eventuelt våpen.

- Men Kina har egentlig vært nokså gniene. De forhandler veldig hardt med russerne. De gir ikke gunstige pristilbud. Russerne har nå en veldig sterk interesse i å øke gasseksporten, men Kina kommer til å presse prisen ned, sier Tønnesson, og legger til:

- Det burde de ikke gjør hvis de var solidariske, men alt tyder på at det er sånn de vil opptre.

I 2021 utgjorde gasseksporten til Kina fra Russland bare en tidel av Russlands eksport til Europa. Så selv om Kina og Russland nylig inngikk nye gassavtaler, som gjør at gassflyten mellom de to landene øker, så skal det mye til for å gjøre opp for det som tapes om Europa dropper russisk gass, påpeker Tønnesson.

Tviler på Putins økonomiforståelse

Når det gjelder det økonomiske forholdet mellom de to, har det også gjort seg gjeldende en skepsis i Kina til Putins økonomiske forståelse.

- Kina er svært opptatt av økonomi. Det er deres fenomenale økonomiske vekst som har gitt dem maktstillingen de har i dag. Å føre en politikk som sikrer fortsatt økonomisk vekst er et vesentlig hensyn. Kineserne har ment at Russland ikke har ført den samme politikken, og at de har gjort seg for ensidig avhengig av eksportartikler som olje, gass, jordbruk og våpen, påpeker Tønnesson.

IMPORTFORBUD: Ukrainas President Volodymyr Zelenskyj mener Russland må innrette seg etter internasjonale lover når det kommer til krig, ellers kommer de ikke til å ha mer penger til å starte nye kriger. Vis mer

For Kina er det også en bekymring at de selv kan bli gjenstand for sanksjoner, noe som vil være svært ødeleggende for dem. For når det gjelder Russland, så har de svært lite forbruksvarer å tilby Kina.

- Den strømmen går bare den ene veien. Kina har mye mer igjen for å knytte seg økonomisk til Japan og andre vekstland, samt USA og EU. Dette er Kina avhengige av å fortsette med, fastslår Tønnesson.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer