NHO-rapport:

- Kan kutte renta raskere

I en fersk rapport skriver NHO at utviklingen den siste tida gir sentralbankene rom for å sette ned styringsrentene raskere enn ventet.

RENTENEDGANG: NHO mener at rentetoppen er nådd, og at renta vil bli satt ned etter sommeren neste år. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
RENTENEDGANG: NHO mener at rentetoppen er nådd, og at renta vil bli satt ned etter sommeren neste år. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

De siste to åra har Norges Bank satt opp styringsrenta i et tempo som har fått noen hver til å måtte gå gjennom familieøkonomien, for å takle økte renteutgifter.

Fra et historisk bunnpunkt, med en styringsrente på 0 prosent under pandemien, har styringsrenta blitt satt opp jevnt og trutt, og er nå på 4,25 prosent.

- Kan senke styringsrenta raskere

På torsdag kommer Norges Banks siste rentebeslutning i år. Det store flertallet av landets økonomer mener at de der vil holde renta uendret. Med andre ord er rentetoppen, om vi skal tro flertallet, nådd.

Det er en inflasjon langt over Norges Banks mål på 2 prosent, sammen med en svak krone, som har presset styringsrenta stadig oppover.

Spørsmålet for de fleste nå er når og hvor fort renta blir satt ned igjen, og for dem som leiter etter tegn på en rask rentenedgang kan det være lyspunkter å finne i den ferske NHO-rapporten «Økonomisk overblikk».

Der pekes det på at en viktig del av det økonomiske bildet er kostnadssjokket etter pandemien og krigen i Ukraina. Dette ble forsterket av høye kapasitetsutnytting, flaskehalser i verdikjedene og lav arbeidsledighet.

«Tallene tyder på at det opprinnelige kostnadssjokket er unnagjort, som understøttes av at prisstigningen har toppet ut i mange land. Også de langsiktige inflasjonsforventningene har avtatt», heter det i rapporten.

«Det gir sentralbankene rom for å senke styringsrentene raskere enn ventet».

Mindre press i økonomien

For Norge har utviklingen vært preget av de samme driverne som i verden for øvrig. Det er høy inflasjon og høy rente, som har bidratt til at husholdningene har hatt mindre å rutte med når alle regningene er betalt.

Likevel har virkningene av disse faktorene vært noe dempet her til lands, som følge av at vi sparte mye under pandemien.

«Deler av denne 'mersparingen' kan omsettes i forbruk», fastslår NHO.

Likevel vil forbruksutviklingen være svak, med et fall på 1,2 prosent i år og en økning på 0,5 prosent neste år.

Det er likevel tegn på at det kan bli mindre press i økonomien, noe som har vært Norges Banks mål. Bedriftene merker at folk har mindre penger mellom hendene.

For første gang på tre år er det nå flere NHO-bedrifter som anser nåsituasjonen som dårlig enn som anser den som god. I tillegg er overvekten av negative svar om framtidsutsiktene blitt enda større.

«Flertallet ser for seg lavere priser, driftsresultat og investeringer og færre ansatte», konkluderer NHO.

At det råder en pessimistisk stemning peker mot lavere bedriftsinvesteringer neste år.

«Etter en overraskende frisk vekst i fjor og i år, ventes fall på 8-9 prosent i 2024-2025», heter det i rapporten.

Rentetoppen er nådd

NHO mener også at jobbveksten vil avta, og at arbeidsledigheten vil øke med 0,5 prosentpoeng - fra veldig lave nivåer.

På tross av et statsbudsjett som etter NHOs beregninger samlet sett virker ekspansivt, mener de at mindre press i økonomien, sammen med en sterkere krone, vil bidra til å bringe prisveksten videre ned.

Det igjen tilsier en lavere rente.

«Vi tror ikke renten skal høyere enn dagens 4,25 prosent, og tror den vil komme ned i 3,25 prosent mot slutten av vår prognoseperiode, i 2026», skriver NHO i rapporten.

NHO mener at renta vil bli satt ned etter sommeren neste år.