Bekymret for Nordens økonomi

- Kan nesten bare bli verre

De nordiske står godt rustet etter pandemien, men krig og høy inflasjon gir de fire landene utfordringer.

NORDEN: De nordiske landene står godt rustet selv om man bare såvidt har kommet seg gjennom coronapandemien, men krigen og den høye inflasjonen gir utfordringer. Foto: Planet Observer / UIG / REX / NTB
NORDEN: De nordiske landene står godt rustet selv om man bare såvidt har kommet seg gjennom coronapandemien, men krigen og den høye inflasjonen gir utfordringer. Foto: Planet Observer / UIG / REX / NTB Vis mer
Publisert

- Det kan nesten bare bli verre.

Slik oppsummerer danske økonomer i Danske Bank utsiktene for den danske økonomien.

Overraskende høy inflasjon

I den ferske rapporten Nordic Outlook går banken gjennom de økonomiske utsiktene for de fire nordiske landene. De konkluderer med at de har kommet seg gjennom pandemien på en god måte, samtidig som det er skjær i sjøen.

For krig og høy inflasjon, da spesielt de høye råvareprisene, påvirker de fire landene i større eller mindre grad.

For Norges del har veksten vært som ventet, fastslår banken, men det er likevel utfordringer.

Kjerneinflasjonen har vært overraskende høy, og var på 2,1 prosent i februar.

«Overraskelsen har i stor grad kommet fra mat og andre importerte varer, som møbler, ettersom innenlandsinflasjonen har vært mer som ventet rundt 2 prosent. Med andre ord har inflasjonsimpulsene fra utlandet vært sterkere enn ventet, på tross av at den norske krona har styrket seg», konkluderer banken.

Lav arbeidsledighet

Som følge av krigen i Ukraina, og stigende råvarepriser, forventer banken at den importerte inflasjonen kan bli enda sterkere om ikke den norske krona styrker seg.

I tillegg til dette var lønnsveksten høyere enn ventet i fjor, og Danske Bank skrur også opp sine prognoser for lønnsveksten i år.

«Vi har derfor endret vår prognose for kjerneinflasjonen for dette året fra 1,8 prosent til 2,6 prosent», skriver de i rapporten.

Det er likevel ventet at inflasjonen vil falle igjen neste år.

Sterk etterspørsel etter arbeidskraft har også ført til at arbeidsledigheten i Norge er nede på 3,8 prosent, noe som er det laveste nivået siden rett før finanskrisen i 2008.

«På tross av sterk jobbvekst var det fremdeles 95 600 ledige stillinger, bare 700 færre enn ved starten av kvartalet. Dette peker i retning av en ekstremt sterk etterspørsel etter arbeidskraft, gitt den høye veksten i sysselsetting i samme periode», konkluderer Danske Bank.

I en spørreundersøkelse i bankens regionale nettverk rapporterer 47,7 prosent av bedriftene at mangel på arbeidskraft legger begrensninger på produksjonen.

Det er det høyeste tallet på 15 år.

- Boligprisene vil falle

En del av utfordringen for arbeidsgiverne er at det nå er nesten 40 000 færre utenlandske statsborgere med midlertidige arbeidstillatelser enn det som er vanlig i fjerde kvartal. Noe av årsaken kan tilskrives coronarestriksjoner, men det kan også komme av mangel på arbeidskraft i Norges naboland.

Banken anslår også at boligprisene vil begynne å falle mot slutten av året, som følge av at renta er på vei opp, og at det er knyttet mye usikkerhet til hvor høyt den vil gå.

«Dette vil trolig begrense huskjøperes mulighet og vilje til å presse prisene mye høyere», skriver banken, som anslår at boligprisene vil falle litt over 1 prosent neste år.

- Risikoen er på nedsiden

I Danmark har man også kommet seg gjennom pandemien på en god måte.

«Dansk økonomi er sterk på mange områder», skriver Danske Bank.

De viser blant annet til at oppsvinget etter pandemien nå er fullført, og arbeidsledighetstallene er nede på et nivå man ikke har sett på 50 år.

«Dette betyr også at økonomien kjører på tett på full kapasitet, så høy vekst er ikke realistisk, selv om etterspørselen skulle overraske positivt. Risikoen er for det meste på nedsiden, og den har økt», slår banken fast.

Det advares også om at krigen, og alle konsekvensene av den, kan påvirke dansk økonomi i negativ retning.

«Krigen, sanksjonene og råvareforsyningen utgjør en klar fare for å undergrave etterspørselen så betydelig at det utløser en faktisk krise og en merkbar økning i arbeidsledigheten, selv om det er trolig at det må en ytterligere eskalering til for at det skjer», heter det i rapporten, der det også advares mot at inflasjonen kan gi danskene problemer.

«Svært høy inflasjon gjør det nødvendig å bruke bremsene ved å stramme inn pengepolitikken, spesielt i USA. Det kan resultere i en hard landing med nedgang i BNP og økende arbeidsledighet i 2023 eller 2024 - også i Danmark».

Finland hardest rammet

Den av de nordiske økonomiene som påvirkes mest av krigen er den finske. Ifølge rapporten har krigen en «stor økonomisk påvirkning på Finland».

Russland var den femte største eksportøren til Finland målt i kroner og øre i 2021. De siste åra, og spesielt etter annekteringen av Krim i 2014, har Finlands handel og samarbeid med Russland blitt mindre.

Likevel slår Danske Bank fast at Finland nå må forberede seg på ei framtid med færre kommersielle koblinger til russerne. Foreløpig er det vanskelig å si hvor stor påvirkning det vil ha på finsk økonomi.

«Vi har nedjustert vårt anslag for vekst i bruttonasjonalprodukt til 1,7 prosent i 2022 (det var 2,8 prosent). Anslaget inkluderer en kort resesjon i midten av 2022, men en relativt sterk sysselsetting skjermer økonomien fra større påvirkning», skriver Danske Bank.

De anslår at veksten blir 2 prosent i 2023, med forbehold om at den geopolitiske situasjonen ikke blir verre.

«Eskalering av krigen eller en stor forstyrrelse i energitilgangen kan drive økonomien ut i en dyp resesjon», lyder advarselen.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer