SVELVIK/DRAMMEN/FORNEBU/TOFTE/ASKER/SLEMMESTAD/STORSAND (Dagbladet): Oslofjorden er i ferd med å dø. Regjering og kommuner sier de gjør alt for å redde den. Men utbyggingsplanene langs fjorden pågår i full fart: Fjordbyer, marinaer, småbåthavner og hyttefelt ønskes - og bygges - langs hele fjorden.
- Vi er bekymret. Arealpresset langs sjøen er stort, og kan snart, i verste fall, gjøre at vi kan gå tørrskodd over fjorden.
Det sier Kjetil Johannessen, assisterende direktør i Oslofjorden friluftsråd, til Dagbladet.
Strandsone-forbud
I dag bor 1,6 millioner mennesker langs Oslofjorden. I 2050 forventer man at to millioner mennesker bor her. Som skaper enda mer press på en allerede døende fjord.
- Vi forsøker å holde oversikt over de viktigste prosjektene, men det vi vet om, er nok bare toppen av isfjellet. Det skjer noe overalt rundt Oslofjorden, sier Johannessen.
Han mener det burde være en overordnet plan for Oslofjorden, og om hva som kan - og ikke kan - bygges ut.
- I dag ser man ikke konsekvensene av alt som gjøres av små og store utbygginger langs og i Oslofjorden.
- Hver kommune styrer med sitt, uten å se helheten.
Utbygginga langs Oslofjorden skjer til tross for at det i 1965 ble innført et forbud mot utbygging i strandsonen, innenfor det såkalte 100-metersbeltet i Norge. Målet var å få stans i byggingen, men Oslofjordens strandsone bygges ned og krymper, viser tall Dagbladet har hentet inn, sammen med Sabima og NINA.
I Oslo planlegges høyhus langs strandkanten ved Bestumkilen. En kort gåtur unna, på Filipstad like før Tjuvholmen, ønsker utbygger også høyhus og tetthusbebyggelse langs fjorden.
I Bærum er planen flere hundre leiligheter like ved viktige våtmarksområder på Fornebu. En kunstig øy er på tegnebrettet i Lysakerfjorden - og slik fortsetter det - på begge sider av Oslofjorden.
Større båter
Oslofjorden er en av Norges mest artsrike fjorder, men det står dårlig til med miljøet. Folks tilgang til strandsonen er også sterkt begrenset.
Det stopper ikke her: Torsken sliter, tareskog og ålegrassenger - der fisk og annet liv vokser opp - er også i tilbakegang. I mange poller og bukter er oksygennivået i bunnvannet så lavt at alt liv dør ut.
- Likevel skjer det noe overalt rundt Oslofjorden. Kystkommunene fra Hvaler, Halden og til Vestfold får 20 000 innbyggere hvert år, som gjør at det blir trangere om friområdene, og dermed mer belastning, sier Johannessen og legger til:
- Jeg tror ingen ser på totalbelastningen. Arealpresset langs kysten er enormt.
- En ny fjordby trenger båtplasser. Båten blir større og trenger mer rom.
- Men ingen ser på hva all utbygging gjør for Oslofjorden og et rikt, biologisk mangfold.
Alle vil til fjorden
Før ble det gjerne sett på som kaldt, fuktig og hustrig å bo helt nede ved fjorden. Nå vil «alle» våkne opp til fjordutsikt og bølgeskulp. Dagbladet har gått gjennom prospektene til flere titalls planlagte fjordbyer.
Det er gjerne fire-fem etasjers bygg i samme stil. Utbygger lokker med et perfekt sted for «noe godt på tallerkenen - og i glasset». Der «sosial infrastruktur» skal bygges, med gang- og sykkelstier, parkområder, badestrender, båt- og kajakkhavner ... Det er også gjerne «boliger for folk flest» - eller områder som er «badet i sol».
- Det blir sånn når mange vil bo tett på sjøen, men problemet er at ingen tenker helhetlig hva dette medfører av press på Oslofjorden og artsmangfoldet, sier Christian Steel i Sabima.
- Vil ikke forstå lov
I Norge er det 68,3 prosent potensielt tilgjengelig strandareale. Folks adgang til strandlinja langs Oslofjorden er strengt begrenset.
Bare en tredjedel av strandsonen er tilgjengelig - og i enkelte områder, som i Oslo, er tilgangen til fjorden enda dårligere. «I Oslo har hver innbygger i snitt 2 cm disponibel strandlinje, mot 37 cm i snitt per innbygger i hele Oslofjordplanområdet. Utviklingen går klart i feil retning», skrev regjeringen i sin tiltaksplan.
- Antall dispensasjoner i strandsonen øker og det er er spenn mellom lovgivningen og kommunenes praksis. Mange kommuner forstår ikke loven. Andre kommuner vil ikke forstå loven, sier Nikolai Winge.
Møt Oslofjordens ene torsk
Han er daglig leder i Holth & Winge, ekspert i plan- og bygningsrett, og holder stadig kurs for kommunene om skillet mellom juss og politikk.
Norske kommuner gir gjerne dispensasjon til en brygge her, ei lita badetrapp der. Så iverksettes en liten fjordby - og da må man jo ha en småbåthavn - og en molo for å unngå for mye bølger.
- Det handler veldig mye om små tiltak i strandsonen og hvert tiltak er gjerne uten konflikter. Men summen over tid viser at fotavtrykket er stort. 75 prosent av indre Oslofjord anses som utilgjengelig på grunn av dispensasjoner, sier Winge.
Uten kontroll
Endring i arealbruk er den største trusselen mot naturmangfold, ifølge Det internasjonale Naturpanelets (IPBES) første globale rapport. Oslofjorden er av de områdene i landet med høyest naturmangfold når det gjelder variasjon i naturtyper og forekomster av truede arter og naturtyper.
Hva skjer når kystelinja sakte, men sikkert bygges ned?
- Det bygges et bygg her og en fjordby der. Vi har ikke tatt inn over oss hvor viktig strandsonen er for artsmangfoldet på land og i vann. Og hva effekten er når strandsonden bygges ned, sier Steel, generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima, og legger til:
- Landskapet i Norge har blitt transformert av en bolig- og utbyggingspolitikk uten kontroll. Gjerne lagt på viktige naturområder.
