NEW YORK (Børsen): De neste månedene vil vise hvordan Russlands økonomi vil takle en ny runde med enda strengere sanksjoner, og hvor lenge landet kan fortsette å pøse penger inn i krigen i Ukraina.
Nylig kom tall som viste at budsjettunderskuddet til Russland har vokst dramatisk til 1,8 trillioner rubler (om lag 243 milliarder kroner) i januar etter at landet har økt sine utgifter med 58 prosent sammenliknet med året før samtidig som inntektene falt med mer enn 30 prosent, ifølge Interfax.
- Det vil «kvele» Putin
Krymper
Industriproduksjonen og varehandelen falt også i desember til det verste nivået siden covid-pandemien i begynnelsen av 2020. Tall fra Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF) og OECD, viser dessuten at Russlands bruttonasjonalprodukt sank med mellom 2,2 og 3,9 prosent i 2022. Det er også ventet at økonomien vil krympe ytterligere i 2023.
Sjef for det Moskva-baserte økonomiske konsulentselskapet Macro Advisory, Chris Weafer, påpeker overfor CNBC at det er noen faktorer som kan gjøre at underskuddet ser noe høyere ut enn det som faktisk er tilfellet.
Blant annet har en omlegging av skattesystemet, som trådte i kraft fra nyttår ført til at en del skatteinnbetalinger ikke blir registrert før i februar. I tillegg blir mange offentlige midler i Russland fordelt på slutten av året.
Administrerende direktør for global, politisk reseach hos TS Lombard, Christopher Granville, mener også at nye europeiske sanksjoner på russisk råolje, som trådte i kraft 5. desember, har hatt effekt.
- Før den datoen fylte Europa opp med råolje fra Ural. Så stoppet det fullstendig. Dermed måtte den russiske eksporten omdirigeres over natten. Selvsagt hadde Russland planlagt en del for en slik omdirigering, men overgangen måtte likevel bli humpete, sier Granville til TV-kanalen.
I tillegg har det russiske finansdepartementet sendt massive betalinger til statlige innkjøp. I januar var dette tallet fem ganger høyere enn i januar 2022. Dette er etter all sannsynlighet penger som går til våpenproduksjon.
Slik overlever han sanksjonene
Det store spørsmålet nå er hvor lenge Russland har råd til å holde denne krigen gående.
Hvor lenge?
Siden Russland angrep Ukraina i februar i fjor, har Vesten innført stadig hardere sanksjoner. Vesten har forsøkt å skyve Russland ut av det globale finanssystemet, frosset landets midler i vestlige valutaer og lagt ned forbud mot investeringer i landet.
Weafer forklarer at den russiske økonomien er såpass unik at sanksjonene allikevel ikke ser ut til å prege hverdagen i Russland i særlig stor grad. Dette skyldes særlig at en stor del av russisk BNP kommer fra statseide bedrifter.
- Det betyr at i vanskelige tider kan staten plassere penger i den statlige sektoren, skape stabilitet og subsidiere og holde de industriene gående. Det er en stabiliserende faktor i økonomien, men selvfølgelig, i gode tider er dette et anker som tynger, sier Weafer.
Situasjonen i privat sektor er imidlertid langt mer ustabil.
- Det hele avhenger stadig mer av hvor mye penger myndighetene har å bruke. Dersom de har nok penger til å finansiere velferdsordninger og nøkkelindustri, kan situasjonen vare veldig, veldig lenge, sier Weafer.
Samtidig kan dette endre seg.
- Dersom budsjettet havner under press, og vi vet at myndighetene ikke kan låne penger, så må de begynne å kutte og velge mellom militærutgifter, støtte til nøkkelindustri, velferdsordninger, sier Weafer.
Dermed mener han det er lite press fra den russiske økonomien mot Putin for å endre kurs i Ukraina.
- Statshemmeligheter
Fra 5. februar innførte Vesten enda strengere sanksjoner på russisk oljeeksport. Sanksjonene forbyr fartøyer å transportere russiske oljeprodukter. Det internasjonale energibyrået (IEA) forventer at Russlands eksport vil falle dramatisk fordi landet sliter med å finne andre å selge olja til.
- Det er absurd
Eksportprisen på russisk råolje blir nå sett på som en avgjørende faktor for hvor raskt Russlands krigskasse vil bli tømt. Russland sitter blant annet på 310 milliarder kinesiske yuan (om lag 462 milliarder kroner). Ettersom energiinntektene har sunket, har Russland trappet opp salget av yuan.
- Statistikk er statshemmeligheter i Russland for tida - særlig de som handler om statens penger, sier direktør i Economist Intelligence Unit, Agathe Demarais til CNBC.
Det spekuleres nå på om president Vladimir Putin og Russland vil investere mer i yuan og andre «vennlig innstilte» valutaer dersom oljeinntektene gir rom for det.
- De har også planer om å utstede gjeld, men det kan bare gjøres innenriks hvor russiske banker kjøper gjeld fra den russiske staten og så videre. Det er ikke akkurat den mest effektive måte å finansiere seg selv på, og hvis noe faller sammen, faller hele systemet sammen, sier Demarais.
