Like nord for Rena ved Glomma ligger den herskapelige gården Sorknes gård.

Den sto først ferdig rundt 1860, og mye av interiøret ble hentet helt fra Paris i forbindelse med verdensutstillinga i 1867. Hele gårdens areal er på 45 000 dekar.

I sommer fikk praktgården ny eier.

Henri (23) kjøpte milliongård: - Ekstremt press

Publisert
Sist oppdatert

RENA (Børsen): - Jeg kjenner på et ekstremt press. Dette er en svær gamble.

Henri Knackstedt (23) står og ser bort på det store, lyserosa hovedbygget på Sorknes gård.

Hadde det ikke vært for den tunge, karakteristiske skogen som er å se fra gårdstunet, og Glomma som rolig renner forbi, hadde nok ikke mange gjettet at dette er midt i Østerdalen, like nord for Rena.

Ulvepelser og ballsal

Hvis man regner med alle bygningene er det 1700 kvadratmeter med boenhet på gården. Den ble opprinnelig bygget av tømmerbaron Per Hovin, og sto ferdig rundt 1860.

Ifølge Knackstedt var bygningene opprinnelig hvite, men skilte seg nok likevel ganske mye ut på 1800-tallets Østerdalen. Skiller seg ut gjør de i dag også.

Han viser oss rundt i det store hovedbygget. Veggene er dekket med den ene fargerike tapeten etter den andre, møblene, som i sin tid ble hentet i Paris, er trukket i det lekreste tøy, og elghodene og ulvepelsene henger på rekke og rad i den store gangen.

Trappa opp til andre etasje, der det er en stor ballsal, er selvfølgelig bred nok til at man kan danse polonese i den.

BIG BUSINESS: - Per Hovin satt selv her ute i gangen ved safen sin en dag i måneden, og delte ut fem-kroninger til de som jobbet på gården, sier Henri Knackstedt. Foto: Kristin Svorte
BIG BUSINESS: - Per Hovin satt selv her ute i gangen ved safen sin en dag i måneden, og delte ut fem-kroninger til de som jobbet på gården, sier Henri Knackstedt. Foto: Kristin Svorte Vis mer

61,3 millioner

I flere tiår hadde gården rundt 150 ansatte. Det var gode tider for norsk skogsindustri på slutten av 1800-tallet, og med Østerdalens skoger og Glomma som kunne frakte tømmer helt til Fredrikstad og så videre til Europa, tjente Sorknes gård gode penger.

De siste tiåra har derimot skogen som tilhører gården fått stå nesten i fred. Det blir det slutt på nå.

Fra juli av var det nemlig skogbruksstudenten Henri som overtok driften av gården, og i februar flytter han inn.

Både Nationen og Østlendingen skrev om det oppsiktsvekkende kjøpet i sommer: studenten Henri hadde kjøpt seg gård til 61,3 millioner kroner.

FORNEMT: De tidligere eierne av Sorknes gård har bare modernisert deler av gårdsbyggene, og har beholdt mye av den slik den var på 1800-tallet. Det kommer Henri Knackstedt til å videreføre. Planen er å leie ut deler av det til bryllup, konfirmasjoner og andre festligheter. - Man kan ikke bo her, det blir jo som å bo i et museum, sier han. Foto: Kristin Svorte
FORNEMT: De tidligere eierne av Sorknes gård har bare modernisert deler av gårdsbyggene, og har beholdt mye av den slik den var på 1800-tallet. Det kommer Henri Knackstedt til å videreføre. Planen er å leie ut deler av det til bryllup, konfirmasjoner og andre festligheter. - Man kan ikke bo her, det blir jo som å bo i et museum, sier han. Foto: Kristin Svorte Vis mer

Familiebedrift

Men selv om det er han som skal flytte inn, bo og drive gården, står det flere bak ham.

Foreldrene hans er opprinnelig fra Tyskland, men flytta til Norge i år 2000, da Henris far fikk et vikariat på ett år innen skogsdrift. Henris mor er lege, og fikk fort jobb i Norge. Og så bare ble de.

I 2007 kjøpte de Brudefallet gård, som ligger rett ved Sorknes gård. Det er der Henri har vokst opp, sammen med sin yngre bror og fostersøster.

Og siden begge brødrene var interessert i å ta over gården, har familien lenge vært på utkikk etter en gård til.

- Og så var det tilfeldigvis sånn at han som eide Sorknes gård er kollega av mamma, og sa til henne at det var på tide å gi seg. Han har beklageligvis blitt syk, og ville selge gården, sier Henri.

STORKAR: Henri Knackstedt har overtatt 45 000 mål eiendom. - Hva føler du når du står og ser ut over skogen du eier? - Stress, svarer Knackstedt, og fortsetter: - Jeg ser bare en haug med jobb. Foto: Kristin Svorte
STORKAR: Henri Knackstedt har overtatt 45 000 mål eiendom. - Hva føler du når du står og ser ut over skogen du eier? - Stress, svarer Knackstedt, og fortsetter: - Jeg ser bare en haug med jobb. Foto: Kristin Svorte Vis mer

Satt gårdene på pant

For selv om gården ble solgt for det som for de fleste er en svimlende sum, kunne den blitt solgt for mye mer, ifølge ham.

- Det var utrolig hyggelig av ham. Han vil gjerne at gården skal bli drevet på en ordentlig måte, sier han.

- Men det er likevel en stor sum - hvordan fikk dere råd?

- Vi har satt begge gårdene på pant, og så har vi et vanlig lån i tillegg. Jeg står bare som kjøper, men mor og far står for alt det finansielle. De har tatt opp lån begge to. Så det betyr i grunn at det er banken som eier gårdene, sier han.

Planen, i tillegg til salg av tømmer, som «heldigvis har en høy pris nå», er turisme, med guiding og jakt. I tillegg driver Henris far et bioenergi-firma, som fliser opp kratt og selger det videre. Og i skogene som tilhører Sorknes gård er det mye kratt.

- En mulighet jeg måtte ta

- Dette er drømmen din?

- Absolutt.

- Mange 23-åringer ville tenkt at dette var et litt for stort prosjekt å begi seg ut på?

- Ja, det har jeg tenkt mye på. Jeg kan ikke plutselig ta et år i USA nå, for eksempel. Men samtidig så er dette en mulighet jeg aldri kom til å få igjen, og en mulighet jeg bare måtte ta. Det ordner seg.

TROFAST: Den fire måneder gamle jämthunden Pan har allerede blitt en fast følgessvenn for Henri. Han blir også viktig når de skal ta med seg turister på elgjakt i tida framover. Foto: Kristin Svorte
TROFAST: Den fire måneder gamle jämthunden Pan har allerede blitt en fast følgessvenn for Henri. Han blir også viktig når de skal ta med seg turister på elgjakt i tida framover. Foto: Kristin Svorte Vis mer

- Var du i tvil?

- Jeg sa ja med en gang, men jeg var jo i tvil. Men det som er så fint er at det er ikke bare mitt prosjekt dette. Det er mor, far, søster, bror, kjempegode venner, kollegaer - så jeg blir nok ikke så ensom der borte likevel, sier han.

Før han flytter inn på praktgården, skal han fullføre utdannelsen sin som forstkandidat i skogfag på NMBU på Ås, ved å dra på utveksling til Tyskland i et halvt år.

- Satser du på å finne kjærligheten i Tyskland?

- Ja, jeg må jo det, sier han, og legger til:

- Nei da. Jeg stresser ikke med det. Når jeg bor på gården, så kan jeg begynne å tenke på sånne ting. Nå har jeg så mye å gjøre uansett.

TRADISJON: - I hatten skal du ha skjegget til den første grisen du slakter, forteller Henri Knackstedt. Hatten fikk han av bestefaren sin, som også er skogbruker. Foto: Kristin Svorte
TRADISJON: - I hatten skal du ha skjegget til den første grisen du slakter, forteller Henri Knackstedt. Hatten fikk han av bestefaren sin, som også er skogbruker. Foto: Kristin Svorte Vis mer

I elgens rike

Etter å ha vist Børsens utsendte rundt i gårdsbygningene, tar Henri oss med på kjøretur i skogen som tilhører gården. Han peker og forteller om god skogsdrift, hvordan han ser for seg at han skal tjene penger på tømmeret, men samtidig bevare skogen til framtidige generasjoner.

- For å finne ut av hvor jeg skulle begynne å hugge, kasta jeg terning, sier han.

Spor etter elg er å se overalt hvor vi kjører. De liker seg i Knackstedts univers.

- Dette er nesten ikke et yrke, vet du, sier han plutselig.

- Det er som et kall.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer