- Global oppvarming skjedde, og det var det som endret synet vårt på dette stedet, sier kommunalråd Didier Beauzon i den franske landsbyen Saint-Firmin til CNN.

Det vesle alpinanlegget ble bygget i 1963 slik at barna i landsbyen skulle lære å stå på ski i trygge omgivelser før de bega seg ut i de store bakkene i Alpene.

På den tida falt snøen regelmessig i vintersesongen - men de siste 15 åra har skiheisene stått urørt. I oktober ble det bestemt at anlegget legges ned for godt.

- Mangelen på snø gjorde at sist det ble brukt var for 15 år siden og for bare én helg. Siden den gang har det ikke blitt brukt, sier Beauzon, og legger til:

- Jeg føler meg nostalgisk. Vi måtte sørge over en hel epoke som aldri kommer tilbake, sier han.

Det franske skianlegget er imidlertid ikke alene om å rammes hardt av snømangel.

Rekordsmelting

Ifølge en fersk rapport fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) har isbreene i de europeiske alpene smeltet rekordmye. Det har vært et tap på tre til fire meter istykkelse i hele fjellkjeden, noe som er vesentlig mer enn det forrige rekordåret 2003.

Dette året ligger an til å bli det femte eller sjette varmeste som noensinne er registrert, ifølge rapporten, som ble lagt fram på åpningen av klimatoppmøtet i Sharm el-Sheik i starten av november.

- Vil være katastrofe for Norge

I Sveits har 6 prosent av isvolumet på breene gått tapt mellom 2021 og 2022, og for første gang i historien var det ingen snø som varte gjennom hele sommeren.

- Det er utrolig mye. Hvis det kommer mange liknende somre på rad tar det jo ikke lang tid før breene er helt borte. Det er urovekkende. Men vi hadde ikke en sånn sommer i Norge, sier Liss Marie Andreassen, breforsker hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), til Børsen.

- Ikke mulig lenger

Også skidestinasjoner i de østerrikske Alpene har fått kjenne på varmere temperaturer.

- Det er bare ikke mulig å regne med snørike vintrer lenger, sier Karl Morgenbesser, daglig leder for skianlegget Saint Corona, til Financial Times.

Saint Corona, som er en time fra Wien og har en høyde på bare 900 meter over havet, livnærte seg de fire siste tiåra utelukkende på skiturister. Som følge av sviktende snø og påfølgende fall i turisme, så de seg nødt til å omstille seg.

Nå satser de isteden på sommerturister, som i dag står for to tredjedeler av all inntekten, forteller Morgenbesser.

Macron vil stoppe norsk industrieventyr

- Det har vært en enorm suksess. Hvert produkt vi planlegger for framtida må være noe som også kan brukes om vinteren, når det ikke er snø, sier han.

Klimamodeller viser at en temperaturøkning på ytterligere 1,5 C vil bety at omtrent én tredjedel av skidestinasjonene i Øst-Alpene ikke lenger kan forvente snø hele sesongen, ifølge Financial Times.

Østerrikes økonomi er svært avhengig av turisme, som utgjorde 7,6 prosent av BNP i 2019 - året før pandemien brøt ut.

Næringen rammet

Breforsker Liss Marie Andreassen forklarer at de europeiske breene har smeltet over lang tid, men at det varierer fra år til år. Særlig i år har de europeiske alpene smeltet mye, forteller hun.

- I år var det spesielt i de europeiske alpene at det var lite snø på vinteren. I tillegg hadde man denne Sahara-sanden som gjorde isbreene mørkere og førte til ekstra mye smelting. Det var også hetebølger gjennom sommeren. Det hadde vi ikke i Norge, sier breforskeren.

Isbresmeltingen kan få store konsekvenser for alpinnæringen. Når temperaturen stiger, blir det mindre snø og sesongen blir kortere, forteller hun.

- Næringen blir særlig rammet av at sesongen blir kortere. Man vil gjerne spre turistene over en lengre sesong, men når temperaturen øker kan det komme regn istedenfor snø, sier Andreassen.

Hun legger til:

- Det er selvfølgelig kjedelig for de næringene som driver med alpinturisme. Det blir kortere sesonger og du må høyere opp for å stå på ski. Man kan jo produsere snø og beskytte breene, men det kan man bare gjøre på noen veldig få områder, sier Andreassen.

Forsvinner helt

Flere isbreer har allerede forsvunnet helt, forteller hun.

- I Sveits har man markert avslutninger på små breer i år. De minste vil forsvinne først, men det er også avhengig av lokale faktorer. Vi har også kartlagt breene i Norge nylig og så at noen av de minste har forsvunnet og at det er lite igjen av andre breer.

En kartlegging gjort av NVE fra februar, viser at isbreene minker i alle fylker på grunn av klimaendringer. Siden forrige kartlegging har flere isbreer forsvunnet, eller er i ferd med å forsvinne.

Breifonn, Rogalands største isbre, og Vegdalsisen i Nordland er blant breene som er i ferd med å forsvinne helt.