Kommunenes inkassoregning: - Surr og rot

Flere kommuner har mangfoldige inkassosaker. Inkassotopp er ikke imponert.

INKASSO: Bergen er en av kommunene som hadde flere aktive inkassosaker. Foto: Marit Hommedal / NTB
INKASSO: Bergen er en av kommunene som hadde flere aktive inkassosaker. Foto: Marit Hommedal / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Ifølge en liste Børsen har fått tilgang til har norske kommuner en inkassoregning på rundt 12 millioner kroner.

Inkassolista er fra begynnelsen av juli, og viser et øyeblikksbilde. Kommuner som står på lista kan ha betalt regningene, og kommuner som står uten inkassosaker kan ha hatt både før og etter.

- Ikke vanlig

Kommunen som på det aktuelle tidspunktet hadde aller størst etterslep er Trondheim kommune, der den samlede inkassoregningen er på 7,6 millioner kroner, fordelt på 23 saker.

- Det er ikke vanlig at Trondheim kommune har så høy utestående gjeld. I dette tilfellet utgjør mesteparten av beløpet to fakturaer (3,6 mill. og 3,7 millioner, det vil si 96 prosent av utestående) der det har vært uenighet/tvist mellom Trondheim kommune og leverandør, skriver regnskapssjef i Trondheim kommune, Tove Tveråmo i en e-post til Børsen.

Regnskapssjefen viser til at de får rundt 240 000 inngående fakturaer i året, og at antall inkassosaker dermed er forholdsmessig ganske få.

- Grunnen til at fakturaer går til inkasso er noe sammensatt og kan ha flere årsaker. En av de vanligste årsakene er at faktura ikke er mottatt hos oss, på grunn av for eksempel feil fakturaadresse, eller feil i den elektroniske forsendelsen, skriver Tveråmo.

Når det gjelder de to store sakene skal det være ryddet opp i begge. Den ene ble betalt i sommer, mens de i den andre har mottatt faktura på et mindre beløp.

99 saker

Helt på toppen av lista over kommuner med flest inkassosaker befinner Volda kommune seg. De hadde til sammen 99 inkassosaker.

I en e-post til Børsen skriver regnskapsansvarlig i kommunen, Hanne Rognan, at en rask analyse de selv har gjennomført viser at Volda i perioden januar til juli betalte totalt 11 534 faktura. Av disse ble 153 betalt mer enn 45 dager etter forfall, noe som utgjør 1,33 prosent.

- I analysen ser vi at mange av de fakturaene som ble betalt seint, de har vi også mottatt seint. Det er et tegn på at vi måtte be om kopi av faktura når vi fikk purring. I veldig mange av tilfellene hadde vi ikke fakturaene i vårt system, skriver Rognan.

En stor andel av inkassovarslene kan ifølge regnskapsansvarlig knyttes til feil ved sending og mottak av EHF-faktura, altså i systemet for elektroniske faktura.

- Uheldig

Videre er det også fakturaer som er betalt så seint at det har stått igjen restbeløp på gebyr og salær.

I tillegg kommer disse to:

«Faktura med lang intern behandlingstid, dette skyldes både uavklarte avtaler/bestillinger og ferieavvikling».

«Faktura som kommer på papir og bruker lang tid før det kommer til fakturamottak».

Ifølge Rognan blir i snitt elektroniske fakturaer betalt to dager etter forfall, men de aller fleste blir betalt på forfallsdato.

«Mens de (regningene) som blir skannet inn betaler vi i snitt 16 dager etter forfall. Her ser vi at fakturaene blir innskannet kort tid før forfall, eller etter forfall, noe som tyder på at fakturaene ikke kommer til fakturamottak ved utsending fra leverandør».

Konsekvensen av inkassosakene er i alle tilfeller flerfoldige tusen i salærer.

- Det er uheldig, og absolutt ikke noe vi ønsker, sier Rognan, som sier de har tatt tak i dette og jobber med å styrke egenkontrollen.

- Surr og rot

Geir Grindland, daglig leder i Inkassopartner, er ikke imponert over kommunene med mange inkassovarsler.

- Det er surr og rot fra kommunene. Det er trist og leit, for det er vi skattebetalere som sitter igjen med regninga, sier Grindland.

- I de aller fleste tilfellene er det nok surr og rot i systemet, som er årsaken til at regningene ikke kommer fram dit de skal.

Grindland tror at det i realiteten er flere som kunne sendt inkassovarsel til kommunene, enn de som faktisk gjør det.

- Det er sikkert mange som sitter og purrer selv. Dette er nok toppen av isfjellet. Det er nok mange flere som burde ha sendt saker over til inkasso, men som ikke gjør det fordi de er redd for å miste kontrakter.

En annen kommune som står oppført på lista er Bergen. Der har de 32 inkassosaker på til sammen 234 363 kroner.

Ifølge Ola Henning Målsnes i Bergen kommune skal sju av kravene være oppgjort, og ikke vært noe som ga betalingsanmerkning.

- Kan skje at noe glipper

Målsnes opplyser at kommunen hvert år håndterer 400 000 fakturaer med en totalsum på rundt 14 milliarder kroner, og at antall inkassosaker i lys av dette ikke er så stort.

- Vi vil være en god betaler og synes det er dumt at en betaling går til inkasso, skriver Målsnes i en e-post til Børsen.

Til sammenlikning har Oslo kommune én inkassosak på 222 kroner, mens mange kommuner ikke har noen.

Grindland i Inkassopartner mener likevel det for noen danner seg et bilde av at det er for mye uryddighet.

- Når det er 32 saker, da er de dårlige til å betale regningene. Da er det rot. Det er ikke noe engangstilfelle, sier Grindland.

Målsnes skriver at de i kommunen har rundt 2800 bestillere og fakturabehandlere som skal godkjenne en faktura før de går til betaling.

- Da kan det innimellom skje at noe glipper og at fakturaer blir betalt for seint. Vi ønsker selvsagt å unngå betalingsanmerkninger og inkassosaker. Kommunen jobber kontinuerlig med å følge opp arbeidet med å forbedre dette, skriver Målsnes, som opplyser at betalingstida de siste 12 månedene har vært på i underkant av 14 dager.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer