Finland har økt beredskapen og iverksatt full etterforskning etter lekkasjen i gassledningen Balticconnect i Østersjøen, som går mellom Finland og Estland.
Finske myndigheter gikk tirsdag langt i å slå fast at dette var en villet handling.
Samme kveld sa Norsar at de har oppdaget det som trolig er en eksplosjon langs den finske kysten av Østersjøen klokka 01.20, lokal tid, 8. oktober 2023.
Ett år etter Nord Stream-sabotasjen raser spekulasjonene om hvem som kan stå bak denne gang.
- Mistenkelig
Den polske forsvarseksperten Konrad Muzyka i det private analyseselskapet Rochan Consulting, skriver på Twitter/X at de i midten av september omtalte en mistenkelig bevegelse i det aktuelle området.
Helt konkret hevder de å ha sporet det russiske skipet «Sibiryakov», som skal ha beveget seg nært den ødelagte gassrørledningen Balticconnector.
Ekspert: Russisk fartøy sett i nærheten
NRK og BBC har tidligere skrevet at flere russiske marineskip beveget seg i nærheten av eksplosjonsstedet ved Nord Stream-gassrørledningen i tida før eksplosjonene i september i fjor.
Blant annet ble et skip ved navn «Sibiryakov» trukket fram.
Ifølge forsvarsanalytiker Miłosz Gapiński i Rochan Consulting, er det ikke bare snakk om «navnebrødre».
- Det er nøyaktig samme skip, sa han til Børsen tirsdag.
Tror Russland kan stå bak
Ina Holst-Pedersen Kvam, forsker ved Seksjon for sjømakt og lederskap ved FHS/Sjøkrigsskolen, mener av flere årsaker at det trolig er Russland som står bak hendelsen.
Hun understreker at det er spekulasjon, og at etterforskningen er på et tidlig stadium.
- Ødeleggelsene harmonerer relativt påfallende med den russiske eskaleringsstigen, slik jeg kjenner den, som forsøker å etablere en slags troverdig og kontinuerlig trussel mot kritisk infrastruktur, sier Kvam til Børsen.
Og fortsetter:
- Tidvise offensiver som gradvis øker i skadepåføring og intensitet på forskjellige vis, stadig via fordekte operasjoner som forblir juridisk ikke-attribuerbare, er en måte å eskalere Ukraina-krigen på til Kremls fordel, uten å utløse militær respons.
Vladimir Putins talsperson, Dmitrij Peskov, sa tirsdag at nyheten om lekkasjen på gassrørledningen i Finland er «forstyrrende».
Ifølge kilder i utenriks- og sikkerhetspolitiske miljøer, mistenker den finske regjeringen at det er Russland som har slått til mot gassrørledningen mellom Finland og Estland, skriver avisa Iltalehti.
Peskov kommenterte ikke anklagene direkte i sin uttalelse onsdag, men viste til at det har blitt satt en farlig presedens som følge av sabotasjen av Nord Stream-ledningen i fjor.
- Vi vet at det har blitt skapt en farlig presedens for å utføre terrorangrep mot kritisk infrastruktur i Baltikum, og da tenker jeg på angrepet mot Nord Stream-rørledningene, sa Peskov.
«Calling cards»
Ifølge Kvam er «Sibiryakov» en «svært kapabel skute til fordekte undervannsoppdrag», som sannsynligvis har det nødvendige utstyret om bord til å påføre tilstrekkelig skade på den måten som det tilsynelatende er gjort her.
Det siste toktet i området skal imidlertid ha vært i september - og ikke natt til søndag.
- Det er ikke usannsynlig at det kan ha blitt utplassert noe på ledningene i forkant. Da har hun antakeligvis ikke operert alene, og i så fall kan det dukke opp tilsvarende «mørke skip» i samme tidsrom.
Men russerne trenger ikke nødvendigvis et overflatefartøy som «Sibiryakov» til å utføre undersjøisk sabotasje, ifølge Kvam.
De har nemlig tilgang på et utall tilgjengelige ROVer og undervannsdroner som kan mannes fra land og på den måten opereres uten å bli avslørt av satellitter.
Skipets «mistenkelige» tilstedeværelse i området kan imidlertid ha tjent en annen funksjon:
- For at avskrekkingen her skal få nødvendig effekt, er Kreml avhengig av at omgivelsene i så fall vet hvem avsenderen er. Derfor er det ikke så utenkelig at det legges igjen flere «calling cards» - altså tegn på at Russland står bak - mener Kvam.
- Et spøkelsesskip i operasjonsområdet kan for eksempel fungere som det, i tillegg til eventuelle andre bevis etterforskningen avdekker. Fellesnevneren vil nok være at ingen bikker terskelen for attribusjon.
Etter at Børsen snakket med Kvam, meldte Helsingin Sanomat at et russisk lasteskip var i området ved gassrørledningen mellom fredag kveld og søndag kveld.
Russisk skip vekker oppsikt
- Kan fjerndetoneres
Været på det aktuelle tidspunktet var utfordrende. Derfor mener hun det foreløpig framstår lite sannsynlig at dykkere eller ROVer, med bistand fra et overflatefartøy, utførte sabotasjen natt til søndag.
- Russland har nok i så fall akkurat som med Nord Stream, og ved andre anledninger, forberedt noe på forhånd. Det finnes flere systemer som eksempelvis kan fjerndetoneres, sier hun.
Russland har hele veien nektet for å ha vært involvert i sabotasjen av Nord Stream-rørledningene i fjor.
Kvam understreker at det foreløpig er mye som er uklart.
- Man må nesten vente på at etterforskningen frigir mer informasjon etter hvert. Det er disse kompetansemiljøene som vet best, og jeg skal være forsiktig med å være for bastant.
- Forstyrrende nyheter
Å løpe Kremls ærend
Når det gjelder Nord Stream-sabotasjen har flere artikler pekt mot ukrainsk innblanding.
En av teoriene ut går ut på at skipet «Andromeda» ble leid av en ukrainsk kommandogruppe som ville stoppe den russiske gassforsyningen til Europa, og dermed frata Russland inntekter.
- Når man har dykket videre der, ser man at også de ukrainske sporene ender i Russland. Og er det noe Russland er kjent for, er det falskt flagg, sier Kvam.
- Det vil ikke overraske meg hvis det dukker opp ukrainske ledetråder her også, men jeg ser overhodet ikke poeng i å løpe Kremls ærend.
Ifølge Kvam har enkelte i forskningsmiljøet allerede hevdet at Ukraina kan stå bak også nå.
Ukraina har trolig mye viktigere ting å tenke på, mener Kvam. Ifølge hennes vurdering ønsker de neppe å risikere den militære og økonomiske støtten det ukrainske forsvaret avhenger av.
- I dette tilfellet ville ukrainsk sabotasje derfor ført altfor høy risiko og til særlig liten gevinst ettersom fraværet av Balticconnector heller ikke gir negative utslag i russisk økonomi.
- Ganske store krefter
- Et hår i Gazproms borscht
Russland har heller ikke vært særlig begeistret for den aktuelle ledningen, ifølge Kvam.
- Balticconnector har jo vært et slags hår i Gazproms borscht helt siden gassforsyningene til Europa tok store kutt, sier Kvam.
Bakteppet er at Finland til tross for russiske leveransekutt har opprettholdt en jevn flyt av gass, blant annet ved hjelp av LNG, som kan sendes videre ned i Europa ved behov – blant annet gjennom Balticonnect. Det stikker kjepper i hjula for Russlands energikrigføring.
Jo mer Nord-Europa har sikret alternative gassforsyninger, desto mindre effektive blir russiske tvangsmidler, sier Kvam og viser til at Russland har ført en energikrig over lang tid, også før Ukraina-invasjonen.
Etter at lekkasjen ble bredt omtalt i mediene tirsdag, har gassprisene steget kraftig i Europa.
«Muligheten for sabotasje sår tvil om sikkerheten til Europas sentrale energiinfrastrukturer. Denne følelsen av sårbarhet har unektelig bidratt til den siste oppgangen i naturgassprisene», skriver SEBs råvareanalytiker Ole Hvalbye i en rapport.
Norsar: - Sannsynlig eksplosjon
- Kremls favoriserte tvangsmiddel
At en slik nyhet utløser urolige markeder, og økt gasspris, spiller også inn i russiske kort, mener Kvam.
- Ettersom prisen stiger i takt med uro i markedet, følger russiske inntekter etter. Det framstår derfor å være to parallelle formål i utpressingsstrategien sånn jeg tolker det.
Tidspunktet - samtidig som det bryter ut krig i Midtøsten - er slik sett «litt påfallende», mener Kvam.
- I praksis bindes Natos ressurser uansett opp underveis, ettersom det er umulig å overvåke og verne om all undersjøisk infrastruktur samtidig. Bonusen fra eventuell sabotasje i dette tilfellet er trolig samtidig å teste Finlands beredskap som nytt alliansemedlem. Forvirringen mens etterforskningen pågår og fraværet av militær respons etter hvert som den drar ut, demonstrer nettopp hvorfor undersjøisk sabotasje har blitt Kremls favoriserte tvangsmiddel i utgangspunktet - og at det dessverre aldri har vært en magisk terskel som utløser Artikkel 5 i Atlanterhavspakten.
