Finanstilsynet:

Kraftig advarsel: - Disse vil være sårbare

I fjor ropte Finanstilsynet varsko om risikoen for finansiell ustabilitet og boligkrakk. - Risikoen framstår høyere nå enn for ett år siden, sier finanstilsynsdirektøren til Børsen.

- UVANLIG STOR USIKKERHET: Direktør i Finanstilsynet, Morten Baltzersen, mener det er nødvendig å ta høyde for at et boligkrakk kan skje i Norge. Foto: Gorm Kallestad / NTB
- UVANLIG STOR USIKKERHET: Direktør i Finanstilsynet, Morten Baltzersen, mener det er nødvendig å ta høyde for at et boligkrakk kan skje i Norge. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Norske boligpriser har økt mye over mange år, og det reelle prisnivået er rekordhøyt. Langvarig lav rente har bidratt til høye boligpriser og høy husholdningsgjeld. Om vi skulle få en kraftig renteoppgang, vil det kunne utløse et stort boligprisfall, advarer finanstilsynsdirektør Morten Balterzen overfor Børsen.

Han presiserer raskt at Finanstilsynet ikke serverer spådommer om hvorvidt dette kan skje, men:

- Vi understreker risikoen.

Snudd på hodet

I mars 2021 skrev NRK at Finanstilsynet fryktet et framtidig priskrakk i boligmarkedet. Balterzen luftet den gang sin uro knyttet til den dystre prognosen, og advarte om konsekvensene av boligprisutviklingen og den høye gjeldsveksten i norske husholdninger.

Bekymringsmeldingen fra Balterzen kom i en periode der Norge hadde et historisk lavt rentenivå. Skrur man klokka halvannet år fram i tid, er verdensbildet et helt annet:

Skyhøy inflasjon, rekordpriser på strøm og matvarer, samt en saftig oppjustering av rentebanen.

- Stor usikkerhet

I et forsøk på å temme den voldsomme prisutviklingen, har Norges Bank jekket opp styringsrenta fra 0 til 1,75 prosent. Hakk i hæl følger bankenes justering av boliglånsrenta.

- Norges Bank har stilt i utsikt ytterligere renteøkning for å få ned inflasjonen. Det er viktig å huske på at renten fortsatt er svært lav i historisk sammenheng og så vidt over nivået før pandemiutbruddet, fortsetter Balterzen til Børsen.

UVANLIG: Leder for allokering og globale renter i Storebrand, Olav chen, sier at den doble rentehevingen er veldig uvanlig i Norsk sammenheng. Video: Dagbladet TV / Ivan Larsson Vis mer

Sentralbanken har i sine prognoser varslet at styringsrenta skal ligge på tre prosent fram mot sommeren neste år. Finanstilsynsdirektøren understreker at «også det vil være et lavt rentenivå», men påpeker én viktig faktor:

- Det er uvanlig stor usikkerhet om utviklingen i økonomien og inflasjonen framover. Dersom den høye inflasjonen vedvarer eller øker ytterligere, kan det bli nødvendig med langt sterkere renteøkning, også i en situasjon der økonomien stagnerer og arbeidsledigheten øker.

- Risikoen framstår høyere

Et slikt utfall kan få betydelige ringvirkninger. Balterzen viser til at norske husholdninger har høy gjeld, både i forhold til inntekten og i forhold til verdien av boligen.

- Disse vil være sårbare ved kraftig renteøkning og boligprisfall, særlig dersom de også rammes av arbeidsledighet. Finanstilsynet spår ikke rentesjokk og krakk boligmarkedet, men mener det er nødvendig å ta høyde for at det kan skje. Risikoen framstår høyere nå enn for ett år siden, framholder han.

Så langt i år har boligprisene i Norge økt med 9,1 prosent. Det er stikk i strid med utviklingen i våre naboland.

- Den største risikoen

Nordea Markets er blant aktørene som har klare forventninger om et kraftig boligprisfall i Norge. Nordea tar høyde for at prisene vil falle et sted mellom 5 og 10 prosent fra dagens nivåer i løpet av det neste året.

- Hvem rammes hardest ved et kraftig boligprisfall?

- Husholdninger som har høy gjeld i forhold til inntekten og boligens verdi, vil være mest utsatt for å havne i alvorlige økonomiske problemer, sier Balterzen.

- Hva er mest bekymringsverdig med den utviklingen som har vært?

- Høy husholdningsgjeld og høye boligpriser har lenge utgjort den største risikoen for det norske finansielle systemet. Denne risikoen har bygget seg opp over mange år.

- Alvorlige gjeldsproblemer

Selv om systemet for det norske boligmarkedet bygger på et sikkerhetsnett i form av utlånsforskriften, er ikke praksisen fri for «smutthull».

- Bankene har likevel adgang til å unnta en del av lånene fra forskriftens krav. Forskriften har bidratt til å dempe risikoen for at husholdninger skal få alvorlige gjeldsproblemer ved renteøkning, boligprisfall eller inntektsnedgang. Risikoen for at mange kan få alvorlige gjeldsproblemer, er likevel til stede, mener Balterzen.

Han kommer derfor med en klar beskjed til landets bankinstitusjoner:

- Det er stor usikkerhet om utviklingen i realøkonomien, rentenivået og eiendomsprisene. En utvikling med kraftig renteoppgang og krakk i eiendomsmarkedene kan påføre bankene store utlånstap. Det er derfor viktig at bankene tar vare på soliditeten de har bygget opp, slik at de er godt rustet til å tåle økte tap og fortsatt ha evne til å yte lån til kredittverdige kunder.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer