I den nye rapporten «Produksjonsgapet» har norske CICERO Senter for klimaforskning, svenske Stockholm Environment Institute (SEI), FNs miljøprogram (UNEP) og flere andre institutter sett nærmere på planene til ti av landene i verden som utvinner mest kull, olje og gass.
- Patetisk angrep
Analysen viser at disse landene – der Norge er inkludert – planlegger å utvinne så mye kull, olje og gass at utslippene av klimagasser i 2030 vil ligge 50 prosent høyere enn det som er mulig hvis verden skal nå Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 2 grader over førindustrielt nivå.
Den planlagte produksjonen er 120 prosent høyere enn det nivået som kan tillates hvis oppvarmingen skal begrenses til 1,5 grader.
Ikke bare kull
Det er kull som sprenger budsjettet mest. Det er planlagt utvinning av 150 prosent mer kull i 2030 enn det som er forenlig med en global oppvarming på 2 grader og 280 prosent mer enn det som er forenlig med 1,5 grader.
- Trenger dere virkelig mer, Norge?
Men det produseres også for mye olje og gass:
* Oljeproduksjonen i 2030 ligger an til å bli 16 prosent for høy til å nå 2-gradersmålet og 59 prosent for høy til å nå 1,5-gradersmålet.
* Gassproduksjonen i 2030 ligger an til å bli 14 prosent for høy til å nå 2-gradersmålet og 70 prosent for høy til å nå 1,5-gradersmålet.
– Dette er problemstillinger som Norge må ta på alvor, sier CICEROs Bård Lahn, en av forskerne som står bak rapporten.
Krever letestans
Naturvernforbundet mener Norge nå må erkjenne at olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel bidrar til å sette verdens og Norges egne klimamål i fare.
– Denne rapporten viser hvor totalt uansvarlig det er at Norge fortsetter med sin olje- og gassproduksjon, som om det ikke eksisterer noen klimakrise, sier Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg i en pressemelding.
Hennes krav er at Norge nå må slutte å lete etter mer olje og gass.
Frykt for «lock in»
Lahn i CICERO mener funnene gir grunn til bekymring.
– Større produksjon av fossil energi gjør det vanskeligere å nå klimamålene. På nasjonalt nivå kan det bidra til at investeringer, infrastruktur og kompetanse kanaliseres inn i feil sektor og bidrar til en såkalt lock in-effekt der man låses til et fossilt energisystem, poengterer han.
Lahn påpeker videre at land som Norge har flere virkemidler som kan tas i bruk for å tette gapet.
– Land kan begrense leting etter og utvinning av fossile ressurser. De kan også fase ut subsidier, endre skattesystemer og avstemme framtidige produksjonsplaner til klimamål, sier han.
