Corona og krisepakker

Kraftig melding: - Strykkarakter

Nesten sju av ti mener det ble satt for få krav til bedriftene som fikk coronastøtte. - Folkets strykkarakter for regjeringens økonomiske pandemihåndtering, sier SV-leder Audun Lysbakken.

STRYK: Et stort flertall mener Erna Solberg (H) ikke stilte nok krav til bedriftene som fikk krisestøtte under pandemien. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
STRYK: Et stort flertall mener Erna Solberg (H) ikke stilte nok krav til bedriftene som fikk krisestøtte under pandemien. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Krisepakkene kom på løpende bånd da pandemien traff Norge og landet ble stengt ned 12. mars i fjor. Alt var kanskje ikke like gjennomtenkt.

Et stort flertall i en fersk spørreundersøkelse mener i hvert fall at regjeringen burde stilt strengere krav til bedriftene som har fått støtte, og dessuten vært rausere med arbeidstakere som ble rammet.

RETT PÅ SAK: I Valgboden stiller programleder Steinar Suvatne en rekke kjappe spørsmål som partileder i Rødt, Bjørnar Moxnes må svare ærlig og direkte på. Video: Valgboden / Dagbladet TV Vis mer
  • Over halvparten, 54 prosent, er enig i påstanden «regjeringen har prioritert bedriftseierne framfor vanlige arbeidstakere i håndteringen av coronapandemien». 18 prosent er uenig.
  • 66 prosent er enig og bare 11 prosent er uenig i påstanden «regjeringen har stilt for få krav til bedrifter som har mottatt økonomisk støtte under coronapandemien».

Dette framkommer i en representativ undersøkelse med over 1000 spurte, som Sentio har gjennomført på vegne av LO-forbundet Fagforbundet.

- Urettferdighet blir sett

Ap-nestleder Hadia Tajik sier velgerne følger med.

- Helt fra første krisepakke har regjeringen prioritert eiere og aksjonærer foran arbeidsfolk. Folk ser denne urettferdigheten, sier hun.

- Dere har da vært med på mange krisepakkeforlik?

- Vi har vært krystallklare på at støtten skulle redde arbeidsplasser, ikke formuen til aksjonærene. Derfor sa vi nei utbytte, nei til bonuser og stilte krav om å beholde ansatte. Dette ble nedstemt av høyreregjeringen med støtte fra Frp, sier Tajik.

Ap-nestlederen mener at temaet er høyaktuelt inn i valgkampinnspurten:

- Regjeringen kjemper de mot at ledige og permitterte skal få feriepenger som en varig rettighet. Samtidig har de gladelig har gitt store skattekutt til de med størst aksjeformue og går til valg på å fortsette med det, sier Tajik.

Flere i jobb

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) avviser kritikken, men vedgår at ikke alt ble perfekt i en hektisk periode.

- Jeg forstår at folk kan være uenige i enkelte ting gjennom et ekstremt vanskelig år. Men jeg tror også at de fleste mener regjeringen har gjort en god jobb gjennom krisen, sier han til Dagbladets finansnettsted Børsen.

Alt i alt har Norge kommet gjennom pandemien bedre enn de aller fleste andre land, påpeker Røe Isaksen:

- Vi har klart å redde de fleste bedrifter og arbeidsplasser. Nå går ledigheten kraftig ned, folk kommer tilbake i jobb med full lønn og det skapes nye arbeidsplasser, framholder han.

valgomat logo

Hvilket parti passer for deg?

Start testen

Resten av kommentaren fra arbeids- og sosialministeren kommer litt lenger ned i saken.

Kraftig melding

SV-leder Audun Lysbakken slår fast at pandemien ble en forskjellskrise.

- Dette er folket som gir strykkarakter til regjeringens økonomiske håndtering av coronakrisen. Dette er en veldig kraftig melding om at folk er misfornøyd med hvordan byrdene er blitt fordelt. Jeg tror dette er en viktig grunn til at regjeringspartiene sliter med oppslutningen, sier han om undersøkelsen.

- Hva mener du med forskjellskrise?

- Jeg tror at folk merker seg at når du er syk og trenger hjelp, så stilles det knallharde krav, mens når de rikeste trenger hjelp, så vil ikke regjeringen stille krav, sier Lysbakken.

Må være flaut

Rødt-leder Bjørnar Moxnes er heller ikke nådig.

- Det må være flaut for Erna å se disse tallene, som klart viser at et stort flertall opplever at krisepolitikken har handlet om å hjelpe de få på toppen. Regjeringen har slept beina etter seg og først forbedret tiltak for vanlige folk etter massivt press fra opposisjonen, sier han til Børsen.

Moxnes mener regjeringen stryker med glans.

- Når så mange som 66 prosent mener at regjeringen burde vært stilt større krav til bedrifter som får støtte, så er det intet mindre enn en totalslakt fra folket. Regjeringen har vært pinlig svake i møte med pengesterke interesser, og klarte altså ikke å stille krav, mener Rødt-lederen.

Måtte raskt på plass

Røe Isaksen fastholder at krisepakkene ble laget med de beste intensjoner, og at de har virket.

- Det viktigste var å få ordningene raskt på plass, både for bedrifter og arbeidstakere. Det betydde at vi ikke kunne lage systemer med fullgod kontroll, verken for bedriftene eller gjennom Nav. Vi måtte få dem på plass raskt, framholder han.

Røe Isaksen minner om at det var en dramatisk situasjon.

- Det var helt nødvendig å forsikre norske bedrifter om at staten raskt ville komme med støtte. Hvis ikke, ville mange gått konkurs, og mange, mange arbeidsplasser ville blitt borte, sier han.

- Krav

Sjeføkonom Øystein Dørum i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) sier at en bedrift som er blitt reddet også betyr at arbeidsplasser er blitt reddet.

- Flertallet har både rett og feil. Ser vi bort fra de regelstyrte ordningene, fikk bedriftene mest av støtten i fjor. Men støtte til bedriftene har også vært en støtte til folks arbeidsplasser. Støtten hindret konkursras og masseoppsigelser, sier Dørum.

NHO la torsdag fram en fersk medlemsundersøkelse som viser tydelige tegn til fortsatt bedring, men ikke full friskmelding.

- Nå ansetter bedriftene igjen. Det siste halvannet året er ledigheten redusert med tre firedeler fra topp-punktet. Også har det vært stilt krav. Kun bedrifter med stort omsetningsfall har fått støtte, sier Dørum.

Bonusfest og utbyttefest

Mette Nord er leder i Fagforbundet, LOs største medlemsorganisasjon og de som har bestilt spørreundersøkelsen.

- Regjeringen har ukritisk og uten krav slengt en halv milliard kroner på bordet til bedriftseierne. Ikke noe hindrer de samme eierne å ta ut store utbytter, samtidig som de mottar statsstøtte. Vi husker vel alle Norwegian-toppenes millionbonuser og Louis Vuitton som mottok 900 000 kroner i coronastøtte samtidig som den norske butikken sendte 40 millioner kroner i utbytte til sine franske eiere, tordner Nord.

VALG: Tre partiledere vil bli Norges neste statsminister. Vi forklarer og legger regjeringskabalen. Laget av Marte Nyløkken Helseth og Marie Røssland. Vis mer

Samtidig er arbeidstakerne blitt sviktet, mener Nord.

- Vi ser at forskjellene mellom folk er blitt større under høyreregjeringen. Når Erna Solberg lover nye skattekutt til de rikeste, er det tydelig at økte forskjeller er en villet politikk fra Høyre, sier Nord.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer