- Vi nærmer oss den perioden hvor vi normalt skal bevege oss mot resesjon, sier sjefstrateg i Danske Bank, Anders Johansen, til Børsen.
Han snakker om noe som kan høres veldig tørt og teknisk ut - invertert rentekurve - men noe mer treffsikker indikator på at amerikanerne står foran en resesjon, har man ikke.
Advarer: - Blinker rødt
Ikke sett siden 1981
Det hele dreier seg om statsobligasjoner, som er verdipapirer utstedt av staten som investorer kan kjøpe. Det er i realiteten et lån til staten.
Disse obligasjonene har forskjellige varighet, og vanligvis vil en obligasjon på ti år ha høyere renter enn en obligasjon på to år.
Rentekurven viser renten på tiårige obligasjoner minus toårige obligasjoner. Nå er den, ifølge Federal Reserve Bank of St. Louis, på -1,08. Det er det svakeste tallet siden 1981, og klart svakere enn både under coronakrisen og finanskrisen.
«Neste fase»: - Krever mer smerte
Det betyr at renten på toårige obligasjoner i USA er markant høyere enn på de tiårige - vi sier da at rentekurven er «invertert».
Hver gang rentekurven har invertert de siste 70 åra, har det betydd resesjon - altså økonomisk nedgang over en periode på mer enn seks måneder.
- Nærmer oss
- Det som forskningen viser, er at resesjonen vil treffe i løpet av mellom seks til 18 måneder etter at rentekurven har invertert, men som regel tar det mer enn tolv måneder. Nå er det tolv måneder siden det skjedde, så vi nærmer oss den perioden hvor vi burde begynne å bevege oss mot resesjon, sier Anders Johansen.
Kraftig kronesalg-kutt
At rentene på de lange obligasjonene er høyere enn på de korte handler om folks forventninger til økonomien.
Når folk er pessimistiske til framtida investerer de mindre i risikofylte eiendeler, som aksjer, og mer i langvarige statsobligasjoner.
Dermed går prisene på de langsiktige obligasjonene opp, og rentene ned. Samtidig går rentene på de kortsiktige lånene opp, fordi færre folk er interessert i dem.
Resultatet er en «invertert» rentekurve, som uttrykker folks skepsis til framtida.
- Fullstendig krise
- Sentralbanken kan i større grad styre den korte renta gjennom pengepolitikken, mens den langvarige i større grad er markedsstyrt. Når de korte rentene nå er høyere enn de lange, så er det et tegn på at sentralbanken bremser opp, sier Johansen.
- Influensa
Johansen tror den amerikanske sentralbanken er villig til å akseptere en økonomisk nedtur for å få bukt med inflasjonen.
- Kan bli militær konfrontasjon
- I USA så har sentralbanken et dobbelt mandat: De skal både ta hensyn til inflasjon og arbeidsledighet. Akkurat nå er arbeidsledigheten lav, mens inflasjonen er høy. Samtidig har de økt renten såpass at de har rom til å kutte i renten dersom det skulle bli resesjon. Jeg tror derfor det er viktigere for sentralbanken å få inflasjonen ned enn at man får en mildere resesjon, sier han.
Det kommer til å merkes i Norge.
- Normalt så sier vi at når USA får en forkjølelse, så får vi andre influensa. Siden 1960 så har det aldri vært sånn at USA har vært i resesjon uten at Europa har vært det.
