Lederlønn:

Krever enormt lønnskutt: - Galimatias

SV og Rødt krever at den ferske regjeringen tar kraftfulle grep mot topplederes lønnsfest.

HØY LØNN: Topplederne i Posten, NRK og VY er blant de ti beste betalte lederne i heleide, statlige selskap. Foto: Tore Oknes / Posten Norge // Vidar Ruud / Berit Roald / NTB
HØY LØNN: Topplederne i Posten, NRK og VY er blant de ti beste betalte lederne i heleide, statlige selskap. Foto: Tore Oknes / Posten Norge // Vidar Ruud / Berit Roald / NTB Vis mer
Publisert

- Det er galimatias. Både veksten og lønnsnivået.

Rødts nestleder og nyvalgte stortingsrepresentant Marie Sneve Martinussen sparer ikke på kruttet når hun skal karakterisere lønnsfesten til toppsjefene i heleide, statlige selskap.

- Fartsblinde

Børsen har som omtalt gjort et dypdykk i statsbudsjettet og kartlagt lønnen til alle sjefene i de heleide, statlige selskapene.

Tallene viser at toppsjefene har fått et solid påslag i lønn fra 2019 til 2020, langt over det den jevne lønnsmottaker måtte nøye seg med.

Samlet sett er veksten i lønnsutbetaling, som er fastlønn pluss bonus og andre godtgjørelser, på 3,9 prosent. Tar vi bare fastlønn blir oppgangen 4,2 prosent.

For den jevne nordmann økte den gjennomsnittlige lønnsutbetalingen med 3,1 prosent.

- Det viser at man har blitt fartsblinde for lenge siden når så mange på toppen i offentlig sektor og statlige selskaper tjener så mye, sier Martinussen.

«Lønnskarusellen må stoppes»

Hun får ikke uventet støtte fra nestleder i SV, Torgeir Knag Fylkesnes.

- Med så stor debatt som det har vært rundt lønningene, og med så bred aksept i det politiske Norge om at toppledernes lønn skal være moderat, underforstått på nivå med vanlig lønnsutvikling, så er det nedslående å se at det ikke følges opp i praksis - at det fortsetter som før, sier Fylkesnes til Børsen.

De to partiene ytterst på venstresiden omtaler begge lønnsøkningene som en «lønnskarusell som må stoppes».

- Vi ser at den gjør betydelig skade, der du har fått en indre logikk på toppen av norske selskap der man presser lønningene opp. Man skaper en kunstig konkurranse, som bidrar til at forskjellen i inntekt mellom dem som styrer og de som jobber blir bare større og større, sier Fylkesnes.

- Vi vil ha kutt i lønningene, ikke vekst. Og når økningen er mer enn den ordinære veksten, så gir det feil signaler om hva de viktigste jobbene egentlig er, sier Martinussen.

Krever grep fra regjeringen

Regjeringspartiene Ap og Sp har begge to vært tydelige kritikere av lederlønnen i statlige selskap.

Dagen før valget serverte Sp en real kraftsalve, og delte sin plan for å snu forskjellsutviklingen i Norge. Det første punktet i planen er:

  • Nedsette en lavlønnskommisjon som skal komme med konkrete tiltak for å løfte yrkesgrupper med lave lønninger. Samt fryse lønna til ledere i staten som tjener mer enn 1,5 millioner kroner.

Det har Rødt merket seg.

- Spesielt Sp har vært en tydelig stemme mot denne utviklingen. Vi forventer at det ikke bare er lettvint retorikk og at det er noe man leverer på når man har makta, sier Martinussen.

Hun peker i tillegg på at Sp blant annet i sitt alternativ budsjett for 2021 har lagt inn posten «fryse lønnen til alle ledere som tjener mer enn 15 G i staten». Den anslåtte innsparingen er 5 millioner kroner.

Også Fylkesnes har klare forventninger om at regjeringspartiene vil ta kraftfulle grep.

- Vi forventer i det minste at de følger opp det de har stått for tidligere, der Ap, og i enda større grad Sp, har gått langt i å si at de vil sette grenser og tak for lederlønninger, både i statlige og statlig eide selskap. Så vil nok vi gå litt lenger enn dem, og så blir det en forhandlingsdiskusjon.

Krever store kutt

For om SV og Rødt får det som de vil, kommer det til å bli et helt annet lønnsnivå på lederne.

SV er klokkeklare på at ingen ledere i heleide, statlige selskap skal tjene over statsministerens lønn, som per dags dato er 1,7 millioner kroner.

Den best betalte, sjef for kapitalforvaltningsselskapet Argentum, Joachim Høegh-Krohn, tjener 5,9 millioner mer enn statsministeren.

- Vi kan ikke ta fra noen rettigheter som er framforhandla, men dette vil gjelde for alle nye tilsettinger og alle avtaler. Det innebærer selvfølgelig også at man fryser de lønningene som er over, sier Fylkesnes.

Martinussen i Rødt istemmer.

- Det er absurd at anonyme mennesker i selskaper med rare navn skal tjene mer enn en statsminister. Det er ingen som betviler at det er en stor jobb å være leder i et statlig selskap, men det kan ikke finnes noen større jobb enn å lede hele Norge, sier Rødts nestleder.

Vil ha reform

Rødt ønsker derfor en lederlønnsreform i offentlig sektor, der de går grundig gjennom og endrer lønnssystemet i statlige selskap.

- Vi ønsker å kutte lønningene og ta et generaloppgjør med utviklingen. Det er mange ulike måter å gjøre det på. Vi vil at man fryser lønningene, fjerner bonusavtalene og innfører et lønnstak på statsministerens nivå. Da har man fortsatt rause lønninger, vil Rødt mene, konkluderer Martinussen.

- Det finnes de som ikke er enige med dere, og mener at man må betale godt for å tiltrekke seg de beste lederne?

- Da vil jeg si at det er ingen beviselig sammenheng mellom høy inntekt og gode kvalifikasjoner. Det er mange store selskap med høytlønnede ledere som gjør dårlige valg og går konkurs, sier Martinussen, og får støtte fra SV.

- Det er bare tull. Jeg tror alle er tjent med å stoppe dette destruktive kappløpet som pågår nå. Det er en form for indre konkurranse, og når noen øker lønningene voldsomt på et område, så følger et annet område etter. Statlige selskaper kan spille en viktig rolle med å dempe denne galoppen, sier Fylkesnes.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer