Det vil altså si at nordmenn muligens kan vente seg at lommeboka legger på seg igjen, etter et år med svekket kjøpekraft.
I fjor steg prisene med 5,8 prosent, mens lønningene gikk opp med 4,1 prosent - altså en solid reallønnsnedgang. Det viser en fersk rapport fra Teknisk beregningsutvalg (TBU).
I år anslår TBU en prisvekst på 4,8 prosent.
Ut mot lønnsfesten: - Provoserende og umoralsk
- Realistisk
Ifølge LO-leder Peggy Hessen Følsvik blir lønnskravet dermed en økning på minimum 4,9 prosent.
- Er det realistisk?
- Vi mener absolutt det er realistisk. Vi kommer til å gjøre nøye vurderinger av de tallene vi har sett så langt, og annet tallmateriale som vi har framover mot tariffoppgjøret. Så er det til slutt forhandlingsutvalget som skal legge de endelige krava i bordet. Men det var en veldig tydelig marsjordre fra representantskapet her i dag, sier Følsvik til Børsen, og fortsetter:
- Økt kjøpekraft, men ikke minst at de er så tydelige på at vi spesielt skal tilgodese de lavtlønnede. Det har det vanskeligst i den situasjonen vi er i nå, med økt prisstigning, legger hun til.
Frykter stenging: - Økt drastisk
- I fjor ble «alle» lønnstapere. Er det noen som vil bli lønnsvinnere i år, hvis man ser i spåkula?
- Det å se inn i spåkula er nærmest en umulighet, med alt det som skjer rundt oss. Først var det pandemien, så kom krigen i Ukraina i fjor, som gjorde at vi fikk en prisstigning også internasjonalt, som verden ikke har sett på mange år.
Over 600 søksmål varsles
Derfor gikk man langt over beregningen av prisvekst i fjor, påpeker Følsvik.
- Det må vi leve med. Vi har et system i Norge der vi er enige om at det er disse forutsetningene som gjelder. Det er dette som er det beste anslaget vi kan finne, så forhandler vi ut ifra det. Så håper vi at ikke verden utvikler seg på en sånn måte at det blir like vanskelig til neste år.
Ikke bekymret
- Er bekymret for en mulig lønns- og prisgalopp - at dere tråkker for hardt på gassen, og dette rett og slett kan bli et for høyt oppgjør?
- Kan bli svært krevende
- Nei, det er jeg ikke bekymret for.
Hun viser til at de legger frontfaget til grunn i forhandlingsmodellen.
- Hvis de ulike partene jobber sammen her, det gjelder både partene i arbeidslivet, med frontfagsmodellen, men også pengepolitikken og finanspolitikken, så har vi alle forutsetninger i Norge for å komme godt ut igjen også i disse åra med urolige tilstander og krise, sier Følsvik og legger til:
- Det vi har sett i året vi har vært igjennom, er at vi tvert imot har hatt en reallønnsnedgang, så det taler også for at jeg ikke ser en lønns- og prisspiral framover.
