Folket har talt:

Krever økt rikingskatt: - En gisselsituasjon

Sju av ti spurte i Dagbladets sommerundersøkelse vil ha skjerpet skatt for de rikeste. Det tolker tankesmie-sjefene Kristin Clemet og Magnus Marsdal vidt forskjellig.

FOR RIKINGER: Ikke alle har råd til å bo på Tjuvholmen eller Aker Brygge. Foto: Torstein Bøe / NTB
FOR RIKINGER: Ikke alle har råd til å bo på Tjuvholmen eller Aker Brygge. Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer
Publisert

«Bør de rikeste i Norge skattlegges hardere?»

Spørsmålet framkaller et rungende ja fra de 1063 personene som Ipsos intervjuet i Dagbladets sommerundersøkelse i midten av juni.

30 prosent har valgt svaralternativet «Ja, mye hardere», og 41 prosent «Ja, litt hardere».

Men ifølge Kristin Clemet, leder i den liberale tankesmien Civita, er det ikke godt å si hvordan det tilsynelatende enkle spørsmålet skal tolkes.

- Spørsmålet gir rett og slett ikke så mye mening, for jeg vet ikke hva folk tenker på når de får det spørsmålet, sier Clemet, som er tidligere Høyre-statsråd.

Hun mener at både spørsmålet og begrepet «de rikeste» er uklare.

SKATTEPOLITIKK: Finansmann og hotelleier Petter Stordalen langet ut mot politikerne under en debatt i forbindelse med Arendalsuka i fjor sommer. Video: Norges Rederiforbund / Oslo Business Memo. Reporter: Julie Tran. Vis mer

Bedrifter eller boliger?

- De rikeste, som dere kaller det - jeg vet ikke hva dere tenker på - men de som har en betydelig formue i Norge, den formuen består jo i prinsippet av to ting, sier Civita-lederen.

De to tingene er - forklarer hun - «hytter og hus» og «næringsformue, altså bedrifter og arbeidsplasser».

Ifølge Clemet er rundt 90 til 99 prosent av formuer over 100 millioner kroner næringsformue.

- Så hvis dere hadde spurt: «Synes du at man skal skattlegge bedrifter og arbeidsplasser hardere?», er det ikke sikkert dere hadde fått det svaret, og hadde dere spurt om man bør skattlegge luksusboliger hardere, ville dere kanskje fått et annet svar.

SKEPTISK: Kristin Clemet i tankesmia Civita er ikke helt sikker på at folket vet hva de svarer på. Foto: Terje Pedersen / NTB
SKEPTISK: Kristin Clemet i tankesmia Civita er ikke helt sikker på at folket vet hva de svarer på. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer

Ifølge Civita-lederen har Norge en forholdsvis lav beskatning av luksusboliger, og en forholdsvis høy beskatning av næringsformue.

Hennes tankesmie-kollega Magnus Marsdal i venstresidas Manifest har en ganske annen tolkning - og snart skal han få komme til orde med den.

Kvinne-overvekt

Av de til sammen 71 prosentene i Dagbladets sommerundersøkelse som vil skattlegge de rikeste hardere, er det en kvinneovervekt, med henholdsvis 31 og 44 prosent på de to svaralternativene.

Flertallet er gjennomgående, på tvers av alder, bosted, utdanning og husstandsinntekt, og størst blant dem med inntekt mellom 500 000 og 800 000 kroner.

Der vil hele 79 prosent ha en økning.

Flertallet for hardere skattlegging av de rikeste er minst blant dem med husstandsinntekt over 800 000 kroner. Der er det «bare» 66 prosent som vil skjerpe rikingskatten.

- Det undersøkelsen egentlig sier, er at et overveldende flertall ikke synes dagens fordeling er rettferdig, for folk svarer ikke som skatteeksperter, sier Manifest-leder Magnus Marsdal.

- Veldig usikker

Kristin Clemet er både for og imot høyere skatt for de rikeste - avhengig av hva slags skatt det er snakk om.

- Hvis jeg hadde fått det spørsmålet, og tenkt på private luksusboliger, ville jeg sagt «Ja, de bør skattlegges mer». Men hadde jeg tenkt på bedrifter og arbeidsplasser, ville jeg sagt nei, sier Clemet.

- Men signalet de sender her, er vel at folk flest synes at de rikeste bør bidra mer til fellesskapet, er ikke det riktig?

- Nei, jeg kan ikke tolke det ut av det spørsmålet.

- Hvordan vil du tolke det signalet som blir sendt her fra folk flest?

- Jeg vil tolke det sånn at når dere sier «de rikeste», så er jeg veldig usikker på hvor mange som da vet at 90 til 99 prosent av formuen til de rikeste er næringsformue, altså bedrifter og arbeidsplasser.

- Så du tror at svaret bygger på uvitenhet i befolkningen?

- Nei, nå legger du ord i munnen på meg.

- Nei, jeg spør deg.

- Spørsmålet er stilt slik at jeg personlig ville ikke greid å svare klart på det. Hvis jeg satt overfor deg på et kjøkkenbord, ville jeg sagt at «ja, jeg mener at de skal skattlegges hardere for hytter og hus og særlig luksuriøse hytter og hus». Men de bør ikke skattlegges hardere - snarere mildere - når det gjelder bedrifter og arbeidsplasser, sier Clemet.

- Ulmende folkeopprør

Ikke uventet ser Magnus Marsdal undersøkelsen fra en helt annen vinkel.

- Jeg tenker at det er et ulmende folkeopprør mot økende ulikhet, når det er et så overveldende flertall.

- Men er du ikke redd for at folk flest ikke har klart for seg hvorvidt det siktes til beskatning av luksuseiendom - eller om det siktes til beskatning av næringsformue, med andre ord bedrifter og arbeidsplasser?

- Det er som nevnt ikke som skatteeksperter de svarer her, men som samfunnsborgere, sier Marsdal.

PÅ LINJE: Magnus Marsdal i tankesmia Manifest mener folket sender et klart og utvetydig signal. Foto: Gorm Kallestad / NTB
PÅ LINJE: Magnus Marsdal i tankesmia Manifest mener folket sender et klart og utvetydig signal. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer

Da han får gjengitt Clemets syn på saken, at luksuseiendom bør beskattes hardere, og bedrifter og arbeidsplasser mildere, reagerer han slik:

- Vi kan ikke ha et system hvor de rikeste - milliardærene - holder skattesystemet og politikerne som gissel.

- Som gissel?

- Hvis vi sier at «vi kan ikke ha en rettferdig beskatning av rikdom og formue fordi da kan det gå ut over arbeidsplassene», er det en gisselsituasjon. Vi må ha et næringsliv som kan tåle norsk skattenivå og norsk velferdsstat, men også norsk rettferdighetssans, sier Marsdal.

Selv vil han både ha en arveavgift som øker med verdiene, og formuesskatt.

- Å fjerne de to er å fjerne skatt på rikdom, sier Marsdal.

Leserne må avgjøre

Også Clemet er opptatt av rettferdighet - men fra en annen vinkel: Hun synes skattleggingen av norsk næringsformue er urettferdig, når man sammenlikner med utlendingene.

- Vi har en særegen skatt på norskeide bedrifter, mens en utenlandskeid bedrift som er nabobedriften, skattes mildere, sier hun.

Hvem av Clemet og Marsdal som er mest i takt med de spurte i Ipsos' undersøkelse, får leserne bedømme:

I Clemets kategorier for alder, inntekt og geografi er det en gjennomsnittlig svarprosent på 71,3 prosent som synes de rikeste bør skattlegges hardere.

I Marsdals kategorier er gjennomsnittlig 68 prosent av de spurte for en hardere skattlegging av de rikeste.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer