Marlene Engelhorn

Krever skattegrep: Gir bort arven

Hennes kamp for tøffere skattlegging av rikinger har så langt ikke ført fram. Nå tar Marlene Engelhorn saken i egne hender.

SKATT MEG: Østerrikeren Marlene Engelhorn vekket oppsikt med sitt tydelige budskap utenfor kongressenteret der Verdens økonomiske forum åpnet i Davos tidligere i måneden. Foto: Fabrice Coffrini / AFP / NTB
SKATT MEG: Østerrikeren Marlene Engelhorn vekket oppsikt med sitt tydelige budskap utenfor kongressenteret der Verdens økonomiske forum åpnet i Davos tidligere i måneden. Foto: Fabrice Coffrini / AFP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Hun vil så gjerne bli kvitt det meste av formuen sin, men Østerrike vil ikke ha pengene. Landet avskaffet arveavgiften i 2008, noe 31 år gamle Marlene Engelhorn ikke kan forstå.

- Det er helt utrolig at de ikke vil ha pengene mine, sa hun til Die Zeit i 2021.

Nå tar farmasiarvingen kampen ett hakk videre. Engelhorn gir bort 25 millioner euro, eller rundt 285 millioner kroner. Det utgjør 90 prosent av formuen hun har arvet fra sin bestemor.

Pengene stammer fra familiens eierskap i de tyske industrigigantene BASF og Boehringer Mannheim.

- Jeg lager den skattesatsen jeg gjerne vil betale, siden myndighetene ikke får det til, sier Engelhorn til The Guardian.

Under Verdens økonomiske forum i Davos stilte Engelhorn seg opp i alpelandsbyens gater med et meterhøyt skilt som forkynte «skattlegg de rike» og «skattlegg meg nå».

Bakgrunnen for stuntet er et ønske om omfordeling av rikdom.

Og siden myndighetene ikke vil ha 31-åringens millioner, har Engelhorn nå klekket ut en snedig plan for hvordan pengene skal få bein å gå på. Hun har etablert prosjektet Det gode råd for omfordeling, der 10 000 tilfeldig utvalgte østerrikere inviteres til å melde seg på.

Blant de mange hundre som vil delta, plukkes det ut en representativ komité på 50 personer som får i oppdrag å finne ut hvordan millionformuen skal komme fellesskapet til gode, ifølge prosjektets nettside.

Engelhorn har gitt bort ytterligere 3 millioner euro til driften av rådet, der medlemmene vil få betalt for å diskutere fordeler og ulemper ved omfordeling over seks helger, skriver The Guardian.

Rådets beslutninger legger hun seg ikke bort i, ut over noen klare retningslinjer om at det ikke skal gå til kommersielle interesser, politiske partier, og udemokratiske eller inhumane aktører. Og heller ikke til medlemmer av rådet, for den saks skyld.

Engelhorn mener at den 1 prosent rikeste delen av befolkningen må skattlegges hardt for å sikre nødvendig omfordeling.

- Det er noe grunnleggende feil med at jeg som arver millioner, ikke blir beskattet, mens en som jobber 40 timer i uka, kanskje har to jobber og barn som skal forsørges … de blir skattlagt for sitt arbeid, sier 31-åringen.

Engelhorn er langt fra alene om å kreve rikingskatt: I et åpent brev til verdens ledere, krevde 250 milliardærer og millionærer «skattlegging av vår ekstreme rikdom» under årets Davos-møte.

- Vår forespørsel er enkel. Vi ber deg om å skattlegge oss, de aller rikeste i samfunnet. Dette vil ikke endre noe av betydning for vår levestandard, det vil ikke gå ut over barna våre og heller ikke skade økonomisk vekst for verdens land. Men det vil endre vår ekstreme og uproduktive rikdom til en investering for vår felles demokratiske framtid, het det blant annet i brevet.

- Hvis folkevalgte representanter for verdens ledende økonomier ikke tar grep for å møte den dramatiske økningen i økonomisk ulikhet, vil konsekvensene fortsette å være katastrofale for samfunnet, advarte de super-rike i brevet, kunne Børsen fortelle sist uke.