Krigen i Ukraina:

Krisemøte: EUs gass-hodepine

EU kan støte på sin første splid i forbindelse med Russland-sanksjoner.

KRISEMØTE: EU holder mandag krisemøte for å vurdere veien videre rundt Russlands gasstrusler. Her fra et gassanlegg i Hamburg, Tyskland. Foto: Martin Meissner / AP / NTB
KRISEMØTE: EU holder mandag krisemøte for å vurdere veien videre rundt Russlands gasstrusler. Her fra et gassanlegg i Hamburg, Tyskland. Foto: Martin Meissner / AP / NTB Vis mer
Publisert

Over to måneder er gått siden Russland invaderte Ukraina og startet det som skulle bli en svært brutal krig. På en annen side har EU klart å stå fjellstøtt og samarbeidet for å straffe Russland for invasjonen, og flere sanksjonspakker har haglet over landet.

Nå kan imidlertid EU støte på sin første konflikt innad.

Det er det mye omtalte rubelkravet til president Vladimir Putin som er kjernen i saken. Dersom Russland ikke får betalt for gass i rubler, så skrus krana igjen. Det ble demonstrert forrige uke, da tilgangen til Polen og Bulgaria ble stoppet.

Ekspert på det europeiske gassmarkedet, Karen Sund i Sund Energy, har overfor Børsen antydet at dette kan være Putins første skritt mot å stenge gassleveransen for hele Europa.

Om så er tilfelle vil det trolig i brutale konsekvenser i form av skyhøye strømpriser, noe som vil være en enorm økonomisk belastning for europeiske bedrifter og husholdninger.

Krisemøte mandag

Flere europeiske land er avhengige av å få gass og olje fra Russland. Sanksjonene er ment å straffe landet som begår urett, ikke en selv, men EU står nå ved et veiskille.

GASS: Russlands statsleder Vladimir Putin krever at all russisk gass skal handles med rubler. Men hvorfor gjør han det? Vis mer

Siden krigen startet har EU-land betalt 45 milliarder euro, tilsvarende 445 milliarder norske kroner, til Russland for olje og gass, skriver Reuters.

Rubelbetaling bidrar ikke bare til å skjerme Russland fra de harde økonomiske sanksjonene, pengene kan også bidra til å finansiere det landet omtaler som en «militær spesialoperasjon» i Ukraina.

Mandag møtes EUs energiministere til krisemøte. Der skal de diskutere hvordan man samlet skal svare på Russlands rubelkrav, og hvorvidt landene kan fortsette å kjøpe gass uten å bryte egne sanksjoner.

Landene kan nemlig betale i euro, men det må de gjøre til den statlig eide russiske banken Gazprombank, som deretter konverterer valutaen til rubler.

Ungarn truer med veto

Flere land har tatt til orde for at dette må være innafor, blant andre Ungarn. Bloomberg skriver at landet nekter å godta et forbud mot russiske olje og gass, og truer med veto dersom det blir lagt fram som forslag.

- Vi har gjort det klart at vi aldri kommer til å støtte det, uttalte statsråd Gergely Gulyas søndag.

ADVARER: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj advarer mot Russlands hensikter i en video fra 26. april. Vis mer

Avisa skriver at EU planlegger å forby russiske oljeimport innen utgangen av året, og at man gradvis innfører restriksjoner.

- Siden slike beslutninger krever enstemmighet, er det meningsløst for kommisjonen å foreslå sanksjoner som påvirker naturgass og råolje som vil begrense ungarsk innkjøp, sa Gulyas videre.

Også Østerrike, Italia og Slovakia skal være lite entusiastiske for et oljeforbud, skriver Bloomberg.

Onsdag vil den mye omtalte sjette sanksjonspakka komme opp for diskusjon. Der er det ventet at det kan komme restriksjoner på olje og gass fra Russland.

Dersom gass- og oljetilgangen blir stoppet kan det bety store økonomiske konsekvenser for landene som er mest avhengige av russisk forsyning. I ukevis har man advart om resesjon i Tyskland dersom de ikke får energitilførsel fra landet.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer