Krisetiltak: - Enormt dilemma

Tyskland vil øke produksjonen av miljøverstingen kullkraft, som et krisetiltak mot russisk gasskutt. - Forståelig, sier MDGs Une Bastholm.

ENERGIKRISE: - Det er viktig at Norge ikke bruker det som skjer nå som unnskyldning for å lete etter mer olje og gass, for det er to helt forskjellige debatter, mener MDGs Une Bastholm. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ENERGIKRISE: - Det er viktig at Norge ikke bruker det som skjer nå som unnskyldning for å lete etter mer olje og gass, for det er to helt forskjellige debatter, mener MDGs Une Bastholm. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Publisert

Det russiske statlige gasselskapet Gazprom varslet nylig en redusert gassflyt til Europa, noe som har vakt stor bekymring for Europas energisikkerhet.

Russland hevder at det skyldes tekniske problemer fordi viktige deler som Nord Stream-ledningen trenger, ikke leveres på grunn av sanksjoner.

Det fikk Tyskland til å rase:

- Det er åpenbart en strategi for å forstyrre og drive opp prisene, hevdet Tysklands økonomiminister, Robert Habeck, ifølge BBC.

Gassprisen klatret mer enn 40 prosent forrige uke, ifølge Bloomberg, i en tid der inflasjonen allerede har et klamt grep rundt Europa.

Varsler kullgrep

Nå innfører Tyskland krisetiltak for å kompensere for det russiske bortfallet.

Habeck, som representerer det tyske miljøpartiet, De Grønne, kunngjorde søndag at de vil øke produksjonen av kullkraft etter at Russland reduserer gassflyten gjennom Nord Stream med 65 prosent.

- Mindre gass må brukes til å produsere elektrisitet. Kullkraftverk vil måtte brukes mer i stedet, heter det i en uttalelse fra nærings- og klimadepartementet, ifølge NTB.

- Bittert

Kull er som kjent en miljøversting. For Tyskland, og De Grønne spesielt, har det lenge vært et viktig mål å kutte bruken av kullkraft for å redusere klimautslippene.

Å ty til kull for å generere kraft er «bittert, men rett og slett nødvendig i denne situasjonen for å redusere gassforbruket», mener Habeck, ifølge Bloomberg.

- Vi må og vil gjøre alt vi kan for å lagre så mye gass som mulig gjennom sommeren og høsten, sier han.

- Enormt dilemma

Børsen har henvendt seg til Miljøpartiet De Grønne (MDG) om hvorvidt de støtter avgjørelsen til sitt søsterparti i Tyskland.

- Tyskland står i et enormt dilemma. Jeg er glad for at De Grønne er med i regjering. For samtidig som de har et umiddelbart behov for energisikkerhet på grunn av Putins aggresjon, så er det jo satt veldig ambisiøse mål om at all energibruk skal være fornybar innen 2035, og det betyr en enorm omstilling, sier MDG-leder Une Bastholm til Børsen.

- Nå står man i en energikrise, som gjør at man har behov for mer energi, for eksempel norsk gass. Samtidig jobbes det med å omstille seg og redusere fossil energi, legger Bastholm til.

- Så MDG støtter krisetiltaket?

- Det er jo forståelig. Energi handler om sikkerhet og elementære behov for et samfunn. Vi har en del kontakt med De Grønne i Tyskland, og vet at de snur alle steiner nå. De har satt fart på energiomstilling og også ser på energisparing, for å bli uavhengig av fossil energi raskest mulig, sier Bastholm.

Svært avhengige av gassen

En brå russisk gass-stans ville vært knusende for Europas energisikkerhet.

Analysebyrået Wood Mackenzie advarte nylig om at EUs gasslagre kan gå tomme midtvinters, dersom Nord Stream-leveransene kuttes helt.

Tyskland er i en spesiell skvis. 35 prosent av gassen som brukes, kommer nå fra Russland. Tallet var 55 prosent i 2021.

Gassen er viktig for å holde Tysklands fabrikker i gang og gi varme til husholdningene, blant annet.

Landet har i det siste fått større leveranser fra både Norge og Nederland, og har begynt å kjøpe mer flytende naturgass (LNG), ifølge AFP, melder NTB.

- Det er åpenbart Putins strategi er å gjøre oss urolige, drive opp prisene og splitte oss, sier Habeck, som legger til at han «ikke vil tillate det».

- To forskjellige debatter

Bastholm mener det er viktig at den norske regjeringa nå har to tanker i hodet.

- Derfor er det viktig at Norge ikke bruker det som skjer nå som unnskyldning for å lete etter mer olje og gass, som ennå ikke er utvunnet, i nye områder. For det er to helt forskjellige debatter, mener Bastholm.

- Vi bør sende mer gass til Europa, fra felt vi allerede har en utvinning. Vi støtter jo at Norge nå bidrar med å selge mer gass enn vi ellers ville ha gjort nå, legger hun til.

Hun viser til at MDG har foreslått å bruke de økte olje- og gassinntektene til å hjelpe til med oppbygningen av Ukraina.

Partiet vekket oppsikt i mars da de foreslo å bruke svimlende 1500 milliarder kroner til Ukraina, som følge av økt profitt fra olje og gass.

Satser på kull

Å benytte seg av kraftverkene som brenner det sterkt forurensende fossile brenselet, er et tegn på hvordan Europas klimakamp nå får en smell, skriver Bloomberg.

- Forsyningssikkerheten er for øyeblikket under kontroll. Men situasjonen er alvorlig, skriver Habeck i en e-post, ifølge nettstedet.

- Gassforbruket må reduseres ytterligere, og til gjengjeld må mer gass bli lagret. Ellers vil det bli virkelig trangt til vinteren, legger økonomiministeren til.

Bastholm mener situasjonen demonstrerer viktigheten av å bygge ut fornybar energi på en naturvennlig måte.

- Det er fornybar kraft Europa trenger aller mest fra Norge framover, sier MDG-lederen.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer