Kriseukene: - Endeløst kaos

En utskjelt plan for skattekutt førte til øredøvende politisk og økonomisk støy i Storbritannia, og kostet finansministeren jobben. Men faren er ikke over for statsminister Liz Truss.

KRISEUKER: Det har vært noen svært turbulente uker i britisk politikk og økonomi. På mandag måtte regjeringen gjøre retrett, og skrote store deler av sitt planlagte skattekutt. Foto: Best Shot Factory / REX / NTB
KRISEUKER: Det har vært noen svært turbulente uker i britisk politikk og økonomi. På mandag måtte regjeringen gjøre retrett, og skrote store deler av sitt planlagte skattekutt. Foto: Best Shot Factory / REX / NTB Vis mer
Publisert

- Det har vært et endeløst kaos fra de la fram skattekuttene og til nå, sier Erik Mustad, Storbritannia-ekspert og førstelektor ved Universitetet i Agder, til Børsen.

Etter et par uker med kaotiske tilstander i britisk politikk og økonomi, noe som kostet finansminister Kwasi Kwarteng jobben, så Storbritannias ferske statsminister Liz Truss ingen annen utvei enn å beklage.

- Jeg vil ta mitt ansvar og beklage de feilene jeg har gjort. Jeg ønsket å hjelpe folk med energiregningene, og å ta tak i de høye skattene, men vi gikk for langt og for raskt fram, sa Truss til BBC mandag.

Utskjelte skattekutt

Bakgrunnen for kaoset i Storbritannia var en skattekuttpakke, som ble lagt fram i slutten av september.

Skattekuttet var beregnet til en kostnad på 45 milliarder pund, og skulle i hovedsak finansieres med å ta opp mer statsgjeld.

Skattekuttene fikk krass kritikk helt fra de ble lagt fram. Det var først og fremst de best bemidlede britene som ville dra nytte av dem, noe som ikke ble oppfattet som særlig fornuftig i den situasjonen verdensøkonomien og den britiske økonomien er i.

- Det var mye reaksjoner blant folk og presse, og også internt i det konservative partiet. De kunne ikke tro at det var sånne type skattelettelser hun snakket om da hun kjempet om lederskapet i sommer. At det var skattelette til de rikeste, som ville øke forskjellene mellom rike og fattige ytterligere, sier Mustad, og legger til:

- Det har vært skrekkblandede tilbakemeldinger på alt som har skjedd de tre siste ukene.

UTRADISJONELL: Kong Charles III skaper nok en gang overskrifter, denne gangen etter sitt møte med Strobritannias statsminister Liz Truss. Reporter: Christina H. Korneliussen/Dagbladet TV Vis mer

Heller ikke markedene lot seg begeistre. Det britiske pundet ble sendt ut i nesten fritt fall, og Truss og hennes daværende finansminister Kwarteng fikk hard medfart av eksperter.

- Investorer ser ut til å være tilbøyelige til å se på det britiske konservative partiet som en dommedagskult, var den knallharde dommen fra sjeføkonom Paul Donovan, ved USSB Global Wealth Managemant.

De britiske statsobligasjonene fikk også kjørt seg ganske kraftig i markedene, noe som i praksis betyr at det ble dyrere for den britiske staten å låne penger.

«Helt ekstraordinært»

Velgerne brøt heller ikke ut i stormende jubel og trampeklapp. Det var mer som en kontinuerlig tre uker lang pipekonsert.

- Det var 45 milliarder som skulle kuttes - mest fra de rike. Antakelig så får man innsparing på andre områder, som vil ramme alle andre i samfunnet. Og det var ikke noen finansieringsplan. Man visste at den britiske lånegjelda er så høy allerede, at det ikke var rom for å låne noe mer, sier Mustad.

Etter tre uker med harde overskrifter og krisevarsler, gikk det kanskje som det måtte gå: Finansminister Kwasi Kwarteng ble avsatt, og Jeremy Hunt ble utpekt til ny finansminister rett før helga.

Hunt kastet ikke bort tida, og har allerede barbert 32 milliarder fra det bebudede skattekuttet. Den raske kuvendingen har fått politisk redaktør i BBC, Faisal Islam, til å hente fram krigstypene.

«Den kanskje største u-svingen i britisk økonomisk historie har ført til et helt ekstraordinært omgjøringsbudsjett. En plan for et skattekutt på 45 milliarder pund som mangler inndekning har i løpet av tre uker og tre dager blitt reversert med 32 milliarder pund», skriver Islam, før han konkluderer:

«Vi kan faktisk trenge en ny terminologi. U-sving antyder en kontrollert manøver. Dette er som en semitrailer som prøver å snu ved hjelp av en brekksladd».

U-svingen, eller brekksladden, gjorde likevel markedene roligere. Pundet styrket seg igjen, og lånekostnadene for regjeringen falt.

- Noe av det mest spesielle

Uavhengig av det omtaler Mustad det som skjedde på mandag, da Hunt reverserte mesteparten av skattekuttene, som oppsiktsvekkende.

- Truss var ikke i Underhuset for å svare på dette. Det er noe av det mest spesielle jeg har sett i løpet av de noen og 30 åra jeg har fulgt britisk politikk - at en statsminister gjør sånne ting og ikke viser seg for spørsmål i Underhuset, sier Mustad.

Truss dukket riktignok opp etter hvert, men hennes opptreden bare forsterket inntrykket av en statsminister som blir drevet fra skanse til skanse.

- Hun satt bare og stirret på et punkt, og fortrakk ikke en mine, sier Mustad.

Det var i etterkant av denne seansen at Truss gikk ut på BBC for å beklage. Det er likevel ingen grunn til å tro at problemene endte med det.

Mustad mener den største utfordringen for Truss blir å samle partiet, for det er uro internt, og partiet er enda mer splittet enn i sommer. I tillegg har flere i det konservative partiet sagt at Truss må fjernes som statsminister, blant annet fordi de mener hun ikke har økonomisk sans.

- Det er jo derfor hun har dratt inn Hunt, som er en ringrev og mer populær, og mer mot sentrum av partiet. Det er for å blidgjøre de som er mot sentrum. Dette er et desperat forsøk på å overleve. Det de må passe på er at presset på nyvalg ikke blir for stort, for da vil de tape med stor margin.

Må kutter mer

De innledende kuttene er også bare en start for den ferske finansministeren, skal man tro ekspertene.

Ifølge tenketanken Institute for Fiscal Studies må han fremdeles dekke inn 28 milliarder pund for at statsbudsjettet skal gå i null, ifølge BBC.

31. oktober skal Hunt komme med en økonomisk uttalelse. Der forventes det at han presenterer en plan for hvordan dette underskuddet dekkes inn.

- Jeremy Hunt må ta noen skremmende avgjørelser vedrørende skatter og utgifter. Det er ingen enkle valg. Det er vanskelig å se for seg hvilke av de stor utgiftspostene - helse, pensjon, velferd, utdanning og forsvar - som kan kuttes, sier leder for IFS, Paul Johnson.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer