- Dette reiser en debatt om poenget med krona. Er det ikke bedre å slå seg over på euro? Det blir for vanskelig å styre krona, sier sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, til Børsen.

Kronekursen har blitt et brennbart og mye diskutert tema det siste året. Nylig bikket kursen for en euro 12 kroner, men krona styrket seg litt på tampen av forrige uke, da kursen endte på 11,87.

Det er likevel å regne for historisk svake nivåer man aldri var i nærheten av før coronapandemien.

Fredagens kronestyrking kom i kjølvannet av en høyere prisvekst enn ventet i oktober, noe som økte sjansen for en ny renteøkning i desember. Årsaken til at krona styrket seg, er at det vil være mer attraktivt for investorer å ha pengene plassert et sted der rentene er høyere.

- Ikke pin og plag folk

- Fiasko

De siste åra har mange land, som vanligvis har hatt lavere styringsrente enn Norge, hatt like høy, eller til og med høyere renter, noe som har vært med på å svekke krona.

Andreassen mener at det ikke er gitt at nye rentehevinger, som han mener vil være skadelig for den norske økonomien ettersom det blant annet «piner og plager» småbarnsfamilier, vil styrke krona.

- Dette handler om fiaskoen i pengepolitikken. Vi fikk ikke den responsen på krona vi hadde sett for oss, og det øker sannsynligheten for at vi på sikt innfører euro, sier Andreassen.

Han stiller det som av undertegnede journalist tolkes som et retorisk spørsmål:

«Hva er poenget med krona, egentlig?».

- Folk flest i Norge ville vært mye lykkeligere med dansk pengepolitikk enn svensk og norsk.

Da må vi forklare hva den store forskjellen ligger i, for svenskene opplever de samme utfordringene som vi gjør her hjemme i Norge, men som alle som har feriert i Danmark i år har merket: Det gjør ikke danskene og deres valuta.

Årsaken til det er at den danske krona er bundet til euroen. Det vil si at den danske sentralbanken sørger for at euro/danskekronekursen er den samme hele tida. Dette omtales som en fastprispolitikk.

I Norge og Sverige har vi en flytende valutakurs.

- Dette spørsmålet blir enda mer aktuelt om Sverige går over til euro. De er i samme situasjon som oss, men der er det mye enklere å gå over til euro, sier Andreassen.

- Stygg cocktail

Krever grep

Andreassen er ikke den eneste som nå gjerne hadde sett at det ble tatt grep. Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand, sier til E24 at norske myndigheter bør ha en kriseplan for kronekursen.

Han har foreslått en såkalt «dirty peg», som handler om å styre krona innenfor et forhåndsbestemt intervall. Det betyr i praksis at dersom krona styrker eller svekker seg for mye, skal sentralbanken gripe inn i markedet for å få valutaen innenfor grensa igjen.

- Norge kan fort framstå som en bananrepublikk når det gjelder valuta, hvis man ikke adresserer svingninger og stabilitet, sier Chen til avisa.

Håver inn

- Kasteball

Rente- og valutastrateg i Handelsbanken, Nils Kristian Knudsen, sier det er to ting som er viktig for kronekursen nå.

Det er at det er stor usikkerhet rundt den globale økonomiske veksten i tida framover, som følge av urolige tider i verdensøkonomien.

Norge er en veldig åpen økonomi, og når det da er mye usikkerhet, så blir den norske kronen volatil, altså ustabil.

Det andre poenget er at det er stor usikkerhet rundt det framtidige rentenivået, med periodevis store svingninger i finansmarkedene, noe den norske krona er veldig sensitiv for.

- Da er vi i en perfekt storm. Det er få holdepunkter for den norske krona. Den blir en liten kasteball i det store bildet, sier Knudsen til Børsen.

Han påpeker også at den norske krona har svekket seg gradvis over en tiårsperiode. I samme periode har dollaren styrket seg.

Ifølge Knudsen er det trolig fordi det er der investorer ønsker å investere, fordi det er der de venter å få god avkastning og vekst.

- Samtidig er vi i urolige perioder nå, og da ønsker investorer å ligge i amerikanske dollar av forsiktighetshensyn, sier Knudsen.

Svakeste siden corona-sjokket: - I spagat

- Mister handlefrihet

Når det gjelder hva man skal gjøre med den norske krona, peker Knudsen på at det er bra at det er en diskusjon, og at man analyserer hva slags regime som er det best. Men han påpeker at det har negative sider å gå i en dansk retning, med en fastprispolitikk.

- Da gir du fra deg litt av den handlefriheten du har til å drive en egen pengepolitikk, sier Knudsen, og fortsetter:

- Da må vi ha tilnærmet likt rentenivå som i Europa, og mister den handlekraften vi har til å sette renta sånn som vi mener er best tilpasset norske interesser.

- Og da kan man måtte gjøre det totalt motsatte med renta enn det man i utgangspunktet hadde tenkt var mest naturlig?

- Ja, da kan man måtte sette et rentenivå som går mot det konjunkturelle bildet, og egentlig litt mot norske interesser og det man vurderer som best for Norge.

Fordelen er at kursen vil være langt mer stabil målt mot for eksempel euro.

Fasiten på hva som er best, tror ikke Knudsen vi får på flere år - rett og slett fordi det er vanskelig å si noe om hvordan den globale økonomien blir framover.