Kutter i oljepengebruken

Regjeringen bruker mindre oljepenger.

Statsbudsjettet legges frem fra den avtroppende Solberg-regjeringen. Se det live her på Dagbladet TV Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Bruken av oljepenger neste år er anslått til 322,4 milliarder kroner, 84,4 milliarder mindre enn i år.

Oljepengebruken tilsvarer 2,6 prosent av Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som oljefondet, ved inngangen til året. Dette er en nedgang fra 3,6 prosent i år.

- Det er mye som nå går bra i norsk økonomi, og det betyr også at tiden er inne til å ta oljepengebruken ned, noe vi gjør for 2022, sa finansminister Jan Tore Sanner tirsdag morgen, og fortsatte:

- Det føles godt å kunne overlevere en økonomi som er i bedre stand en det vi overtok.

- Krisen er over

Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, den såkalte budjsettimpulsen, reduseres med 2,6 prosent målt som andel av verdiskapningen fra 2021 til 2022. Reduksjonen kommer hovedsakelig av at de ekstraordinære og midlertidige coronatiltakene blir avsluttet.

«Selv om budsjettopplegget for 2022 isolert sett virker noe innstrammende, trekker de svært ekspansive budsjettene for 2020 og 2021 fortsatt opp aktiviteten i norsk økonomi i 2022. Dessuten virker avvikling av aktivitetsbegrensende smitteverntiltak i seg selv veldig ekspansivt på økonomien», heter det i pressemelding fra Finansdepartementet.

- Strammere enn ventet

Sjefsøkonom Frank Jullum i Danske Bank sier «budsjettet er litt strammere enn vi hadde regnet med».

- Vi hadde regnet med rett i unerkant av tre prosent av Oljefondet, sier Jullum.

Han får støtte av sin sjefsøkonom-kollega i DNB, Kjersti Haugland.

- Min umiddelbare tanke er at det er en mindre pengebruk enn det vi hadde trodd på forhånd. De bruker tre prosent av SPU. Vi hadde trodd tre prosent, sier Haugland.

Veksten i fastlands-BNP i 2022 anslås til 3,8 prosent, etter en anslått oppgang på 3,9 prosent i år. Fastlandsøkonomien beskriver norsk økonomi utenom olje- og gassvirksomheten.

«Den økonomiske krisen er nå i all hovedsak over, og store deler av næringslivet forventer høy vekst framover», fastslår departementet.

Haugland i DNB mener nøkkeltallene forteller oss at Finandepartementet er optimistiske på vegne av norsk økonomi.

- Vi er også optimistiske. Vi har et anslag på 3,5 prosent. Det er bra det er en refleksjon av gjeninnhetingen. Det er naturlig at vi får høye vekstrater, sier Hauland.

I 2020 hadde Norge en nedgang i fastlands-BNP på 2,5 prosent.

Ledigheten går ned

De bemerker også at den registrerte arbeidsledigheten går ned, og vi snart er tilbake på nivået fra før pandemien.

«Nedgangen går hurtigere enn det vi så for oss i revidert nasjonalbudsjett i mai. Samtidig vil det også i 2022 være noen ettervirkninger av pandemien», konkluderer departementet.

I 2022 ventes arbeidsledigheten å gå ned fra 3,2 prosent til 2,4 prosent.

Oljepengebruken gikk markant opp i 2020, året da coronapandemien førte til omfattende restriksjoner som lammet både næringsliv og kulturliv.

Det førte til at regjeringen brukte rekordmye oljepenger - 419,6 milliarder kroner for å være nøyaktig. Oljepengebruken i kriseåret 2020 utgjorde til slutt 3,9 prosent av oljefondet, altså godt over handlingsregelen på 3 prosent.

Mye av pengebruken kunne tilskrives omfattende og i stor grad midlertidige coronatiltak.

Dermed ble oljepengebruken skrudd ganske kraftig ned for budsjettet for inneværende år, nettopp fordi en del av disse midlertidige coronatiltakene ble avsluttet.

For 2021 ble oljepengebruken anslått til 313,4 milliarder kroner, altså over 100 milliarder lavere enn året før.

Det er også verdt å minne om at dette er den avtroppende rejgeringens budsjett, så det ligger an til at det blir endringer når Jonas Gahr Støres regjering mønstrer på i høst.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer