BERGEN/OSLO (Børsen): - Jeg har aldri følt meg mer sint, oppgitt og forskrekket i hele min karriere i denne bransjen, sier Lerøy til Børsen om sin reaksjon da nyheten om grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen ble annonsert.

«Skattebombe», lød det på Dagbladets forside 28. september. Styrelederen i Mowi, der John Fredriksen er største eier, opplevde det som et bakholdsangrep.

Han tenkte først at næringen skulle få stanset bomba fra å detonere. Nå er han ikke like sikker. Planlagte investeringer i Norge til en verdi av 40 milliarder kroner er lagt på is.

- Men jeg er helt sikker på at når man ser effekten av dette, vil det bli rettet opp igjen i løpet av noen få år, konstaterer han.

I regjeringens siste forslag er skattesatsen jekket ned fra 40 til 35 prosent, og bunnfradraget er hevet til 70 millioner kroner. Den samlede beskatningen blir ifølge regjeringen på 57 prosent over 70 millioner kroner.

Regjeringen ønsker et bredt forlik om skatten. Lerøy tror derfor det er mulig å få til ytterligere endringer, og sier han setter sin lit til Høyre og Frp.

- Det er så langt helt ubetydelige endringer som er gjort. Forslaget vil fortsatt være en effektiv stopper av utvikling og vekst for det jeg mener er Norges mest framtidsrettede næring, sier Lerøy.

Japanske ringvirkninger

Ole Eirik Lerøy har ledet Mowi-styret siden 2010. Børsen treffer ham på selskapets hovedkontor - en lite prangende sjøbod i Sandviken, nord for Bergen sentrum. Her sliter mange utenlandske gjester med å finne fram, forteller Lerøy, fordi de leter etter en mer staselig bygning.

Selskapets største eier er skipsreder John Fredriksen.

Dagbladet har bedt om et intervju med Fredriksen. Han lar seg sjelden intervjue, og enda sjeldnere om politiske rammevilkår for oppdrettsnæringen. Det gjør andre for ham - også denne gang.

Men Ole Eirik Lerøy kan fyre løs - både konkret og i metaforer, om hvordan han mener staten «drar teppet under beina for oppdrettsnæringen» med «en skatt som gjør alt den kan for å slokke lyset langs den norske kysten».

- Kunne Mowi betalt mer i skatt til Norge?

- Vi betaler allerede svært mye skatt. De siste åra har halvparten av det vi har tjent gått til den norske staten; gjennom at vi har kjøpt kapasitet, gjennom at vi har produksjonsavgift, eksportavgift, forskningsavgift. Pluss den vanlige bedriftsskatten på 22 prosent, svarer Lerøy.

SV-politiker og medlem av finanskomiteen, Kari Elisabeth Kaski har tidligere uttalt til Dagbladet at havbruksnæringen «åpenbart ikke betaler nok skatt».

- Det ser vi bevist i at de har en superprofitt ved bruk av naturressursene, sier Kaski til Dagbladet.

- Dette er ei næring som høster enorme overskudd av fellesskapets ressurser - og som har gitt opphav til noen av landets største private formuer, utdyper hun.

Mowi leverte i fjor et rekordresultat på nesten 11 milliarder kroner. Det ble utbetalt 3,8 milliarder kroner i utbytte, hvorav 3 milliarder til utenlandske eiere.

- Er det ikke rimelig at norske myndigheter ønsker at en større del av overskuddet skal havne i Norge?

- Hvis det skulle være tankegangen vil jo verden bli snudd helt på hodet. Gjennom oljefondet er Norge verdens største investor. Dersom regjeringer rundt omkring skulle begynne å se seg lei på at det gikk utbytte til det norske oljefondet, ville det bety et mareritt for Norges befolkning, svarer Lerøy.

Regjeringens opprinnelige forslag skulle sikre staten inntekter på mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner. Anslaget fikk mange aktører til å tolke at skattesatsen i det endelige forslaget ville ende langt lavere enn det som nå foreligger.

Flere store meklerhus anslo at satsen ville nedjusteres til 15–20 prosent. Med en slik sats ville man nå inntektsmålet staten i utgangspunktet satte opp, ifølge beregninger næringen har gjort.

- Det kan dere betale?

- Ja, det kan vi, svarer Lerøy.

Til det siste forslaget har regjeringen valgt å ikke gå ut med anslag på hvor mye staten kan dra inn på skatten, men skrevet at det vil variere fra år til år.

Han vokste opp i næringen, og overtok som administrerende direktør i familiebedriften Lerøy Seafoods i 1991. I 2008 trakk han seg ut av selskapet etter et fiendtlig oppkjøp fra Ole Rasmus og Helge Arvid Møgster i selskapet Austevoll Seafood.

På Kapitals liste over Norges rikeste klokker han inn på plass nummer 375, med en anslått formue på om lag en milliard kroner.

- Kunne du betalt mer skatt?

- Min samlede personlige beskatning er om lag 50 prosent. Det er tungt, men samtidig det samme som for en som er godt lønnet. Jeg har ikke lyst til å betale mer, men kan leve med det, svarer Lerøy.

Ilaks har kåret ham til en av laksebransjens mektigste, sammen med storeier Fredriksen. Sistnevnte skal ifølge bransjenettstedet til stadighet få gode og fortrolige råd av sin styreleder.

På lista er også Mowis administrerende direktør Ivan Vindheim.

Sjømatanalytiker Christian Nordby i Kepler Cheuvreux mener at direktøren skal ha mye av æren for Mowi-suksessen de siste åra.

- Han er dyktig og har løftet Mowi, sier Nordby.

Analytikeren har inntrykk av shipping- og laksekongen John Fredriksen som mer tilbakeholden i oppdrettsnæringen enn i sin shipping-virksomhet.

- Der vil jeg tro han er mer hands on. Kanskje er det fordi han liker shipping veldig godt, sier Nordby.

Selv har John Fredriksen omtalt det som «veldig moro med laks», primært på grunn av den «eventyrlige» avkastningen. Han har også i flere år vært en ivrig laksefisker i norske elver, der villaksbestandene trues av oppdrettsvirksomheten.

Det er uvisst om skipsrederen, som rømte landet i 1978, noen gang har vært på et oppdrettsanlegg.

Hans forhold til norske myndigheter har i lang tid vært krevende. Det skyldes dels utflaggingen til Kypros, og dels straffesaken mot ham i 1986.

Norsk og britisk politi mente den gang at han hadde stjålet råolje fra oljelaster på egne skip i Persiabukta, og han måtte tilbringe 113 dager i varetekt. Saken endte med en bot, men opplevelsen ble ikke glemt.

- Den er ikke ferdig her oppe, sa Fredriksen til Dagens Næringsliv i 2012, med en finger mot hodet.

- Saken skulle aldri ha kommet opp.

I samme intervju omtalte han seg som «uheldig som ble født i Norge», og hevdet han alltid var blitt forfulgt. Avisa hadde da kartlagt skipsrederens selskapsnettverk og skatteplanlegging.

De fant ut at formuen i hovedsak kontrolleres gjennom skatteparadisene Panama, Liberia og Jersey. Som kypriotisk statsborger skatter han til lavskattlandet Kypros, mens døtrene, som er bosatt i London, nyter godt av et britisk skattesystem som gagner rike utlendinger.

Tvillingdøtrene Cecilie og Kathrine Fredriksen (35) har i flere år vært svært involvert i familiebedriften.

Det ble lenge spekulert på hvem av den som skulle overta farens rolle, inntil Fredriksen senior tok livet av spekulasjonene i et intervju med shippingnettstedet TradeWinds i 2019:

Ingen av dem har planer om å fylle hans sko, kunne han fortelle.

- Dette er en sak som jeg har jobbet litt med og diskutert med mine døtre. De skal ikke måtte leve med den jobbhverdagen jeg har hatt, sa Fredriksen.