Etatenes private finansieringsavtaler:

Lånte millioner til bombesikring

PST finansierte terrorsikringen av sine nye lokaler gjennom en millionavtale med et privat eiendomsselskap. Flere av Justisdepartementets etater har inngått liknende avtaler.

MÅTTE TERRORSIKRES: PST har flyttet inn i nabobygget til hovedkontoret i Nydalen i Oslo. Før lokalene kunne tas i bruk, måtte de bruke millioner på sikkerhetstiltak. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet
MÅTTE TERRORSIKRES: PST har flyttet inn i nabobygget til hovedkontoret i Nydalen i Oslo. Før lokalene kunne tas i bruk, måtte de bruke millioner på sikkerhetstiltak. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Kort fortalt

  • Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har inngått en tilleggsavtale med eiendomsselskapet Avantor, som går ut på at utleier finansierer sikkerhetsmessige oppgraderinger i kontorlokalene til en sum på 8 millioner kroner.
  • PST betaler tilbake kostnaden som en husleieøkning over en periode på 12 år, med påfølgende renter. Når leieavtalen går ut, vil de ha betalt 10,6 millioner kroner for tilpasningene.
  • PST mener avtalen er i tråd med regelverket de er underlagt av Justisdepartementet.

I september 2022 overtok Politiets sikkerhetstjeneste (PST) nye kontorlokaler i Nydalen i Oslo. Før de kunne tas i bruk, måtte bygget terrorsikres for nærmere 8 millioner kroner.

For å dekke kostnadene inngikk PST en tilleggsavtale med eiendomsselskapet Avantor.

Avtalen innebærer at kostnadene for spesialtilpasningene i bygget skal tilbakebetales gjennom et påslag i husleia - og med påfølgende renter.

Dokumenter Børsen har fått tilgang til, viser at når leieavtalen går ut i 2034, vil PST ha betalt nesten 10,6 millioner kroner til eiendomsselskapet.

Dette tilsvarer en merkostnad på rundt 35 prosent.

- Sånn vi ser det, er denne avtalen praksis og i tråd med regelverket vi er underlagt av Justisdepartementet. Vi har ikke gått utenom den vanlige måten å gjøre det på, sier Elisabeth Ramstad, HR-direktør i PST, til Børsen.

Børsen har den siste tida gått gjennom etatenes låneavtaler. Gjennomgangen viser at tre av Justisdepartementets underliggende etater har inngått liknende avtaler.

- Normalt

Midlene i PSTs tilleggsavtale har gått med til å finansiere sikkerhetsmessige tilpasninger i bygget, forklarer Ramstad.

Hun mener den skiller seg vesentlig fra NSMs skandaleavtale - både i omfang og kostnader.

- Tilpasningene vi har gjort, dreier seg om skallsikring av vinduer, dører, fasade og ventilasjon. Dette er endringer utleier beholder når vi flytter ut igjen, sier hun.

Alle andre kostnader, som fiberkabler, PC-er og annet inventar, dekkes av eget driftsbudsjett.

INNEBYGGET FINANSIERING: HR-direktør i PST Elisabeth Ramstad mener det kan være økonomisk gunstig å inngå denne typen tilleggsavtaler - hovedsakelig fordi man får bedre oversikt over faktiske kostnader. Foto: Kristin Svorte
INNEBYGGET FINANSIERING: HR-direktør i PST Elisabeth Ramstad mener det kan være økonomisk gunstig å inngå denne typen tilleggsavtaler - hovedsakelig fordi man får bedre oversikt over faktiske kostnader. Foto: Kristin Svorte Vis mer

PST, i likhet med departementenes andre underliggende etater, er gitt myndighet til å inngå leieavtaler opp til en terskelverdi på 100 millioner kroner.

Dersom summen av framtidige leieforpliktelser er på 100 millioner kroner eller mer, skal saken forelegges Kommunal- og moderniseringsdepartementet for uttalelse.

Før den aktuelle avtalen ble inngått, tilsvarte leien for lokalene 6,7 millioner kroner i året. Ifølge utregninger gjort av Filter Nyheter, som også har fått tilgang til kontraktene, blir dette 80,6 millioner kroner i løpet av de 12 åra leieavtalen varer.

Sammen med husleieøkningen som følger den nylig inngåtte tilleggsavtalen, blir totalen nær 96 millioner kroner - skarve 4 millioner unna terskelen der Justisdepartementet hadde måttet godkjenne avtalen.

Ramstad påpeker at departementet er informert om at de har inngått leieavtalen, og at de ikke har fått noen tilbakemeldinger om at den ikke var i tråd med reglementet.

Gjelder flere av Mehls etater

I begynnelsen av desember måtte Sofie Nystrøm tre av som direktør for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Dette fordi NSM hadde inngått en ulovlig avtale med eiendomsselskapet Norwegian Property om å låne til sammen 200 millioner kroner. Justisdepartementet hevder at lånet er grunnlovsstridig.

NSM forklarer at pengene ble brukt på blant annet sikkerhetsmessige tilpasninger i bygget, modernisering av IKT-utstyr og møbler.

I kjølvannet av avsløringen har det vært strid om hva Justisdepartementet og justisminister Emilie Enger Mehl visste om det ulovlige lånet.

Ifølge Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor, som de underliggende etatene må følge når de skal inngå nye leieavtaler, er det departementene selv som «er ansvarlige for leieforhold som de selv eller underliggende virksomheter inngår i markedet».

Ifølge Børsens gjennomgang er det flere av Justisdepartementets underliggende etater som har inngått leieavtaler med innebygget finansiering.

Gjorde milliontilpasninger

Også Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har en slik avtale. I forbindelse med leie av kontorlokalene i Nydalen Allé 37, der PST nylig også flyttet inn, ble det gjort tilpasninger i bygget verdt 1,2 millioner kroner.

«Tilleggsinvesteringer beregnes med et avkastningskrav tilsvarende 7,5 prosent. Alle tilleggsleveranser skal anskaffes med åpen bok prinsipp,» heter det i avtalen.

Leieavtalen går fra 1.12.2009 til 31.12.2024, mens den aktuelle tilleggsavtalen ble inngått i 2012. Dette betyr at når kontrakten utløper i slutten av året, vil den totale summen bli i underkant av 2 millioner kroner, ifølge Børsens utregninger.

Avdelingsdirektør Harald Rasmussen i DSB opplyser at den aktuelle tilleggsavtalen ble inngått i 2012 i forbindelse med at daværende Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) hadde behov for ytterligere arealer. DNK ble en del av DSB 1. mars 2017.

VANLIG PRAKSIS: Avdelingsdirektør Harald Rasmussen i DSB mener avtalen ikke skiller seg ut fra det som er vanlig praksis i markedet. Foto: Stian Olberg / DSB
VANLIG PRAKSIS: Avdelingsdirektør Harald Rasmussen i DSB mener avtalen ikke skiller seg ut fra det som er vanlig praksis i markedet. Foto: Stian Olberg / DSB Vis mer

- DSB oppfatter at avtalen er i tråd med det som har vært vanlig praksis i markedet, også for statlige virksomheter, sier Rasmussen.

Han forteller at de ikke har funnet dokumenter i arkivet som kan bekrefte hvorvidt Justisdepartementet ble informert om tilleggsavtalen i 2012.

- Vi kan da ikke med sikkerhet svare på om departementet ble informert, men DSB finner det mest sannsynlig at det ikke var tilfellet.

Børsen har sendt en rekke spørsmål til Justisdepartementet angående disse avtalene, men har foreløpig ikke fått svar.

Saken ble oppdatert 16.1.2024 klokka 14.25 med svar fra DSB.