Lave strømpriser: - En katastrofe

Strømprisene i Nord-Norge har holdt seg lave under hele strømkrisen i Norge, men det er ingen grunn til å juble for det, mener sjeføkonom.

AVLYSER FEIRING: Selv om strømregningene i Nord-Norge er overkommelige, mener sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen at nordlendingene må holde tilbake jubelen litt. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
AVLYSER FEIRING: Selv om strømregningene i Nord-Norge er overkommelige, mener sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen at nordlendingene må holde tilbake jubelen litt. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Publisert

Det siste året har folk i Sør-Norge med misunnelse kunnet se strømprisene til husholdningene i landets nordligste fylker.

Søndag vil strømprisen i Sørvest-Norge være nesten 6600 prosent dyrere enn i Nord-Norge, 7,3 øre per kWh i nord og 4,81 kroner per kWh i sørvest, og det ser ut til denne prisforskjellen er noe «søringene» må leve med ennå en stund.

- En katastrofe

Skal man tro sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, er det likevel ingen grunn til at man skal heise flagget til topps og kjøpe inn sprudlevann i Nord-Norge.

- Faktum er at alle misunner Nord-Norge for prisene, men det er en katastrofe for strømproduksjonen. Vi har 400 småkraftverk i Norge, og mange av dem kommer til å gå konkurs - de som er i litt feil område, sier Andreassen.

Og «feil område» i denne sammenhengen er altså ikke Sør-Norge, der prisene er skyhøye, men nord for «strømskillet», der prisene de siste dagene har ligget på pluss minus 10 øre per kWh.

For med en så lav strømpris er ikke inntjeningen for strømprodusentene noe å rope hurra for.

- Det betyr lite investeringer og ingen støtte fra staten. Det er litt paradoksalt, fastslår Andreassen.

Er det noe politikerne er rørende enige om for tida, så er det at Norge må produsere mer strøm, og at det bør gjøres investeringer i sektoren. I fjor var det også høyere vannkraftutbygging enn på 30 år, ifølge tall fra NVE.

Innrømmer investeringsskepsis

Det er kraftprodusentene, og ikke strømselskapene, som håver inn på de rekordhøye strømprisene. Staten er, hovedsakelig gjennom sitt eierskap i Statkraft og Statnett, den største strømprodusenten. De står for rundt 40 prosent av strømproduksjonen.

En liten andel på rundt 10 prosent av Norges kraftproduksjon er på private hender, mens halvparten kommer fra kommunalt og/eller fylkeskommunalt eide selskaper.

At den lave strømprisen nå, som skyldes kraftoverskudd i nord, kan virke som en hemsko på investeringer i kraftnettet, er ikke ukjent.

I mai sa administrerende direktør i Salten Kraftsamband, Jørgen Gunnestad, at det trengs ny kraftproduksjon for å dekke etterspørselen som kommer fra nyetableringer i regionen, men at det per nå ikke er lønnsomt.

- Utfordringen nå er at kraftprisene er så lave at vi ikke klarer å regne hjem nye investeringer i økt produksjon. Så alle avventer investeringene til de ser det kommer økt forbruk, sa Gunnestad til Dagens Næringsliv.

- Pengene er i feil lommer

Andreassen påpeker at om man ser bort fra de delene av landet med svært lave strømpriser, så har Norge blitt veldig rikt gjennom strømkrisen.

- Spesielt i de regioner i sør og øst hvor strøm har blitt produsert til høye priser og eksportert, som gjør at man får store inntekter. Husholdningene og bedriftene har lidd, men i netto har disse områdene blitt rikere av det som skjer, sier Andreassen, og legger til:

- Pengene er bare i litt feil lommer.

Han mener konsekvensen av denne voldsomme profitten kommer til å bli høye investeringer, for pengene formelig renner inn hos kraftprodusentene.

- De renner over av penger. Til slutt har du ikke noe annet å gjøre enn å bare dele det ut til innbyggerne. Og kanskje er det dit vi kommer - at man bare må dele det ut, sier sjeføkonomen.

Da kommer vi naturlig inn på diskusjonene rundt strømstøtte. Regjeringen har allerede en strømstøtteordning på plass for husholdningene. Det synes Andreassen er en god ting.

- Vi har en veldig gunstig utvikling for Sør- og Østlandet, med økte eksportinntekter, men fordi det rammer så skjevt så lider husholdningene. Da kommer den store staten inn og kompenserer, sier Andreassen, og legger til:

- Vi kan hjelpe barnefamilier sånn at de ikke lider i jula. Vi kan sette av 10, 20 eller 30 milliarder, det spiller ingen rolle.

Vil ha låneordning for bedrifter

Litt mer tilbakeholdende er han når det kommer til en strømstøtte til bedriftene. Han peker på at man må lære av coronapandemien, der «ordningene ble for rause for bedriftene».

Han foretrekker en ordning der det blir gitt lån i stedet for strømstøtte.

- Låneordningene kan være rause, med uendelig lang tilbakebetalingstid og uten ågerrenter, slår Andreassen fast.

Inntil videre vokser presset mot regjeringen for å få på plass en støtteordning også til bedriftene. Det pågår for øyeblikket et arbeid med å finne en løsning, og den har regjeringen lovet skal være klar i september.

Et sentralt stridstema i debatten om de høye prisene har vært kablene som eksporterer strøm ut av landet. Flere kritikere skulle sett at kablene aldri ble bygd, men ifølge Andreassen kan politikerne ta grep for å få ned strømprisene helt uten å stenge kablene.

- Dersom vi mener disse prisene er et problem, så trenger vi ikke kutte kabelen. Vi kan ta en kvote på strømeksporten. Da kan du få den strømprisen du vil. Det er lett for politikerne å rydde opp hvis de vil, sier Andreassen, og fortsetter:

- De kan sette kvoten på strømeksporten på et lavt nivå. Hvis vi begrenser eksporten til to til tre TWh, så vil strømprisen kollapse i sør.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer