Antibiotika:

Legemiddeltopp slår bakteriealarm

Den danske legemiddeltoppen Mads Krogsgaard Thomsen er svært bekymret og mener noe må gjøres for å unngå skrekkscenario. Norsk professor er kritisk til uttalelsene.

SKUMMEL UTVIKLING: Ny forskning fra Harvard-universitetet viser at E. coli bakterien kan utvikle kraftig resistens ekstremt raskt. Mange er bekymret for dette og mener utviklingen av antibiotika må gå raskere. Video: Harvard Medical School Vis mer
Publisert

Årlig dør rundt 750 000 personer i verden fordi de ikke reagerer på antibiotikumet som de blir behandlet med.

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) er det to årsaker til at dette skjer.

Enten er bakteriene naturlig motstandsdyktige overfor enkelte antibiotika, eller så har det oppstått mutasjoner i bakterienes arvestoff, som gjør dem motstandsdyktige mot antibiotikabehandling. Dette kalles for ervervet resistens, skriver FHI.

Nå slår den danske forretningsmannen og administrerende direktør i legemiddelselskapet Novo Nordisk Foundation, Mads Krogsgaard Thomsen, alarm og mener noe må gjøres.

- Hvis ikke noe blir gjort nå, så vil det bli verdens nest største dødsårsak etter hjerte- og karsykdommer.

Det hevder han overfor det danske nettstedet Finans.

FRYKTER BAKTERIEUTVIKLING: Administrende direktør i det danske legemiddelselskapet Novo Nordisk Foundation, Mads Krogsgaard Thomsen. Foto: Liselotte Sabroe / Ritzau / NTB
FRYKTER BAKTERIEUTVIKLING: Administrende direktør i det danske legemiddelselskapet Novo Nordisk Foundation, Mads Krogsgaard Thomsen. Foto: Liselotte Sabroe / Ritzau / NTB Vis mer

- Gir tap på fem til seks milliarder

Han sier videre at tallet kanskje ikke høres høyt ut, med tanke på hvor mange som har dødd som følge av corona, men forklarer at utfordringen er at dagens nye antibiotika bare kan brukes til pasienter som har infeksjoner med multiresistente bakterier.

Dermed kan det nye antibiotikumet som utvikles bare benyttes av noen tusen pasienter.

Ifølge direktøren koster det i snitt rundt 10 milliarder danske kroner å utvikle et nytt antibiotikum, men det vil bare omsette for fire til fem milliarder, før den ikke fungerer lengre.

- Det vil gi et tap på fem til seks milliarder. Det er ingen selskaper som ønsker det, sier direktøren til nettstedet.

Han forteller også at det ikke er mulig å ta seg høyere betalt for å utvikle antibiotika.

Kjøttetende bakterier

I dommedagsscenarioet til Thomsen trekker direktøren fram hva som vil skje om en kjøttetende bakterie blir multiresistent, og begynner å spise på pasienter ved kirurgiske og medisinske avdelinger som ikke reagerer på antibiotikumet.

- Det har ikke skjedd ennå, men hva vil skje den dagen det skjer? Da har du kjøttetende bakterier som angriper oss alle og kan skape miniepidemier med en høy dødelighet, hevder han.

Thomsen ber deretter om mer penger for å kunne utvikle forskningen og at det må finnes en modell hvor aksjonærene kan forvente en rimelig avkastning på forskning og utvikling.

Fagmiljøet er kritiske

Børsen har vært i kontakt med professor i mikrobiologi ved Universitet i Tromsø, Gunnar Skov Simonsen.

Han forteller at det ikke er noe stor risiko for at skrekkscenarioet til Thomsen vil bli en realitet.

- Tallene som blir referert til er hentet fra en engelsk rapport som ble skrevet i 2015. Faglig sett er det ikke noe stor begeistring for den rapporten da metodene som er brukt ikke omhandler de mikrober som er mest aktuelle i vår del av verden.

Professoren misliker også at det mulige scenarioet blir sammenliknet med andre pandemier.

- Det er viktig å understreke at antibiotikaresistens i all hovedsak er en trussel for pasienter med annen alvorlig sykdom som er helt avhengige av effektiv antibiotikabehandling. For de fleste av oss er bakterieinfeksjoner ikke en daglig trussel, og vi har da heller ikke behov for hyppig antibiotikabehandling.

- Fungerer ikke særlig godt

Simonsen erkjenner likevel at det er en utfordring å finne nye typer med antibiotika.

- Forrentningsmodellen fungerer ikke særlig godt. I motsetning til andre sykdommer, blant annet kroniske sykdommer, er det ikke like mye profitt å hente for legemiddelindustrien. Det er medisiner som tar lag tid å lage, samtidig som det er høye omkostninger.

- Hvordan skal man løse dette?

- Det har kommet mange forslag. Blant annet er det foreslått at man skal dele ut en premie til dem som finner en ny type antibiotika. En annen er mekanismen som gir dem en garantert sum fra myndighetene uavhengig av salgsvolumet. Det er også foreslått at man skal gi en lengre eksklusiv patenttid på antibiotikumet, eller forlenget på andre medikamenter som bonus, sier professoren.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer