Dyrtid:

- Lever av dårlig økonomi

Økt rente og norsk dyrtid er dårlig nytt for de fleste. Noen aktører kan derimot fylle lommebøkene på nordmenns vaklende privatøkonomi.

HÅRFIN BALANSE: Ifølge Hallgeir Kvadsheim kan dyrtida gi økt vekst i refinansieringsbransjen, så lenge lånetakerne er betalingsdyktige. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
HÅRFIN BALANSE: Ifølge Hallgeir Kvadsheim kan dyrtida gi økt vekst i refinansieringsbransjen, så lenge lånetakerne er betalingsdyktige. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Banksjef Steinar Thoresen i Bluestep venter flere «gjeldsofre» etter årets julehandel. Det er gode nyheter for refinansieringsbransjen.

- Vi opplever en økt pågang av henvendelser og tror den vil være økende, ettersom trolig flere får betalingsproblemer som følge av økte renter og dyrtid, skriver Thoresen i en e-post til Børsen.

Gjeldsregisteret viser en økning i norsk forbruksgjeld med 3 milliarder kroner bare fra september til oktober. To av tre opplyser i en undersøkelse utført av Bluestep at de vil bruke opptil fem måneder på å betale ned kredittkortregningen etter julas handlefest.

- Jeg vil tro at kundestrømmen vil øke. Vi forventer en økning i henvendelser på nyåret både hos Bluestep og i refinansieringsbransjen som helhet, meddeler han.

Klar økning

Siviløkonom Hallgeir Kvadsheim fra «Luksusfellen» mener dyrtida kan skape positiv utvikling for både tilbydere av forbrukslån og refinansieringsløsninger – til en viss grad.

- Det er definitivt positivt for refinansieringsbransjen, som tar en del av markedet de større bankene ikke har vært så interessert i. Det kan gi en økt vekst i bransjen, men samtidig kan det bety at flere misligholder lånene sine, opplyser Kvadsheim.

TÅREVÅTT: Aldri før har det vært så mange saker på en og samme person i «Luksusfellen». Video: Viaplay / Rød Løper. Vis mer

Ifølge siviløkonomen avhenger næringsvekst av hvorvidt folk låner seg opp for å øke eget forbruk, eller for å få ned renta på eksisterende lån. Forbrukslån øker total belåning, og refinansiering senker rentekostnadene.

- Spørsmålet er jo om man øker belåningen totalt sett, eller om man går over til billigere lån. Det er mye vanskeligere å få lånt seg over evne nå enn tidligere. Hvis vi går inn i ny tid med større usikkerhet, kan det også by på større tap for aktørene, forklarer Kvadsheim.

Han mener refinansieringsbransjen spesielt vil se en økning framover. Kvadsheim legger til at refinansieringsløsninger kan være fornuftig for å rydde opp i dyre forbrukslån og senke renteutgiftene, men understreker hvor viktig det er å ta økonomiske utfordringer «ved rota».

Advarer om rentefelle

Kvadsheim var med å starte opp Inkassoregisteret i 2021, et verktøy for å gi privatpersoner oversikt over samlet gjeld og inkassosaker.

- For mange kan refinansiering bli en slags økonomisk hvilepute. Mange kan tolke lavere rente og refinansiering som en automatisk løsning på trang økonomi, og dermed fortsette med et overforbruk. Det kan også ses om man bytter til et billigere lån, hvor folk tenker at «oi, nå kan jeg jo bruke mer siden lånet er billigere», fortsetter han.

Kvadsheim understreker at det riktignok er vanskeligere å låne seg «over evne» enn tidligere. Han mener trangere økonomi kan være positivt for både refinansiering- og forbrukslånsaktørene, men understreker at større økonomisk utrygghet kan by på større tap.

- Det er en balanse. Det er klart at disse aktørene på mange måter lever av folks økonomiske utfordringer, men det må ikke bli for dårlige tider. Hvis folk begynner å miste jobbene sine, vil de ikke kunne betale på lånene sine. Blir det for stor økonomisk nedgang, rammer det denne bransjen først, fortsetter han.

- Vil det bety at slike finansforetak skor seg godt på dårlig privatøkonomi?

- Til en viss grad. Ikke helt. Disse bankene får kunder som er helt oppe i toppen av den økonomiske smerteterskelen. Om renta øker med 3-4 prosent kan en kunde overgå tålegrensa. Bankene er avhengige av at kundene er betalingsdyktige for å gi dem lån, forklarer siviløkonomen.

Bankenes inntjeningsgrad har økt betraktelig de siste åra. Ifølge Finanstilsynet er årsaken høyere netto renteinntekter. For samtlige norske banker tilsvarer renteinntektene 1,89 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

- Det er vanskelig å si om denne tida er positiv eller negativ for utlånsbransjen. Det er positivt for ved at man låner mer fra dem, men de taper først om folk ikke er betalingsdyktige, avslutter han.