«Konkurransedyktig, men ikke lønnsledende» er mantraet i statens eierskapspolitikk. Samtidig understrekes det at hensynet til moderasjon ivaretas når styret fastsetter godtgjørelse til ledende ansatte.
- Utviklingen viser at regjeringa er helt på hæla. Det finner sted en totalt umoralsk fastsettelse av lederlønninger, sier Arbeiderpartiets næringspolitiske talsmann Terje Lien Aasland til Børsen.
Han viser til at 15 av de helt eller delvis statlige eide selskapene ga sine toppsjefer en vekst i samlede godtgjørelser på 10 prosent eller mer fra 2017 til 2018. Den gjennomsnittlige lønnsveksten endte på 2,8 prosent.
- Regjeringen har abdisert. Dette er galskap ute av kontroll, sier Aasland.
Opp 16 prosent
Regjeringens oversikt over utviklingen av godtgjørelse til administrerende direktør, viser at toppsjefene i seks av de sju statseide børsnoterte selskapene hadde en lønnsvekst over gjennomsnittet for norske lønnsmottakere i 2018.
Fire av disse toppsjefene fikk samlet økning på over 10 prosent.
Yaras Svein Tore Holsether (47) økte mest, med en vekst på 16 prosent til 13,1 millioner kroner i samlet godtgjørelse.
Yaras kommunikasjonssjef Kristin Nordal sier at Holsether ved to anledninger siden han ble konsernsjef i september 2015 har bedt styret om ikke å øke fastlønnen.
- Yara er et av Norges største selskap, og et globalt ledende konsern med tilstedeværelse i markeder over hele verden. Yaras mål er å ha konkurransedyktige betingelser uten å være lønnsledende, og med dette som utgangspunkt gjorde styret i Yara i 2018 en vurdering av konsernsjefens betingelser. Lønnen består av både variabel, prestasjonsbasert lønn og fastlønn, sier Nordal.
Lønnsvinner
Equinor-sjef Eldar Sætre (63) er lønnsvinner med samlet godtgjørelse på 16,8 millioner kroner, fordelt på 9,1 millioner kroner i fastlønn, 2,6 millioner kroner i langsiktige insentivordninger, 4,5 millioner kroner i bonus og nær 600 000 kroner i annen godtgjørelse.
Sætre kunne noterte en samlet lønnsvekst på 12 prosent i 2018.
Equinor-sjefens samlede årlige godtgjørelse tilsvarer en månedslønn på 1,4 millioner kroner - godt over det en stortingsrepresentant tjener på et helt år (987 997). Til sammenligning var medianinntekten i Norge 413 000 kroner i fjor.
Opprørt LO-leder
Aasland er bekymret for signaleffekten:
- Selskapene opptrer svært umoralsk og umusikalsk overfor vanlige lønnsmottakere. De opptrer etter eget forgodtbefinnende, og næringsministeren har åpenbart mistet kontrollen over utviklingen, mener han.
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er opprørt:
- Det er totalt uakseptabelt at noen grupper gang på gang tar ut mye større lønnsvekst enn arbeidsfolk flest, sier han til Børsen.
- Hva legger du i det?
- Vi viser hele tiden ansvarlighet og tar hensyn til helheten i norsk økonomi i våre krav – både sentralt og lokalt i bedriftene. Da forutsetter vi at denne ansvarligheten brukes til å øke sysselsettingen, ikke lederlønningene.
Gabrielsen advarer mot konsekvensene:
- Det sender et signal som er totalt uakseptabelt for oss når lederne i disse bedriftene tar ut vesentlig høyere lønnsvekst. I disse selskapene er staten desidert største eier, og da forventer jeg også at de ansvarlige statsrådene må bruke eiermakten sin til å kontrollere lederlønnsveksten bedre. Det skal ikke være sånn at de med de høyeste lønningene er de som ofte tar ut den største lønnsveksten, sier han.
Riktig kompetanse
Børsen har spurt næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) om en kommentar til kritikken. Han lar statssekretær Magnus Thue (H) svare for seg.
- Ja, vi tjener for godt
- Regjeringen er opptatt av at selskapene med statlig eierandel får rekruttert og beholdt gode ledere med den riktige kompetansen. Store og verdifulle selskaper, som staten forvalter på vegne av det norske folk, kan ikke ha dårligere ledere enn selskaper hvor staten ikke er aksjonær. Vi forventer at lederlønninger er konkurransedyktig, men ikke lønnsledende, skriver han i en e-post.
På spørsmål om hva næringsministeren tenker om en lønnsvekst på 10 prosent eller mer i 15 av selskapene der staten er inne som eier, svarer Thue:
- Vi forventer at hensynet til moderasjon ivaretas. Moderasjon er viktig for ikke å bidra til urimelige forskjeller i samfunnet, eller å svekke selskapenes omdømme.
Godt eksempel
Aasland har minimal forståelse for at lønninger i sjiktet 6 til 16 millioner må til for å være konkurransedyktig.
- Jeg vil tro at disse jobbene i sum er så attraktive at det er fullt mulig å tiltrekke seg de gode hodene. Og moderasjon handler om å gå foran med et godt eksempel. Om du ser på deg selv som så unik at du mener du kan gjøre som du vil, så blir det ikke lett å få med seg medarbeidere og fagbevegelse på moderasjon og nødvendig omstilling, sier Ap-politikeren.
Han innser at det ikke er mulig å reversere lønnstilleggene, men varsler flere forslag når regjeringens eierskapsmelding skal behandles i Stortinget på nyåret.
- Vi vil bytte ut alle «bør» med «skal» når det handler om moderasjon. Også må selskapenes forklaringsplikt og krav til åpenhet ved ekstraordinære lønnstillegg styrkes ytterligere, sier han til Børsen.
Resultatbasert
Informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Equinor svarer følgende på Børsens spørsmål om hva som ligger bak Eldar Sætres lønnsvekst på 12 prosent i 2018:
- Konsernsjefen fikk en grunnlønnsøkning i 2018 på 2,9 prosent, det samme som rammen for lønnsoppgjøret for øvrige ansatte. I tallene for utbetalt lønn i 2018 ligger også en helårseffekt av en lønnsøkning på cirka 7 prosent som Sætre fikk i 2017 da styret og konsernsjefen ble enige om at han ikke ville gå av med pensjon i februar 2018 slik han hadde en avtalefestet rett til.
Videre er en del av lønna prestasjonsbasert, forklarer Pedersen:
- I 2018 leverte Equinor sterke finansielle resultater og rekordhøy produksjon, og vi styrket vår konkurransedyktighet målt mot våre konkurrenter. Dette påvirket variabel lønn i 2018. I år med svakere resultater vil variabel lønn være lavere. For eksempel hadde Eldar Sætre en samlet nedgang i lønn på over 20 prosent fra 2015 til 2016. Som følge av resultatene i 2016 ble også deler av den variable lønnen redusert i 2017, og det er en viktig forklaring til økningen i 2018.
Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen.
Han sier videre at både ansatte og ledere i Equinor skal ha konkurransedyktige betingelser, men ikke være lønnsledende, i sine markeder.
Nye toppsjefer
Tre av de børsnoterte selskapene der staten er inne som eier, har fått ny administrerende direktør i løpet av 2019: DNB, Norsk Hydro og Entra.
Børsen har spurt om betingelsene for de nytilsatte toppsjefene.
- Aldri gått så langt før
Informasjonsdirektør Even Westerveld i DBN sier at betingelsene for Kjerstin Braathen vil bli tilgjengelig kjent når DNBs årsrapport foreligger.
Informasjonsdirektør Halvor Molland i Norsk Hydro opplyser at Hydros styre oppjusterte administrerende direktørs grunnlønn fra 6,4 til 6,7 millioner kroner i september i fjor, og at Hilde Merete Aasheim fikk samme lønns- og bonusbetingelser som tidligere administrerende direktør Svein Richard Brandtzæg da hun tok over 8. mai i år.
Entra har så langt ikke besvart vår henvendelse.
