Sykepleierforbundet:

Lønnsoppgjøret: - Provosert

- Det blir latterlig å snakke om solidaritet etter dette, tordner Sykepleierforbundets leder.

FARVEL, SOLIDARITET: Fjorårets lønnsoppgjør setter modellen for norsk lønnsdannelse i fare, mener Lill Sverresdatter Larsen, leder av Norsk Sykepleierforbund. Foto: Bjørn Langsem
FARVEL, SOLIDARITET: Fjorårets lønnsoppgjør setter modellen for norsk lønnsdannelse i fare, mener Lill Sverresdatter Larsen, leder av Norsk Sykepleierforbund. Foto: Bjørn Langsem Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Lønnsveksten endte på 2,25 prosent for norsk industri i fjor - godt over den avtalte rammen i forkant av forhandlingene på 1,7 prosent.

- Usolidarisk, fastslår Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund, overfor Børsen.

- En lønnsvekst på 1,7 prosent ble lagt som et diktat i våre lønnsforhandlinger. Det var helt umulig å hente ut noe mer. Samtidig ser vi at industrien forhandlet seg opp lokalt, og endte med en lønnsvekst 0,5 prosent høyere. Det er provoserende, og det viser med all tydelighet at praktiseringen av frontfagsmodellen ikke fungerer for våre grupper, sier Sverresdatter Larsen.

Lønnsgap

Den foreløpige fasiten for fjorårets lønnsvekst ble lagt fram mandag av det partssammensatte Teknisk beregningsutvalg (TBU). Tallene derfra legger føringer for det kommende lønnsoppgjøret.

Ifølge utvalgets leder, Geir Axelsen, trakk bonuser i varehandelen lønnsveksten opp til 3,5 prosent for den sektoren, industrien stoppet på 2,25 prosent, offentlig sektor på 1,8 prosent - og helsesektoren på 1,75 prosent.

- Solidariteten som den norske lønnsdannelsen skal bygge på, slår kraftige sprekker. Den må jo gå begge veier. Norge er like avhengig av et velfungerende helsevesen som vi er av konkurransedyktige industriarbeidsplasser - noe ikke minst pandemien har vist oss, sier Sverresdatter Larsen til Børsen.

- Norge mangler 6000 sykepleiere i dag, og det er alvorlig for dagens helsetjenester, understreker hun.

Krever utjevningsløft

Det store spriket i lønnsveksten må få umiddelbare følger, mener Sykepleierforbundets leder.

- Vi ble presset til et oppgjør som la seg på anslaget. Det må selvfølgelig hentes inn igjen. Det er nytt lønnsoppgjør om kort tid. Her må også statsminister Erna Solberg på banen om frontfagsmodellen skal ha noen som helst legitimitet i framtida, fastslår Sverresdatter Larsen.

- Du er opprørt?

- Våre medlemmer opplever dette som uforståelig i lys av de belastningene de har stått i det siste året. Hvis det er noe pandemien har vist oss så er det at hele samfunnet er avhengig av å beholde bemanning og kompetanse i helsesektoren. Regjeringen og Erna Solberg har derfor et hovedansvar for å gjenopprette tilliten til den norske modellen og praktiseringen av frontfaget, sier forbundslederen.

- Blir provosert

Også Ragnhild Lied, leder av Unio - som blant annet blant annet organiserer utdanningsgruppene - er opprørt.

- Når ikke de som setter rammen for frontfaget følger opp ramma i praksis, men løper fra den, blir vi provosert. Det må føre til at våre medlemmer i offentlig sektor prioriteres i årets lønnsoppgjør, sier Lied.

BESKJEDENT: Grunnlønna økte i takt med generell lønnsøkning, fremholder Equinor-sjef Eldar Sætre og Telenor-topp Sigve Brekke. Betingelsene for DNB-direktør Kjerstin Braathen er ikke offentlig tigjengelig - ennå. Video: Endre Vellene og Lars Eivind Bones. Klipp: Ørjan Ryland. Foto: Lars Eivind Bones og Jørn H. Moen Vis mer

- Slik det ser ut nå har de ansatte i offentlig sektor vært lojale til den ekstremt nøysomme rammen, men det har ikke privat sektor, framholder Lied.

Normalt legger TBU-tallene inn et anslag for lokalt framforhandlet lønnsvekst i privat næringsliv, som kommer på toppen av den sentrale rammen og som offentlig sektor skal kunne forhandle innenfor. Det skjedde ikke i fjor - da stoppet rammen på det sentrale 1,7 prosent.

- Det var kanskje her det ble bom for dere i offentlig sektor i 2020?

- Solberg må sørge for at arbeidsgivere i offentlig sektor får det samme handlingsrommet som andre arbeidsgivere. I tillegg kan regjeringen gjennom øremerkede midler sørge for et beholde-, mobilisere- og rekrutteringstillegg som øremerkes de gruppene som helsetjenesten er helt avhengige av, sier Sverresdatter Larsen.

Vil bli overrasket

Fellesforbundets leder Jørn Eggum tar ikke kritikken fra Unio og Sykepleierforbundet. Han mener det er tvilsomt om det er tradisjonell, konkurranseutsatt industri endte på 2-tallet.

- TBU-tallene inneholder også farmasøytisk industri, som har jobba som hakka møkk under hele pandemien, og den inneholder nærings- og nytelsesmiddelindustrien, som har gjort det samme, sier Eggum.

Han har ikke oversikt per nå hvordan lønnsoppgjørene er fordelt, men vil tro det ligger et høyere snitt i de nevnte industriene.

- Når det gjelder industrioverenskomsten så vil det overraske meg stort om vi trekker opp. Jeg har vært tett på i hele høst og tilbakemeldingen har vært at man er opptatt av å sikre jobber og være forsiktig med lønnen. Når vi får se de endelige tallene, tror jeg vi får se at vi har vært lojale til rammene, sier Eggum til Børsen.

LO-toppen peker også på at det har vært mange oppsigelser i industrien, og at det fungerer sånn at de som kom sist inn, er de første som forsvinner ut.

- Det er de på de lavere satsene. Skal du måle gjennomsnittet fra et år til et annet så kan det ha skjedd et lønnsløft på grunn av strukturendringer, sier han.

På tross av at han ikke deler Sykepleierforbundets skepsis til frontfagsmodellen, har Eggum funnet ting å irritere seg over i tallene, han også.

- Det som bekymrer meg er at funksjonærene og lederne i industrien har fått 2,25 prosent. Det irriterer meg voldsomt. Vi har klart å være lojale, sier Eggum.

- Der vil jeg rope varsku. Det er feil vei å gå. Våre folk vil reagere, fastslår han.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer